CT hjerte

CT hjerte undersøker blodårene som forsyner hjertet, også kalt kransarteriene eller coronararterier. Dersom undersøkelsen viser helt normale og åpne kransarterier er risikoen for hjerteinfarkt de neste årene svært lav. I så fall trenger du gjerne heller ingen spesiell forebyggende behandling.

CT hjerte gjøres med kontrast (intravenøs kontrast) for å få best mulig fremstilling av kransarteriene (de små blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod). Undersøkelsen gjøres for å se etter kalk og fettavleiringe (plaque), og for å påvise eventuelle trange partier i disse blodårene.

Normal CT hjerte undersøkelse betyr at du har lav risiko for hjerteinfarkt

Den kanskje viktigste egenskapen til undersøkelsen er at dersom den viser helt normale kransarterier er risikoen for at det skal finnes trange blodårer som forsyner hjertet svært lav, den har altså høy negativ predikativ verdi.

plaquene som oppstår i blodårene kan være rike på kalk eller rike på fett og kolesterol. Ved mye kalk i plaqueene kan det være vanskelig for legen å estimere nøyaktig hvor trangt et parti av blodårene er, siden kalket forstyrret CT bildene litt. plaque uten kalk forstyrret derimot ikke bildene, så områder i blodårene som gjøres trangere av slike plaque kan vurderes nøyaktig med tanke på tranghetsgrad (stenosegrad).

Ved betydelige åreforkalkninger i kransarteriene kan det derimot være vanskelig å si sikkert om blodårene er trange eller om åreforkalkningene ikke er store nok til å påvirke sirkulasjonen, i så fall bør man gå videre med vanlig angiografi undersøkelse.

Samtidig som man får vurdert kransarteriene vil man ved CT hjerte også kunne vurdere de andre blodårene i thorax (brysthulen) som aorta og til dels lungearteriene. I tillegg vurderer legen selve hjertemuskelen og klaffene til en viss grad.

Den største nytten av CT hjerte er hos pasienter hvor risiko for hjerte og karsykdom er lav eller middels lav, da man i slike tilfeller dersom CT undersøkelsen er normal kan være trygg på at du ikke er i risikosonen for å rammes av hjerte og karsykdom.

Ved stor mistanke om at det foreligger trange kransarterier vil man gjerne heller gjøre konvensjonell koronar angiografi, siden dette er en mer nøyaktig undersøkelse enn CT hjerte. Ved konvensjonell angiografi har legen også muligheten til å gjennomføre behandling som blokking og stenting i samme seanse.

Ulempen ved konvensjonell koronar angiografi er at man da må inn med kateter i blodårene via lysken. CT coronar angiografi er noninvasiv, det vil si at man ikke trenger å gå inn i kroppen med medisinsk utstyr.

Andre undersøkelser

Sykkeltest

Sykkeltest eller arbeids-EKG benyttes ofte som ledd i utredningen av uavklarte brystsmerter. Sykkeltesten er mindre nøyaktig enn CT hjerte undersøkelsen, men kan likevel hjelpe legen med å avklare om brystsmerter kommer fra hjertet eller har andre, mindre alvorlige årsaker.

Ultralyd av hjertet

Ultralydundersøkelse av hjertet, også kalt ekkokardiografi, er en god metode får å vurdere selve hjertemuskelen og hjerteklaffene. Ultralyd er derimot ikke egnet til å fremstille selve kransarteriene.

Kransarteriene er blodårene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygenrikt blod. Kransarteriene går av fra aorta (hovedpulsåren) like over en av hjerteklaffene (aortaklaffen).

Dersom en av kransarteriene begynner å bli tette som følge av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (aterosklerose eller plaque dannelse) vil dette medføre redusert blodtilførsel til deler av hjertemuskelen. Dersom blodforsyningen blir for dårlig til å opprettholde liv i cellene i denne delen av hjertemuskulaturen kan det oppstå infarkt i dette området (hjerteinfarkt).

Behovet for oksygenrikt blod er mye større dersom du er i fysisk aktivitet enn ved hvile og hjertemuskulaturen er derfor spesielt sårbar for redusert blodtilførsel ved aktivitet.

Symptomer ved trange kransarterier - angina pectoris og hjerteinfarkt

Ved ateriosklerose i kransarteriene og redusert blodtilførsel til en del av hjertemuskulaturen vil denne delen av hjertet kunne få for lite oksygenrikt blod. Spesielt gjelder dette ved fysisk atkivitet, når hjertet trenger mer oksygen og blod fordi det må jobbe hardere.

Når celler i kroppen får for lite oksygen dannes det melkesyre og man opplever smerter. Ved for lite oksygen til hjertemuskulaturen oppstår smerter i brystet - angina pectoris. Symptomene ved hjerteinfarkt er typisk smerteri brystet som ofte stråler opp i halsen eller ut i venstre armen. I tillegg blir man gjerne tung i pusten og kaldsvett.

Dersom blodforsyningen til hjertemuskulaturen blir for dårlig over tid (noen minutter), vil hjertecellene dø, det har altså oppstått et hjerteinfarkt. Hensikten med CT hjerte er å kunne påvise områder av hjertemuskulaturen som er i risiko for å kunne gjennomgå hjerteinfarkt.

Behandling ved trange kransarterier

Dersom man påviser trange kransarterier, vil behandlingen innebære enten å blokke ut blodåren og eventuelt samtidig legge inn et stent (metallbur) som holder blodåren vedvarende åpen, eller å operere. Ved operasjon (hjerte operasjon eller ACB operasjon) vil man bytte ut de trange coronararteriene med blodårer på leggen.

Ved åreforkalkninger uten trange partier (stenoser) vil det være viktig å forebygge mot hjerte og karsykdom! De viktigst angrepspunktene ved forebygging mot hjerte og karsykdom inkludereer:

• røykeslutt
• sunt kosthold med lite dyrefett og mye fet fisk
• unngå unødig salt i kosten
• tilstrekkelig morsjon
• få allmennlegen til å undersøke blodtrykket og kolesterolverdiene