Øyelege Tinn

Øyelege er en lege som har spesialisering innen øyesykdommer. Øyelegen skal ha kompetanse innen utredning, behandling og forebygging av sykdommer i øynene, øyelokk, tåreveiene, synsbanene og synssentrene i hjernen.

Vanlige tilstander som utredes og behandles av øyelege inkluderer:

• grønn stær
• grå stær
• tørre øyne
• rennende øyne
• hengende øyelokk
• skjeling
• diabetes retinopati

Øyelegen samarbeider tett med optiker, allmennlege, nevrolog og indremedisiner. Du kan henvises til øyelege fra allmennlege eller andre legespesialister og fra optiker. Dersom du oppsøker en privat øyelege, trenger du ikke nødvendigvis henvisning.

Under konsultasjon hos øyelege vil han eller hun benytte spesielle instrumenter og tester for å finne ut årsaken til plagene dine, eller for å avdekke eventuelle øyesykdommer i forbindelse med en rutineundersøkelse. Øyelegen kan behandle sykdommer i øyet og øyets omgivelser med medisiner (ofte i form av øyedråper) eller med avanserte behandlingsmetoder som injeksjoner, laserbehandling og mikrokirurgi.

Undersøkelse hos øyelege kan være nødvendig som følge av en rekke ulike årsaker. I noen tilfeller kan undersøkelsen primært utføres av optiker eller allmennlege i stede for øyelege. Dersom optiker avdekker tilstander som krever nærmere utredning eller behandling, vil han eller hun i så fall henvise deg videre til øyelege.

• Ved symptomer. Nyoppståtte symptomer som påvirker synet eller øynene bør utredes. I mange tilfeller bør denne utredningen foretas hos øyelege. Raskt innsettende symptomer som dobbeltsyn, uklart syn, synstap, lysskyhet eller smerter i øyet bør utredes straks.
• Som følge av økende alder. I likhet med andre organer i kroppen, oppstår det endringer som øker risikoen for sykdom i øyet etter som vi blir eldre. Tilstander som alderssyn, makuladegenerasjon, grå stær og grønn stær øker i forekomst med økende alder. Ofte kan tidlig diagnose være viktig for å forhindre videre synstap. Regelmessige undersøkelser etter 40 års alder, gjerne hvert år til hvert fjerde år avhengig av din risiko, kan bidra til at behandlingskrevende sykdommer oppdages tidlig.
• Som følge av risikofaktorer. Mange øyelidelser er arvelige. Et godt eksempel er grønn stær; dersom noen i nærmeste familie har grønn stær, er også du i risikosonen for å utvikle denne sykdommen. I så fall bør du gjerne foreta rutineundersøkelser hos øyelege tidligere og hyppigere enn andre. Et annet eksempel er diabetes. Dersom du har type 1 diabetes, bør du undersøkes av øyelege innen 5 år etter diagnosetidspunktet. Ved diabetes type 2, bør du undersøkes allerede når diagnosen stilles.
• Som rutineundersøkelse. Enkelte yrker krever regelmessige øyeundersøkelser av ansatte.

For å finne årsaken til synsendringene eller plagene dine, vil øyelegen benytte samtale og ulike spesialiserte undersøkelser og tester under konsultasjonen. Hvilke tester øyelegen vil benytte, vil kunne variere avhengig av hva øyelegen mener er årsaken til plagene dine.

De viktigste elementene ved konsultasjon hos øyelege inkluderer:

• Samtale
• Undersøkelser
• Behandling
• Eventuelt henvisning til tilleggsundersøkelser
• Eventuelt planlegging av operasjon
• Eventuelt henvisning til annen spesialist

I starten av konsultasjonen vil øyelegen vanligvis forsøke å kartlegge hvilke plager du har og hvordan de påvirker deg i hverdagen. Hensikten med denne samtalen, også kalt for sykehistorien, er å forsøke å komme nærmerre hva som kan være årsaken til plagene dine, og i hvor stor grad de påvirker deg.

Legen vil gjerne vite hvordan du opplever plagene, hvor lenge du har hatt dem, i hvilke situasjoner de oppstår og hvor mye de hemmer deg i hverdagen. Det kan derfor være lurt at du tenker gjennom hvordan du opplever symptomene dine før du kommer inn til legen, slik at du kan gi han eller henne best mulig informasjon under konsultasjonen.

Siden en rekke sykdommer kan påvirke synet og øynene, vil øyelegen også vite om du har andre sykdommer fra tidligere, spesielt om du har diabetes, høyt blodtrykk eller andre hjerte og karsykdommer. Øyelegen vil også vite om det er noen i din nærmeste familie som har øyesykdommer.

Dersom du er henvist til øyelegen fra allmennlege eller optiker, vil øyelegen gjerne benytte informasjonen i henvisningen til å danne seg et bilde av hva som er årsaken til plagene dine.

Øyelegen kan utføre en rekke spesialiserte og mer eller mindre avanserte undersøkelser, avhengig av hva han eller hun mener kan være årsaken til symptomene dine. De vanligste undersøkelsene hos øyelege inkluderer:

• Synstest. Ved en vanlig synstest vil øyelegen be deg leste fra en plakat på veggen. På plakaten finner du en rekke bokstaver som blir mindre og mindre jo lengre ned på plakaten du leser i fra. Hvor langt ned på plakaten du kan klare å lese bokstavene, forteller øyelegen hvor godt skarpsyn du har.
• Cover test. Cover test er en av de vanligste undersøkelsene øyelegen benytter til å finne ut hvor godt øynene dine fungerer sammen. Under cover test vil øyelegen be deg om å fokusere på et lite objekt på andre siden av rommet, mens han eller hun veksler mellom å dekke til høyre eller venstre øyet ditt. Undersøkelsen er spesielt egnet til å avdekke ulike former for skjeling (strabisme).
• Test av synsfeltet. Enkelte sykdommer, slik som grønn stær, rammer først og fremst sidesynet, mens skarpsynet ikke berøres. Ved å teste sidesynet kan øyelegen avsløre om du har såkalte blinde flekker i synsfeltet. Undersøkelsen utføres ved at du fokuserer på et punkt på en skjerm mens det dukker opp blinkende prikker forskjellige steder i sidesynet. Dersom du ikke oppdager de blinkende plikkene, er sidesynet skadet.
• Spaltelampe. En spaltelampe er et biokulær kikkert med forstørrelse og lyskilde som øyelegen benytter til å undersøke innsiden av øyet. Spesielt vil øyelegen benytte spaltelampen til å vurdere strukturene forrest i øyet som hornhinnen (cornea), konjunktiva, regnbuehinnen (iris) og linsen.
• Oftalmoskopi. Et oftalmoskop er et forstørrelsesglass med en lyskilde som øyelegen benytter til å vurdere spesielt den bakre delen av øyet ditt, det vil si netthinnen, synsnerven og blodårene bakerst i øyet. Oftalmoskopi utføres i de fleste tilfeller som en rutineundersøkelse hos øyelegen, men er spesielt viktig ved utredning og oppfølgning av sykdommer som kan påvirke øyebunnen slik som høyt blodtrykk og diabetes.
• Test for grønn stær. Grønn stær er en vanlig sykdom som har sterk sammenheng med forhøyet trykk i øyet. Tidlig diagnose er viktig for å hindre permanent skade på synsnerven. Den vanligste og mest nøyaktige testen for å måle øyetrykket er tonometri. Under tonometri måler øyelegen trykket i øyet ditt ved å plassere et tonometer på øyets overflate etter å ha dryppet øyet med lokalbedøvende øyedråper. Enkelte klinikker utfører også trykkmåling av øyet ved å blåse vindpust på øyet og registrere hvordan øyets overflate responderer.
• Utvidelse av pupillene. Den svarte sirkelen i midten av øyet, pupillen, fungerer som blenderen på et kamera ved å bestemme hvor mye lys som kommer inn i øyet. Ved konsultasjon hos øyelege, er det ikke uvanlig at øyelegen må benytte øyedråper som utvider pupillene, slik at han eller hun får sett strukturene inne i øyet tilstrekkelig godt. Det tar vanligvis flere timer før pupillene igjen fungerer normalt etter undersøkelsen, i mellomtiden vil synet ditt være nedsatt. Du kan derfor ikke alltid kjøre bil samme dag etter undersøkelse hos øyelege.

Andre undersøkelser hos øyelege

Avhengig av dine symptomer og plager, kan øyelegen utføre en rekke andre undersøkelelser som

• OCT - fotografering av netthinnen
• Angiografi - undersøkelse av blodårene på netthinnen
• Schirmers test - test av tårevæsken
• Test av fargesynet
• Ultralyd

Øyelegen kan behandle sykdommer og plager som rammer synet og øynene dine gjennom ulike metoder. Vanlige behandlinger hos øyelege inkluderer:

• Rutinekontroller. Mange sykdommer som rammer synet og øyet krever regelmessige kontroller hos øyelege. Hensikten med kontrollene er å overvåke tilstanden slik at øyelegen kan iverksette egnet behandling avhengig av sykdomsgraden og dine symptomer. Sykdommer som krever kontroll hos øyelege inkluderer blant annet makuladegenerasjon, diabetes retinopati og grønn stær.
• Synskorreksjon. Brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner kan korrigeres med linser og briller. Noen velger å benytte laseroperasjon eller linseoperasjon til å gi en permanent synskorreksjon og mer eller mindre brillefri hverdag.
• Øyedråper og medisiner. Mange sykdommer som rammer øyet behandles med øyedråper og eventuelt medisiner i tablettform. Vanlige sykdommer som krever behandling med øyedråper er grønn stær, allergi, tørrer øyne, rennende øyne og enkelte former for øyekatarr.
• Laserbehandling. Øyelegen benytter høyteknologiske behandlingsmetoder som blant anent inkluderer laserbehandling. Laserbehandling kan være aktuelt ved synskorrerksjon av brytningsfeil og for å fjerne karnydannelse ved makuladegenerasjon og diabetes retinopati.
• Operasjon av grå stær. Grå stær er en av de vanligste øyesykdommene som påvirker synet. Den eneste endelige behandlingen av grå stær er operasjon hvor øyelegen bytter ut den naturlige linsen med en kunstig linse.
• Operasjon av øyelokk. Øyelokkskirurgi kan være nødvendig dersom øvre øyelokket henger unormalt mye nedover og blokkerer for synet. Mange utfører også øyelokksoperasjoner av kosmetisk hensyn.
• Andre operasjoner. Øyelegen utfører en rekke kirurgiske inngrep, inkludert operasjon av skjeling, hornhinnetransplantasjon, vitrektomi, innsetting av tåreplugger og operasjon av tårekanalen.

Vanlige tilstander som utredes og behandles av øyelegen inkluderer:

• Grå stær
• Øyekatarr
• Skjeling
• Keratokonus
• Diabetes retinopati
• Grønn stær
• Rennende øyne
• Tørre øyne
• Rift i netthinnen
• Netthinneløsning
• Makuladegenerasjon
• Makulahull
• Chalazion
• Nærsynthet
• Langsynthet
• Skjeve hornhinner
• Blefaritt
• Blodpropp i øyet

Øyelegen har generell legeutdanning (6 år + 1,5 år med turnustjeneste) og i tillegg 5 års videreutdanning innen øyemedisin, hvorav minst 1,5 av de fem årene med videreutdanning gjennomføres på et universitetssykehus.

Øyelegen har inngående kjennskap om øyets normale funksjon og om sykdommer i selve øyet og i strukturene omkring øyet.

Øyelegen er spesialist i utredning og behandling av sykdommer i øynene, øyelokkene, tåreveiene, synsbanene og synssentrene, samt øyets omgivelser.