Kyssesyken

Når Epstein Barr virus infeksjonen forårsaker symptomer med feber, vondt i halsen og hovne lymfeknuter kalles det mononukleose. Når mononukleose oppstår i alderen 14-16 år hos piker og 16-18 år hos gutter kalles tilstanden for kyssesyken.

Kyssesyken er infeksjon som er forårsaket av et virus kalt Ebstein barr viruset (EBV). De vanligste symptomene ved kyssesyken er halssmerter og feber.

Smitte av kyssesyken skjer ved overføring av spytt, vanligst ved kyssing. Diagnosen stilles hos allmennlege på bakgrunn av sykehistorie og eventuelt med blodprøver og hurtigtest hos kalt monospot. De fleste komplikasjoner er uvanlige, men en sjelden gang kan det oppstå leverbetennelse (hepatitt) og miltskade.

Det finnes ingen kur for kyssesykdom, men sykdommen går over av seg selv og de fleste er friske nok for å være i arbeid etter 1-2 uker. For å unngå komplikasjoner bør man være forsiktig med alkohol, paracet og kontaktidrett inntil sykdommen er gått over.

Så mange som omtrent halvparten av befolkningen har gjennomgått infeksjon med EBV som barn. Det er også vanlig å bli smittet i ungdomsårene. Ikke alle utvikler de klassiske symptomene på kyssesyken som feber og halssmerter, ca. 25 til 70% av de som smittes blir syke.

Kyssesyken skyldes infeksjon med Epstein barr viruset (EBV). Smitte av Epstein Barr viruset skjer ved overføring av spytt. Smitte skjer vanligst ved kyssing eller at man deler samme vannflaske, men man kan i noen tillfeller bli smittet ved hoste eller nysing.

Høy feber, vondt i halsen og hovne lymfeknuter på halsen er de viktigste symptomene ved kyssesyken. Etter smitte med Epstein Barr viruset tar det ca 4-8 uker før man utvikler symptomer på kyssesyken. Man opplever gjerne først generell sykdomsfølelse, slapphet og feber som varer 1-2 uker. Mange får forstørrete lymfeknuter, ca halvparten av pasientene får forstørret milt, og en tredjedel får forstørret lever. Ca 5 % får et hudutslett som kan forveksles med penicillin allergi (antibiotika allergi).

Vanlige og mindre vanlige symptomer ved kyssesyken

• Nedsatt allmenntilstand
• Feber
• Hovne lymfeknuter (spesielt hovne lymfeknuter på halsen)
• Halssmerter
• Utslett
• Forstørret milt
• Forstørret lever
• Leverbetennelse (hepatitt)

Kyssesyken går vanligvis over av seg selv etter 2-4 uker hos de fleste som rammes. Hos noen, spesielt hos ungdommer, kan det derimot ta 2-3 måneder før man er fullt ut restituert.

Mild leverbetennelse (hepatitt) er en vanlig komplikasjon, man bør derfor være forsiktig med alkohol og paracet under sykdomsforløpet.

De fleste alvorlige komplikasjoner ved kyssesyken er uvanlige. Blodrelaterte komplikasjoner som autoimmun hemolytisk anemi kan oppstå samt pustebesvær, spisevegring og dehydrering. Milt og leverruptur er en fryktede komplikasjoner, og det er derfor viktig å avstå fra kontaktsport en periode etter kyssesyken. Varige leverskader og nevrologiske symptomer kan også ses i sjeldne tilfeller.

De fleste søker lege på grunn av halsmerter, slapphet og feber. Ved langvarig spisevegring (pga smerter) kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus for å få i seg tilstrekkelig med væske.

Diagnosen kyssesyken stilles hos allmennlege på bakgrunn av kliniske symptomer og sykehistorie. I tillegg kan allmennlegen ta blodprøver eller hurtigtest (monospot) for sikrere diagnose.

Ved samtidig streptokokk infeksjon (hos ca 1% av pasientene) kan fastlegen ta test for streptokokker.

Det finnes ingen kur for kyssesyken. Ved samtidig streptokokkinfeksjon (bakteriell infeksjon gis antibiotika. Ved spisevegring kan inleggelse på sykehus vare nødvendig, først og fremst for å unngå dehydrering.

Ja, gjennom og unngå å kysse eller drikke av samme flaske fra personer som er bærere av viruset.