Koronar angiografi Sauda

Angiografi er en røntgenundersøkelse som benyttes til å fremstille blodårer i kroppen. Blodårene fremstilles på røntgenskjermen ved at man sprøyter kontrastmiddel inn i blodårene.

Koronar angiografi er en angiografiundersøkelse hvor man fremstiller kransarteriene, det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Koronar angiografi er den mest nøyaktige undersøkelsen i dag for å påvise tette og trange blodårer til hjertet.

Undersøkelsen benyttes dersom man har tilstrekkelig grunn til å mistenke at en eller flere av kransarteriene til hjertet er blitt trange eller helt tette. De vanligste grunnene til å gjennomføre undersøkelsen er dersom du

• har fått påvist angina, det vil si brystsmerter som antas å skylde trange blodårer til hjertet
• har uavklarte brystsmerter, det vil si smerter i brystet som legen er usikker på årsaken til
• har fått påvist unormale funn under arbeids-EKG som gjør at legen ønsker en ytterligere undersøkelse for å utelukke at du har trange blodårer til hjertet

I tillegg benyttes koronar angiografi i økende grad som ledd i utredningen og behandlingen ved akutt hjerteinfarkt.

Koronar angiografi utføres mens du er våken. Du ligger på et flatt bord og får gjerne noe beroligende medisiner via en sprøyte i hånden.

Hjertelegen (kardiologen) vil så stikke inn et tynt kateter (et tynt rør) inn i arterien din enten i lysken eller i håndleddet, men først får du lokalbedøvelse i dette området.

Gjennom innstikkstedet i håndleddet eller lysken fører så legen det tynne kateteret videre gjennom blodåren og opp til hjertet. På plass ved kransarteriene vil legen sprøyte inn kontrast for å kunne bedømme om kransarteriene er trange eller tette. Bildene tolkes fortløpende av legen som leser bildene live på en tv-skjerm.

Selve undersøkelsen tar vanligvis bare ca 30 minutter - 1 time. I noen tilfeller, dersom legen påviser innsnevringer på en eller flere områder i kransarteriene dine, kan det være at man ønsker å samtidig gjennomføre en utblokking (PCI) av blodåren. I så fall er det vanlig at inngrepet varer ca 1-2 timer lengre.

For å unngå at det skal oppstå blødning i blodåren hvor legen har stukket inn kateteret, det vil si i lysken eller i håndleddet, vil du få en trykkbandasje i dette området noen timer etter inngrepet. Hvor lenge du må ha på bandasjen og hvor lenge du må holde sengen, er blant annet avhengig av hvor innstikket er.

Ved innstikk i håndleddet er det vanlig at du må ha på bandasje i 1-3 timer og holde sengen i ca 1 time. Ved innstikk i lysken er det derimot vanlig å ha på trykkbandasje i 3-4 timer og å holde sengen i ca 5-6 timer.

Koronar angiografi innebærer lav risiko for alvorlige komplikasjoner, men ingen inngrep er helt uten risiko. Blant komplikasjonene som kan forekomme er

• blødning
• allergisk reaksjon på kontrastmiddelet som benyttes
• hjerneslag
• hjerteinfarkt

Risikoen for alvorlige komplikasjoner er derimot lav, ca 0,5 %.

Koronar angiografi er den sikreste undersøkelsen for å påvise eller utelukke trange eller tette kransarterier.

CT hjerte er en CT-undersøkelse som fremstiller hjertemuskulaturen og spesielt blodårene til hjertet (kransarteriene). Dersom CT-undersøkelsen er helt normal, det vil si at man ikke finner noen åreforkalkninger eller innsnevringer overhodet, er risikoen for at du har trange kransarterier veldig lav. Dersom hjertelegen i utgangspunktet har lav mistanke om at du har trange kransarterier er derfor CT av hjertet et godt alternativ til koronar angiografi. En normal CT undersøkelse vil i så fall i praksis utelukke at du har trange kransarterier. I tillegg er risikoen ved CT undersøkelsen lavere enn ved angiografiundersøkelsen.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

• forekomst av koronar hjertesykdom i familien
• røyking
• stress i hverdagen
• overvekt
• diabetes
• lite mosjon
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.