Hepatitt B

Ca en av tre som smittes med hepatitt B viruset vil ikke oppleve noen form for symptomer eller plager overhodet og kroppens immunforsvar vil ta knekken på viruset i løpet av noen måneder.

Ca en av tre som smittes vil etter en til tre måneder utvikle typiske symptomer på smitte som:

• Influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelverk og nedsatt allmenntilstand
• Diare
• Magesmerter
• Nedsatt apetitt
• Noen utvikler også gulsott

Hos noen vil dette sykdomsforløpet gå over og viruset forsvinne fra kroppen. Nos enkelte vil derimot sykdommen utvikle seg til en kronisk infeksjon uten at man blir kvitt viruset fra kroppen.

Hepatitt B viruset finnes i blod og kroppsvæsker som sæd, vaginal slimhinne og slimhinne i endetarmen hos personer som er smittet. Viruset kan smitte ved

• Ubeskyttet sex, inkludert vaginalt samleie, analt samleie og oral sex.
• Brukte sprøytespisser og annet ustyr som brukes til å sette narkotiske stoffer
• Det kan forekomme smitte ved tatovering eller piercing dersom utstyret som ikke brukes er tilstrekkelig rengjort
• Ved å dele tannbørste eller barberblad
• Viruset kan smitte fra mor til barn under fødselen eller i forbindelse med amming

Dersom du har vært i en situasjon hvor du kan ha blitt utsatt for hepatitt B viruset, bør du teste deg straks. Dette er spesielt viktig etter som det finnes nødbehandling med hepatitt B antistoffer som kan hindre at du blir smittet. Denne behandlingen bør derimot iverksettes så raskt som mulig etter smittetidspunktet, helst innen 48 timer etter smittetidspunktet og uansett før det er gått 7 dager.

Spesielt bør du teste deg dersom:

• du har symptomer på hepatitt B
• du har kjøpt eller solgt sex
• du er mann og har hatt sex med andre menn
• du setter narkotiske stoffer med sprøyte
• du har hatt sex med noen utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika
• du har bodd i Afrika, Sør-Amerika eller Asia

Hepatitt-testen gjøres med blodprøve. Det kan gå helt inntil et halvt år fra smittetidspunktet før en blodprøve slår ut i noen tilfeller, man må derfor uansett ta en prøve seks måneder etter smittetidspunktet for å være sikker på at man ikke er blitt smittet.

Behandling av hepatitt B avhenger om behandlingen gis umiddelbart etter smitte eller ved kronisk infeksjon.

Nødbehandling av hepatitt B

Nødbehandling kan gis dersom du har vært utsatt for en situasjon hvor du kan ha blitt smittet med hepatitt B. Behandlingen bør iverksettes så raskt som mulig etter smitten. En slik behandling reduserer risikoen for at du blir smittet.

Behandling av kronisk infeksjon

Dersom du har kronisk hepatitt B infeksjon og påvirkning av leveren som ved skrumplever, vil du få behandling som demper viruset. Slik behandling kalles antiviral behandling og den hindrer virusproduksjonen i kroppen. Denne behandlingen klarer ikke å fjerne alle virus i fra kroppen, men må taes livet ut for å unngå komplikasjoner som skrumplever og leversvikt.

De viktigste komplikasjonene til hepatitt B infeksjon er skrumplever, leverkreft og leverbetennelse

Skrumplever

Skrumplever eller lever cirrhose rammer ca en av fem som har kronisk hepatitt B. Skrumplever utvikler seg gjerne flere år etter smittetidspunktetj.

Symptomene ved skrumplever er

• Nedsatt allmenntilstand
• Dårlig apetitt
• Vektnedgang
• Slapphet og tretthet
• Hudkløe
• Oppblåst mage og hevelse i anklene

Ved uttalt skrumplever kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge i dag er som følge av infeksjon med hepatitt C viruset.

Leverkreft

Leverkreft eller HCC (Hepato Cellulært Carcinom) ses først og fremst hos dem som har kronisk infeksjon og samtidig skrumplever. I denne gruppen er det ca en av 20 som utvikler leverkreft per år.

Symptomene ved leverkreft oppstår gjerne ikke tidlig i forløpet, men er typisk ufrivillig vektnedgang, nedsatt allmenntilstand og gul hud.

Ved påvist leverkreft må behandles blant annet enten ved å fjerne svulsten kirurgisk, foreta levertransplantasjon.

Alvorlig leverbetennelse

Alvorlig leverbetennelse eller hepatitt kan i sjeldne tilfeller oppstå hos de som smittes av hepatitt B. Ved alvorlig hepatitt angriper immunforsvaret leveren og gir uttalt leverskade.

Personer med økt risiko for å blit smittet av hepatitt B, som helsepersonell, får tilbud om vaksine. Vaksinen gis i tre doser over et halvt år og gir 90 % beskyttelse mot infeksjon.

For mer informasjon om vaksiner se her!