Hjerteflimmer

Hjerteflimmer kalles atrieflimmer på fagspråket, dette er en sykdom hvor hjerterytmen er både raskere enn normalt og samtidig uregelmessig. Tilstanden skyldes at hjertets rytmeregulering er satt ut av spill.

Normal hjerterytme eller "puls" i hvilketilstand er ca 60-80 hjerteslag per minutt, hjerterytmen kan du enkelt måle selv gjennom å telle pulsslagene ved å legge en finger på halsen eller på undersiden av håndleddet. Normalt er hjerterytmen svært regelmessig med likt intervall mellom hvert hjerteslag.

Dersom du har hjerteflimmer er hjerterytmen uregelmessig, ofte er den også en del raskere enn normalt, oftest over 100 hjerteslag per minutt.

Normal hjertesyklus og hjerterytme

Når hjertet fungerer normalt vil hele hjertemuskelen trekke seg sammen og slik presse blodet ut i hovedpulsåren og videre til hele kroppen. Etter sammentrekningen vil hjertet slappe av slik at det kan fylles med blod, før det på nytt er klart for en ny sammentrekning. Denne syklusen gjentas med helt regelmessig intervall og kalles en hjertesyklus. Hyppigheten av sammentrekningene kalles for hjerterytmen eller pulsen på folkemunne.

Utgangspunktet for hjertesammentrekningen oppstår på et spesielt område i hjertets forkammer (atriene) og brer seg herfra videre nedover til de to større hjertekamrene (ventriklene). Ved hjertefilmmer eller atrieflimmer oppstår det plutselig elektriske signaler på nye steder i forkamrene som overstyrer den normale innebygde hjerterytmen.

Atrieflimmer kan oppstå etter arrdannelser i hjertet

Årsaken til hvorfor noen utvikler hjerteflimmer er ikke fullstendig klarlagt, men ofte kan det skyldes at det har oppstått arrforandringer i det eleastiske vevet i hjerteveggen. Slike arrforandringer er stive og har dårligere evne til å lede elektriske signaler. Arrforandringer i hjertet kan oppstå som følge av langvarig overbelastning av hjertet slik som ved høyt blodtrykk, ekstrem fysisk trening over lang tid, etter hjerteinfarkt og ved hjertesvikt.

Hjerteflimmer er en relativt vanlig tilstand, spesielt hos personer over 60-70 år.

Det finnes ulike "typer" hjerteflimmer, avhengig av hvor ofte det rammer deg og hvor lenge tilstanden har pågått.

Hjerteflimmer kan i mange tilfeller pågå over tid uten at man opplever noen symptomer overhodet, spesielt gjelder dette hos litt eldre personer. Ofte vil legen da kunne oppdage tilstanden ved en rutineundersøkelse eller ved undersøkelse av en annen årsak.

Mange opplever derimot symptomer når de rammers av hjerteflimmer, vanlige symptomer er

• Hjertebank
• Uregelmessig hjerterytme
• Tungpustethet og pustebesvær
• Nedsatt yteevne eller kondisjon
• Svimmelhet
• Brystsmerter

Hjerteflimmer vil ofte i startfasen vare bare i kortere perioder med lengre perioder uten hjerteflimmer innimellom, denne tilstanden kalles på fagspråket paroksystisk atrieflimmer. Etter hvert er det mer vanlig at rytmeforstyrrelsen blir mer eller mindre permanent.

Dersom du mistenker at du kan ha hjerteflimmer bør du oppsøke legen din. Dersom du opplever brystsmerter bør du oppsøke lege straks.

Diagnosen hjerteflimmer stilles ved hjelp av en undersøkelse av hjertets rytme som kalles for EKG. Ved EKG undersøkelse registreres de elektriske signalene i hjertet som gjør at legen både kan lese av hjertets rytme og påvise andre ledningsforstyrrelser i hjertet.

Dersom episodene med hjerteflimmer kommer og går (paroksystisk atrieflimmer) kan det være at hjerterytmen er normal når legen utfører EKG undersøkelsen. I slike tilfeller kan det være nødvendig med en EKG undersøkelse som varer ett eller flere døgn, i så fall kan man også fange opp kortere perioder med hjerteflimmer.

Dersom du har fått påvist hjerteflimmer vil legen også ofte gjøre en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi) for å se etter årsaker til at du har fått hjerteflimmer, og for å vurdere om hjerteflimmeret påvirker hjertets pumpefunksjon.

Behandling med medisiner

Hjerteflimmer kan behandles på mange ulike måter. Den mest anvendte behandlingen er medisiner som reduserer den raske hjerterytmen som ofte ses ved denne sykdommen. Ofte anbefales også blodfortynnende medisiner for å redusere risikoen for den viktigste komplikasjonen som kan oppstå ved hjerteflimmer - hjerneslag. For svært mange er behandling med medisiner tilstrekkelig.

Elektrokonvertering

Dersom du har anfall av hjerteflimmer som kommer og går, vil man ofte anbefale å forsøke å gjennopprette den normale hjerterytmen gjennom elektrokonvertering.

Under behandlingen gis det elektriske støt mot brystveggen som gjennoppretter den normale hjerterytmen. Selve behandlingen gjøres mens du sover (i narkose), men du kan oftest reise hjem allerede samme dag.

Ablasjonsbehandling

Ablasjonsbehandling, også kalt radiofrekvensablasjon, er det nyeste behandlingsalternativet mot hjerteflimmer. Denne behandlingen er spesielt aktuell dersom du er ung eller dersom du ikke har nytte av eller tåler behandlinger med medisiner.

Behandlingen gjøres mens du er våken. Legen lager da små punktformige områder med arrvev omkring den delen av hjertemuskulaturen hvor den unormale hjerterytmen oppstår. Inngrepet gjøres ved hjelp av et tynt kateter som føres inn til hjertet via et lite innstikk i huden i lysken.