Amming

Fullamming innebærer at barnet kun får i seg morsmelk, i tillegg til et tilskudd av vitamin D fra 4 ukers alder. D-vitamintilskuddet kan barnet få for eksempel fra tran.

Brystmelken er den beste maten for barnet de første 6 månedene, og man anbefaler at barnet fullammes denne perioden dersom det er mulig.

Melken i mors bryst er skreddersydd for det nyfødte barnet. Under finner du flere fordeler barnet har av å amme.

• Melken er alltid fersk, passe varm og har riktig sammensetning med tanke på næringsinnhold og andre stoffer som barnet har behov for.
• Den første melken som barnet får, råmelken, er spelt rik på beskyttende immunstoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. Selv om råmelken har aller mest immunstoffer, finnes det faktisk betydelig mengde beskyttende immunfstoffer i morsmelken gjennom hele dieperioden. Den beskyttende effekten vedvarer trolig også senere i livet.
• Morsmelken stimulerer modningsprosessen i tarmen, og er med på å motvirke at barnet rammes av forstoppelse.
• Det er mulig at barn som ammes har redusert risiko for utvikling av allergi og eksem senere i livet.
• God kontakt mellom mor og barn, mor-barn-kontakt, er viktig både for moren og spedbarnet. Denne kontakten er absolutt ikke avhengig av at barnet ammer på vanlig måte, men gjennom amming vil mor og barn få masse hudkontakt mange ganger hver dag, uten at mor trenger å fokusere på dette.

I tillegg til at morsmelken er den beste maten for ditt nyfødte barn, gir amming også deg som mor en rekke fordeler, både av praktisk karakte, helsemessig og økonomisk.

• Dersom du ammer barnet vil du alltid ha fersk mat fri for uønskede bakterier klar til barnet ditt, både dag og natt. Det er ikke behov for oppvarming av melk eller vann, og det er ikke nødvendig å vaske flasker eller kopper.
• Morsmelk er billigere å produsere enn utgiftene ved morsmelkerstatning
• Når du ammer vil du raskere kunne gå ned i vekt etter fødselen, på en naturlig måte.
• Når du ammer vil dette hjelpe livmoren din med å trekke seg sammen slik at den kan komme tilbake til den normale størrelsen den hadde før svangerskapet.
• Perioden du er gravid og den tiden du ammer, reduserer risikoen for å utvikle brystkreft senere i livet.

Det er ikke uvanlig at man opplever problemer knyttet til amming, spesielt i startfasen. I de aller fleste tilfeller vil disse problemene rette seg etter hvert. Dersom man ikke produserer nok melk eller ammingen av andre årsaker ikke helt fungerer, finnes det heldigvis mange gode alternativer.

Dersom man tidligere har hatt problemer med amming, eller opplever problemer med å få ammingen til å fungere, er det viktig å ta kontakt med jordmødre eller ammehjelpere på sykehuset, helsesøster eller få ammehjelp hos jordmor etter at du er kommet hjem. Det finnes også muligheter for gratis veiledning via Ammehjelpen.

Før fødselen kan mange ha nytte av ammekurs hos jordmor for å forebygge mot vansker i forbindelse med amming

God stilling ved amming

Det er svært viktig å finne en god stilling når man skal amme, der både du og barnet slapper av. Det er ikke meningen at man skal være anspendt i skuldre eller annen muskulatur, du skal kunne slappe under hele seansen. Puter, enten sofaputer eller egne "ammeputer" kan være til god hjelp for å finne den beste og mest avslappende stillingen.

Noen liker å sitte mans man ammer, dette gir gjerne den beste oversikten over brystet og barnet. Dersom du har smerter i magen eller bekkenet kan det derimot være best å ligge mens du ammer. Spesielt når barnet skal die det øverste brystet når man ligger på siden, kan det være lurt å barnet ligge på en hard pute i passelig høyde.

Det er viktig at barnet får god tilgang til brystvorten og ligger avslappet inntil denne. Dersom barnet må "klamre seg fast" til brystvorten er det fort gjort at det suger eller biter seg fast i brystvorten, og dette kan fort føre til ømme brystvorter.

Legge barnet best mulig til brystvorten

Det er viktig at barnet får mest mulig "korrekt" tilgang til brystvorten. Dersom du berører leppene til barnet mot brystvorten vil barnet automatisk åpne munnen. Når munnen er skikkelig åpen kan du sette barnet inntil brystvorten. Noen må klemme eller forme brystet slik at det passer best mulig til barnet sin munn, spesielt dersom brystet er fullt eller stint av melk.

Legg brystet til barnet, ikke barnet til brystet.

Det er veldig viktig at brystet legges inntil barnet slik at barnet slipper å suge seg fast i brystvorten. Dersom barnet suger seg fast til brystvorten vil det raskt kunne oppstå såre brystvorter.

Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet suger "feil". Spesielt dersom barnet må "suge seg fast" til brystet kan det gå brutalt ut over brystvorten, og man vil raskt kunne få såre og til og med blødende brystvorter.

I slike tilfeller er det selvsagt viktig at barnet suger riktig og har god tilgang på brystet slik at det ikke biter seg fast. Det kan ofte være en fordel å la barnet begynne på "det friske" brystet slik at det er mindre ivrig når det begynner på den såre brystvorten. Det er også da lettere for barnet å drive ut melken når det etter hvert begynner på den vonde siden.

Hygiene er viktig ved såre brystvorter, det kan være lurt å bruke myke innlegg som vaskes godt ved misnt 60 grader.

Lufttørking av brystvortene etter amming kan ha god effekt da morsmelken inneholder mange stoffer som er bra ikke bare for barnet, men også for brystvorten.

Barnet vil i de aller fleste tilfeller selv gi beskjed når det trenger mer mat. De første tegnene på dette er gjerne at barnet sikler mer, smatter, beveger hendene mot munnen og smatter. Etter hvert vil barnet gjerne begynne å gråte dersom det blir tilstrekkelig sulten, men gråt er ikke det første tegnet.

Dersom barnet gråter lenge eller blir opprørt eller sint, må man gjerne roe barnet ned før det vil ta brystet.

Noen barn vil ikke gi noen klare tegn på når det trenger mat, da er det best å gi dem melk ca hver tredje time den første tiden.

Jo mer barnet dier, jo mer melk produserer brystene, melkeproduksjonen er en slags autoregulering hvor tilbudet justeres automatisk etter etterspørsellen.

Dersom du er borte fra barnet kan det derfor være lurt å pumpe deg på det tidspunktet du ellers ville ha ammet barnet, slik at produksjonen ikke går ned.

Etter som barnet vokser og trenger mer melk skal melkeproduksjonen øke. Dette skjer først og fremst ved at du ammer barnet hyppigere et par dager. Hyppigere amming i 1-2 dager gir økt melkeproduksjon. Disse økedøgnene kan komme brått og resulterer i økt melkeproduksjon som har tilpasset seg til barnets økende apetitt.

Dersom melkeproduksjonen er større enn det barnet spiser vil brystet "fylle seg" av melk og man opplever brystspreng. Ved brystspreng blir brystet ømt og hovent. I tillegg blir brystet noe vanskeligere å spise fra for barnet, fordi det er mer hovent.

Det kan hjelpe å håndpumpe eller tømme brystet delvis med manuell pumpe. Dersom barnet ikke spiser all melken som blir produsert vil derimot etter hvert melkeproduksjonen avta naturlig.

Enkelte kvinner opplever at noen melkeganger tetter seg ved amming. Dette merker man først som litt ømme klumper eller kuler i brystet. Når de tette melkegangene ikke får tømt seg skikkelig, oppstår økt trykk og litt betennelse i brystvevet omkring melkegangene, noe som kan gi litt smerter og ubehag. Dette er ikke en infeksjon med bakterier, men en reaksjon på de tilstoppede melkegangene.

Tette melkeganger er relativt vanlig. Dersom man opplever dette kan det være lurt å forebygge for å bli kvitt problemet. Dette gjør man ved å holde brystet varmt. Det kan være lurt å unngå nedkjøling fra fryser eller nedkjøling utendørs, og man kan gjerne holde brystet varmt ved hjelp av innlegg av for eksempel av bomull.

Det aller viktigste dersom man opplever tette melkeganger er derimot å la barnet drive ut melken ved å amme barnet ofte. Man kan også gjerne forsiktig massere de ømme klumpene under ammingen for å forsøke å drive melken ut.

Brystbetennelse skyldes i de fleste tilfeller tette melkeganger, også kalt tilstoppede melkeganger. Dersom de tette melkegangene ikke løser seg opp kan de gi økt risiko for at det vokser opp bakterier i de tilstoppede gangene, det opstår derved en infeksjon.

Symptomene ved brystbetennelse er mye likt de man opplever ved tette melkeganger, men man får i tillegg gjerne feber og økende rødme og hevelse i brystet. Dersom man ikke blir kvitt disse symptomene i løpet av ett døgn, eller dersom man blir verre, er det lurt å kontakte lege for å eventuelt starte behandling med antibiotika.