Lavt blodtrykk

Lavt blodtrykk (hypotensjon) er en tilstand når trykket i arteriene er unormalt lavt. Vanligvis gir ikke lavt blodtrykk noen særlige symptomer og plager, men dersom det blir unormalt lavt kan det føre til ustødighet, svimmelhet og besvimelse.

Blodtrykk måles ved hjelp av to ulike tall/verdier. Overtrykket (det høyeste tallet) er det systoliske blodtrykket, som måler trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen. Undertrykket (det laveste tallet) er det diastoliske blodtrykket. Dette måler trykket i pulsårene mellom hjerteslagene. Begge blodtrykkene måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

En generell klassifisering av blodtrykk er:

• Normalt blodtrykk er vanligvis mellom 90/60 mmHg og 120/80 mmHg
• Høyt blodtrykk er 140/90 mmHg eler høyere
• Lavt blodtrykk er 90/60 mmHg eller lavere

Personer som har et naturlig lavt blodtrykk opplever sjeldent symptomer, da dette er helt vanlig for dem. Derimot kan de med normalt eller høyt blodtrykk oppleve blodtrykksfall og få symptomer, da lavt blodtrykk kan føre til at hjernen og organene ikke får nok blod.

Symptomer på lavt blodtrykk kan være:

• ustødighet
• svimmelhet
• besvimelse
• kvalme
• uklart syn
• forvirring
• hjertebank
• følelse av svakhet

Om man tror man opplever en episode med blodtrykksfall bør man sette eller legge seg ned, ta det rolig og drikke vann. Episoden går ofte over i løpet av noen få minutter.

Blodtrykksfall kan oppstå i mange ulike situasjoner. Noen opplever at blodtrykket faller når de reiser seg opp raskt, spesielt hvis man har sittet lenge. Dette kalles da ortostatisk hypotensjon. Symptomene går vanligvis raskt over etter hvert som kroppen tilpasser seg den nye posisjonen. Ortostatisk hypotensjon er vanlig i eldre mennesker, og kan ofte føre til fall.

Enkelte opplever blodtrykksfall etter man har spist, dette kalles postprandial hypotensjon. Dette er mest vanlig i eldre, spesielt de som allerede har høyt blodtrykk, Parkinson eller diabetes mellitus. Årsaken til dette er at fordøyelsessystemet trenger mer blod etter et måltid, og dersom hjertet ikke klarer og øke hjerterytmen for å bedlikeholde blodtrykket, vil det føre til lavt blodtrykk.

Blodtrykksfall kan også oppstå dersom man har stått oppreist over lengre tid. Dette rammer oftest barn og unge.

Dersom man opplever symptomer på lavt blodtrykk ved jevne mellomrom, bør man oppsøke lege. Legen kan enkelt måle blodtrykket og eventuelt finne en underliggende årsak til problemene.

Om blodtrykksmålingen viser at blodtrykket er lavt, vil legen vurdere om ytre faktorer som stress, tidspunkt for målingen, fysisk aktivitet, temperatur og om du nylig har spist, kan være årsaken til det lave blodtrykket.

Dersom ingen av disse faktorene er årsaken til det lave blodtrykket, vil legen vurdere om det kan være en annen årsak.

Årsaken til lavt blodtrykk kan være mange faktorer, som for eksempel livsstil, legemidler eller en underliggende faktor. Det trenger nødvendigvis ikke å finnes en underliggende årsak til lavt blodtrykk. Lavt blodtrykk kan være et resultat av en sunn livsstil eller noe man har arvet fra foreldrene sine, men det kan være veldig plagsomt.

Vanligvis varierer blodtrykket gjennom dagen, avhengig av hva man gjør. Stress, kosthold og værforhold kan påvirke blodtrykket, og det er derfor viktig at man måler blodtrykket sitt i lignende situasjoner hver gang.

Vanlige årsaker til lavt blodtrykk

Alder og gener kan være en årsak til lavt blodtrykk. Forskning har vist at lavt blodtrykk kan være genetisk, og om man har foreldre som har lavt blodtrykk er det en mulighet for at det er arvelig. Blodtrykket øker vanligvis med alderen, men blodtrykksfall ved bevegelse og etter måltid er vanlig hos eldre.

Enkelte legemidler kan føre til lavt blodtrykk. Spesielt betablokkere, ACE hemmere, angiotensin II blokkere, alfablokkere og diuretika, som blir gitt i behandling for høyt blodtrykk, kan gi blodtrykksfall. Også enkelte antidepressiva kan gi blodtrykksfall.

Dehydrering er en vanlig årsak til lavt blodtrykk. Det kan oppstår når kroppen mister væske, enten gjennom svetting, oppkast eller diaré.

Underliggende årsaker til lavt blodtrykk

Noen underliggende tilstander og sykdommer kan føre til lavt blodtrykk, og eksempel på disse er:

• Anemi (blodmangel)
• Hjerte- og karsykdom, som for eksempel hjerteinfarkt
• Nevrologisk lidelse, som for eksempel Parkinson
• Hormonproblemer, som diabetes og Addisons sykdom
• Traume og sjokk
• Anafylakse (allergisk sjokk)

Behandling for lavt blodtrykk er som oftest kun nødvendig dersom det gir symptomer. Behandlingen består av generelle råd og behandling av en eventuell underliggende faktor.

Generelle råd for lavt blodtrykk:

• Å reise seg opp gradvis, spesielt om morgenen. Det kan også være nyttig å bevege eller strekke litt på kroppen før man reiser seg opp for å få i gang sirkulasjonen.
• Unngå å stå over lengre tid
• Støttestrømper kan hjelpe for å forebedre sirkulasjonen og øke blodtrykket. Bruk av støttestrømper bør diskuteres med lege først, da dette ikke passer for alle.
• Unngå koffein på kvelden og begrens alkoholinntak
• Spis mindre måltider ved jevnle mellomrom i stedet for store måltid noen få ganger om dagen. Dette kan hjelpe mot postprandial hypotensjon som oppstår etter måltider. Det kan også hjelpe å sitte eller legge seg ned en stund etter måltider.
• Drikke nok vann er viktig, da dehydrering er en vanlig årsak til lavt blodtrykk. Noen har også nytte av mer salt i kostholdet sitt, men dette bør avtales med lege først.

Dersom medisinene man bruker er årsaken til lavt blodtrykk, bør man ta opp dette med legen sin. Det er også svært viktig å få behandling for en eventuell underliggende årsak til det lave blodtrykket.

Lavt blodtrykk behandles sjeldent med medisiner, men dersom det er nødvendig er det vanlig å få medisiner som øker blodvolumet eller trekker sammen blodårene i kroppen.