Type 1 diabetes

Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom som fører til at blodsukkeret blir for høyt. Type 1 diabetes oppstår når kroppen angriper cellene i bukspyttkjertelen. Dermed klarer ikke buksputtkjertelen å produsere hormonet insulin, som normalt regulerer og senker blodsukkeret.

Sykdommen debuterer ofte med et akutt høyt blodsukker, spesielt hos barn, men utviklingen av sykdommen kan ha pågått over lengre tid. Hos voksne kommer ofte symptomene mer snikende. Uttalte symptomer på diabetes er tørste og økt vannlating. Det er også vanlig å ha nedsatt allmenntilstand og vekttap.

Diabetes er en alvorlig sykdom som må behandles livet ut. Det er derfor viktig at man starter behandling så tidlig som mulig. Behandlingen består av insulin. Målet med behandling er å bedre livskvalitet og symptomer og unngå komplikasjoner som kan oppstå med diabetes.

Type 1 diabetes kan debutere i alle aldre, men vanligvis debuterer sykdommen før 40 års alderen.

Symptomer på type 1 diabetes kan utvikles raskt, faktisk over noen få dager til uker. Spesielt kan tilstanden utvikles raskt hos ungdom og barn. Type 1 diabetes kan oppstå i alle aldre, men som regel debuterer sykdommen før 40 års alderen.

Hovedsymptomene på type 1 diabetes er økt tørste og økt vannlatning. Dette skyldes at det høye blodsukkeret medfører at du taper mye væske fra nyrene. Dersom tilstanden vedvarer kan du også oppleve tretthet, vekttap og muskelsvinn. I noen tilfeller kan du oppleve uklart syn, dette skyldes blodsukkerets påvirkning på øyelinsen.

Det er svært viktig at diabetes type 1 blir diagnostisert så raskt som mulig. Dersom blodsukkeret får stige over tid kan det oppstå såkalt diabetisk ketoacidose.

Ved mistanke om diabetes kan en urinprøve testes for glukose. Urinen skal vanligvis ikke innholde glukose, og dersom man finner spor av glukose, kan det være et tegn på diabetes.

Dersom urinprøven inneholder glukose, vil legen ofte ta en blodprøve som kalles HbA1c (glysert hemoglobin). En HbA1c test viser langtidsblodsukkeret ditt i løpet av de siste 10 ukene. Blodprøven kan brukes til å diagnostisere diabetes, men benyttes også spesielt for å se hvordan blodsukkeret ditt har vært den siste tiden og slik hvor godt behandlingen din fungerer. Det er også vanlig å måle fastende blodsukker ved hjelp av en vanlig glukosetest.

Årsaken til type 1 diabetes er at kroppen angriper bukspyttkjertelenen og fører til at den ikke klarer og produsere insulin. Behandlingen retter seg derfor mot å tilføre insulin for å holde blodsukkeret normalt.

Insulinbehandling finnes i ulike preparater. Insulin kan være korttidsvirkene i opptil 8 timer, langtidsvirkende som varer hele dagen, eller hurtigvirkende som kun varer i kort tid. Behandlingen av type 1 diabetes består ofte av en kombinasjon av disse ulike insulinpreparatene.

Insulin gis i sprøyteform eller via insulinpumpe. Se vår artikkel Diabetes for mer informasjon om insulin injeksjoner og insulinpumpe.

Ukontrollert blodsukker

Ved lavt blodsukker (hypoglykemi) er behandlingen rask tilførsel av sukkerholdig mat eller drikke, eventuelt en injeksjon med glukagon dersom man ikke får blodsukkeret under kontroll.

Ved høyt blodsukker (hyperglykemi) må man tilpasse dietten sin og regulere dosen av insulin for å gjennopprette normalt blodsukker. Dersom man ikke klarer å kontrollere blodsukkeret og utvikler diabetisk ketoacidose kreves det øyeblikkelig hjelp på sykehus. Man vil da få tilført insulin intravenøst og eventuelt ekstra væske om man er dehydrert.

Selvom diabetes er en kronisk og livslang sykdom, kan de fleste ha et normalt og friskt liv. Diabetikere bør gå til legen jevnlig, minst én gang i året, for undersøke om sykdommen er godt kontrollert. Dette gjøres ved blant annet blodprøven, HbA1c, som viser blodsukkeret de siste 8-12 ukene.

Et kontrollert blodsukker kan opprettholdes ved riktige doser insulin og noen viktige livsstilsendringer:

• Et sunt og balansert kosthold
• Fysisk aktivitet
• Unngå røyking
• Begrens alkoholinntak
• Vaksinering mot influensa og pneumokokker (lungebetennelse)
• Sjekke øyer og føtter jevnlig