EKG
EKG (ElektroKardioGram) er en undersøkelse som registrerer de elektriske signalene i hjertemuskelen.
EKG undersøkelsen registerer hjerterytmen, kan påvise tegn til akutt eller gammelt hjerteinfarkt og kan si noe om hjertet ditt er overbelastet.
De elektriske signalene fra hjertemuskelen leses av ved hjelp av elektroder som festes på huden din på brystveggen, på beina og armene. Selve undersøkelsen tar kun få minutter, krever ingen forberedelser og gir ingen ubehag eller bivirkninger.
Hva er EKG?
EKG er en forkortelse for elektrokardiogram. Ved en EKG undersøkelse avleser man de elektriske signalene i hjertet ved hjelp av elektroder som festes på huden din. Ved å feste flere elektroder på ulike steder på huden kan legen ikke bare registrere hjerterytmen din, men også få et inntrykk av hvordan de elektriske signalene i hjertet ditt beveger seg gjennom hele hjertemuskelen. Slik kan legen fange opp sykdommer og tilstander som hjerteinfarkt og forstørret hjerte og oppdage rytmeforstyrrelser som hjerteflimmer.
Når bør du undersøkes med EKG?
EKG er en enkel og tilgjengelig undersøkelse som bare tar et par minutter og som er helt ufarlig. Samtidig sier EKG undersøkelsen mye om hvordan de elektriske signalene i hjertemuskelen beveger seg og kan slik gi svært nyttig informasjon om det foreligger hjertesykdom slik som rytmeforstyrrelser (hjerteflimmer) eller hjerteinfarkt.
EKG er derfor en mye brukt undersøkelse, både dersom legen mistenker at du har hjerte og karsykdom, men også som ledd i en helsesjekk slik som før en operasjon, ved en innleggelse på sykehus eller som ledd i en helseattest til feks fritidsdykkerattest eller offshoreattest.
Hva kan påvises ved EKG?
EKG er en nyttig del av utredningen ved en rekke hjerte og karsykdommer, blant annet ved:
- Mistanke om trange blodårer til hjertet (trange kransarterier), slik som ved angina pektoris og ved akutt hjerteinfarkt. I disse tilfellene kan EKG både være med å påvise selve sykdommen og avgjøre hvilken behandling som er best egnet.
- For å påvise at du tidligere har gjennomgått et hjerteinfarkt. Dersom du tidligere har hatt et hjerteinfarkt, kanskje uten at du var klar over det, vil det ofte danne seg karakteristiske forandringer i ledningen av de elektriske signalene i hjertet som kan gjenkjennes ved en EKG undersøkelse. Dette skyldes at det oppstår arrvev i den delen av hjertemuskelen som var rammet av infarkt, og arrvev leder de elektriske signalene på en annen måte enn friskt hjertevev.
- Ved overbelastet hjerte og ved forstørret hjerte, slik som ved forstørret venstre hjertekammer, vil legen gjerne kunne avlese dette ut i fra EKG undersøkelsen.
- Forstyrrelse på hjerterytmen slik som hjerteflimmer (atrieflimmer), atrieflutter og såkalt AV-blokk vil avsløres ved EKG undersøkelse.
- I noen tilfeller ønsker legen å foreta EKG undersøkelse mens du er i aktivitet, dette kalles for en belastnings-EKG eller arbeids-EKG. Se her for mer informasjon om arbeids-EKG.
Hvordan foregår EKG undersøkelsen?
EKG undersøkelsen kan gjøres omtrent hvor som helst, men krever at den som undersøkes ligger rolig under selve registreringen. Vanligvis ligger du i en seng eller på en benk.
Legen eller sykepleier fester så elektroder på huden din som benyttes for å registrere de elektriske signalene fra hjertet ditt. Elektrodene festes med tape, gjerne på armen, på brystveggen og på beina.
Deretter avleses hjerterytmen din, avlesningen tar vanligvis bare noen få sekunder og skrives straks ut på et papir eller til en datamaskin. Legen tolker gjerne svaret umiddelbart.
Bivirkninger eller komplikasjoner ved EKG
EKG undersøkelsen er helt smertefri og har ingen bivirkninger. Undersøkelsen krever heller ingen forberedelser.