Kul på halsen

Kul på halsen er en relativt vanlig tilstand, både hos barn, hos voksne og hos eldre personer. En nyoppstått kul på halsen kan skyldes mange ulike tilstander, de fleste av disse er godartede sykdommer eller tilstandre som ikke krever noe videre behandling.

En kul på halsen kan derimot også skyldes alvorlige tilstander slik som kreft, rask utredning hos lege er derfor viktig dersom du har oppdaget en ny kul på halsen uten en god forklaring på hva årsaken kan være.

De vanligste årsakene til nyoppdaget kul på halsen inkluderer:

• Hovne lymfeknuter
• Kul fra skjoldbruskkjertelen
• Kul fra spyttkjertelen
• Halscyste
• Talgkjertel

Under finner du mer om de vanligste årsakene.

Hovne lymfeknuter på halsen

En av de vanligste årsakene til kul på halsen er en forstørret eller hoven lymfeknute. Lymfeknuter er vevsknuter som inneholder immunceller. Funksjonen til lymfeknutene i kroppen er å bekjempe blant annet virus og bakterier. Lymfeknuter i kroppen kan vokse og bli større enn normalt ved:

• Infeksjon. Ved infeksjoner i halsregionen er det svært vanlig at flere av lymfeknutene på halsen blir større. Denne veksten er midlertidig, og skyldes at lymfeknutene deltar aktivt i bekjempelsen av infeksjonen. Spesielt er det vanlig at lymfeknutene blir forstørret hos små barn. Hovne lymfekjertler som følge av infeksjon kan syldes blant annet øreinfeksjon, bihulebetennelse, halsbetennelse, betennelse i tannrøttene eller andre infeksjoner slik som kyssesyken.
• Lymfekreft. Lymfekreft som Hodgins lymfom eller Non-Hodkins lymfom medfører at lymfeknutene vokser.
• Spredning fra annet kreft. Spredning fra kreft i andre organer slik som kreft i spyttkjertler, kreft i skjoldbruskkjertelen, lungekreft og andre kreftformer kan medføre forstørrede lymfeknuter på halsen.

Kul fra skjoldbruskkjertel

Skjoldbruskkjertelen (thyroidea) ligger på fremsiden av halsen, på hver side av strupehodet. Funksjonen til skjoldbruskkjertelen er å produsere stoffskiftehormoner i kroppen som er svært viktig i reguleringen av stoffskiftet.

Forstørret skjoldbruskkjertell skyldes i de fleste tilfeller godartede strumaknuter, men også kreft i skjoldbruskkjertelen og betennelse i skjoldbruskkjertelen kan forårsake en kul på halsen. Forstørrelse på skjoldbruskkjertelen diagnostiseres gjerne med ultralyd av skjoldbruskkjertelen.

Kul fra spyttkjertel

Det finnes fire store spyttkjerteler og mange små spyttkjertler i hode og hals området. De to største spyttkjertlene, glandula parotis eller ørespyttkjertlene, ligger baktil på hvert kinn. I tillegg ligger to store spyttkjertler under fremre del av underkjeven, disse kalles glandula submandibularis på fagspråket.

Forstørrede spyttkjertler kan skyldes en stein i spyttkjertlene som blokkerer passasje av spytt inn mot munnhulen. Spyttstein medfører både smerter og hevelse i spyttkjertelen. Symptomene er typisk mest uttalt i forbindelse med måltid, når spyttkjertelen skal skille ut spytt til munnen.

Det finnes en rekke svulster som kan utgå fra spyttkjertlene, de aller fleste av disse er godartede, men det finnes også ondartede spyttkjerteltumorer. Svulster i spyttkjertelen må derfor taes vevsprøve fra, for å stille en sikker diagnose.

Halscyste

Halscyster er væskefylte hulrom eller vannsekker som kan oppstå under huden på halsen. Disse halscystene er egentlig rester fra utviklingen i fosterlivet.

Diagnosen stilles gjerne enkelt på ultralydundersøkelse av halsen. Halscyster er ikke farlige og trenger ingen behandling dersom de ikke er plagsomme. Dersom halscysten gir deg plager kan den fjernes ved en liten operasjon.

Talgkjertel

En forstørret talgkjertel, også kalt atherom på fagspråket, er en ansamling av talg som kan oppstå dersom utførselsgangen til talgkjertelen tilstoppes. Talgkjertlene ligger i tilslutning til hårrøttene, like under hudoverflaten. Kuler som ligger like under hudoverflaten vil derfor ofte kunne vise seg å være en forstørret talgkjertel.

Diagnosen stilles enkelt med ultralydundersøkelse av halsen.

Dersom du oppdager en ny kul på halsen, eller en kul som vokser, bør du oppsøke lege straks for videre utredning og behandling. Selv om de fleste kuler på halsen skyldes ufarlige tilstander, er det viktig å utelukke mer alvorlige sykdommer slik som kreft.

Legen vil først ha en samtale med deg for å nærmere kartlegge hva kulen kan skyldes. Spesielt vil gjerne legen spørre deg om

• Kulen er øm eller smertefri
• Hvor lenge du har kjent kulen og om kulen har vokst siden du oppdaget den
• Om du har andre plager, slik som feber, halssmerter, redusert allmenntilstand, vektendring eller hoste
• Om du røyker og om hvordan alkoholforbruket ditt er

Legen vil så utføre en klinisk undersøkelse, både for å vurdere hvordan kulen kjennes ut, men også for å se nærmere på hele halsen din, munnhulen og svelget.

I mange tilfeller vil legen utføre tilleggsundersøkelser slik som blodprøver. Ved tvil om diagnosen, eller ved mistanke om alvorlig sykdom, vil du henvises til utredning hos øre nese hals spesialist (ØNH-spesialist) eller eventuelt til bildeundersøkelser (ultralyd hals, CT hals eller MR hals).

I mange tilfeller vil man ønske vevsprøve fra kulen. Vevsprøve kan taes enten under veiledning av ultralyd, eller uten ultralyd veiledning. Vevsprøven sendes inn til patolog som ser på vevet i mikroskop, i de fleste tilfeller kan man da stille en sikker diagnose.

Behandlingen av kul på halsen kommer helt an på hva den bakenforliggende årsaken er. De aller fleste kuler på halsen skyldes godartede tilstander, gjerne forstørrede lymfeknuter. En vanlig årsak, spesielt hos barn, er virusinfeksjoner som går over av seg selv. Dersom infeksjonen skyldes bakterier kan det være aktuelt med antibiotikabehandling.

Dersom kulen skyldes kreftsykdom kan det være aktuelt med operasjon og/eller strålebehandling og cellegift.