Nærsynt

Hovedsymptomet dersom du er nærsynt er at du har problemer med å se ting på avstand klart.

Andre symptomer på nærsynthet er

• Noen utvikler hodepine siden de anstrenger seg når de skal forsøke å se ting på lengre avstand
• At man blir trøtt eller sliten etter arbeid hvor man må se på ting som er lengre unna, typisk kan man oppleve dette dersom man sitter på skolen og skal følge med på det som skjer på tavlen
• Andre merker at de er nærsynt ved at de må sitte nærme tven

Hovedproblemet når man er nærsynt er at øyet bryter eller samler lysstrålene for mye slik at de samler seg i et punkt foran netthinnen i steden for å samle seg på selve netthinnen. Når man ser på ting som er lengre unna, trenger ikke lysstrålene brytes eller samles i veldig stor grad for, personer som er nærsynte klarer ikke å bryte lysstrålene tilstrekkelig lite og lysstrålene samles derfor foran netthinnen og man ser uskarpt på langt hold.

Den viktigste årsaken til nærsynthet er at øyeeple er for langt. Når øyeeplet er for langt resulterer dette i at lysstrålene samles foran netthinnen og man ser derfor uskarpt på lengre avstand.

Diagnosen nærsynthet stilles enkelt ved en vanlig synstest.

Ved synstesten skal du se på en tavle med bokstaver i ulik størrelse. Man tester så synet ditt samtidig som man legger på linser som bryter lyset i større eller mindre grad og regisrerer ved hvilken tilleggsbrytning du ser best.

For at en som er nærsynt skal se optimalt må man legge på linser foran øyet som hjelper å spre lysstrålene før de kommer frem til hornhinnen. Nærsynthet regnes på fagspråket i dioptre (D), med negativt fortegn, for eksempel - 1,5 D. Nærsynthet heter på fagspråket myopia.

Det finnes flere behandlingsformer for nærsynthet. Den vanligste behandlingen er bruk av enten briller eller kontaktlinser. Andre behandlingsformer er laseroperasjon av øyet og ulike typer linseoperasjoner.

Briller

Briller er en enkel metode for å behandle nærsynthet. I brillene ligger det linser som sprer lysstrålene i passelig grad for å korrigere din grad av nærsynthet.

Brillene gjør slik at lysstrålene kan samle seg i ett punkt på netthinnen slik at du kan se klart, også på langt hold.

Kontaktlinser

Kontaktlinser fungerer på mange måter slik som briller, ved å tilføre en linse som hjelper øyet å spre lysstrålene, slik at de samles i ett punkt på netthinnen. Ved hjelp av kontaktlinsene kan du da se klart, også på langt hold.

Fordelene med kontaktlinser fremfor briller er at de sitter enklere på øyet, er nærmest usynlig og mer anvendelig enn briller i mange situasjoner.

Det finnes ulike typer kontaktlinser, noen må byttes hver dag, mens andre desifiseres etter en dags bruk og kan brukes på nytt dagen etter.

Laseroperasjon

Ved laseroperasjoner endrer øyelegen overflaten på hornhinnen din ved hjelp av laser og korrigerer slik for nærsynthet. Dersom du har skjeve hornhinner kan man korrigere for dette i samme prosedyre.

Den mest brukte laserbehandlingen i dag er såkalt LASIK og iLASIK behandling (dypre behandling). Den nest mest brukte behandlingen er PRK (overflatebehandling). Hvilken type behandling som er best for deg kan du diskutere med øyelegen.

Linseoperasjoner og implantater

Dersom du har svært uttalt nærsynthet, og ved enkelte andre tilstander kan du ikke gjennomgå laseroperasjon. I slike tilfeller må man benytte seg av andre behandlinger som briller eller kontaktlinser, eller behandling med ulike typer linseoperasjoner.

Ved linseoperasjoner kan øyelegen enten bytte ut den naturlige linsen i øyet med en ny, kunstig linse som bryter lyset oprimalt og slik korrigerer nærsyntheten. Denne behandlingen kalles RLE eller linsebytte.

Et annet behandlingsalternativ er ICL, hvor øyelegen i stede for å bytte ut den naturlige linsen setter inn en kunstig linse foran den naturlige linsen, for å optimalisere brytningen og korrigere synsfeilen.

Et tredje behandlingsalternativ er å legge inn en slags tynn skive i selve hornhinnen som hjelper øyet å bryte lyset oprimalt for deg og slik korrigere synsfeilen din. Denne prosedyren kalles KAMRA inlay.

De fleste som behandles med laseroperasjon eller ulike varianter av linseoperasjoner eller implantater er fornøyde med behandlingen. Mange blir "brillefrie", det vil si at de kan se godt både på nært og langt hold, uten bruk av briller eller linser.

Enkelte må fremdeles bruke briller eller linser ved enkelte gjøremål eller aktiviteter, for optimalt syn.

Ulempen ved inngrep som laseroperasjoner og linseoperasjoner er risikoen for komplikasjoner som alltid er forbundet med invasive inngrep. Risikoen er derimot generelt lav som følge av stadig bedre behandlingsmetoder.