Kardiolog Midtre Gauldal

Kardiologen er spesialist i indremedisin og i kardiologi (hjertesykdommer), og har spesialkompetanse innen utredning, forebygging og behandling av sykdommer som rammer hjertet og de store blodårene i kroppen.

Spesielt gjelder dette:

• koronarsykdom (angina og hjerteinfarkt)
• hjerterytmeforstyrrelser (hjerteflimmer)
• hjertesvikt
• høyt blodtrykk
• sykdom på hjerteklaffene (aortastenose)

Kardiologen behandler disse tilstandene med medisiner eller ved såkalt kateterbaserte behandlinger (PCI). Vanlig hjerteoperasjon (ACB operasjon) utføres av spesialist i thorax kirurgi.

Kardiologen jobber på sykehus, som avtalespesialister (med offentlig refusjon) og i privat praksis.

Dersom du ønsker time hos hjertelge på sykehus eller med avtalespesialist, må du ha henvisning fra annen lege. Dersom du ønsker time hos hjertelege som driver privat praksis trenger du ikke henvisning, men kan bestille time direkte.

Samtale

Kardiologen (hjertelegen) vil under samtale med deg (også kalt sykehistorien) kartlegge dine plager. Hensikten med samtalen er at kardiologen ønsker å finne ut mer om hva som plager deg, hvordan plagene har oppstått, når plagene inntreffer og hva de kan skyldes.

I tillegg til å kartlegge plagene dine, vil legen vil ønske å vite om det er hjerte og karsykdommer i din nærmeste familie. Legen vil også registrere hvilke medisiner du bruker.

Ofte vil kardiologen kunne fatte mistanke om hva årsaken til plagene dine er bare gjennom samtale alene.

Klinisk undersøkelse

Den kliniske undersøkelsen innebærer at kardiologen undersøker kroppen din. Kardiologen vil lytte på hjertet ditt og lungene dine. Legne vil også se om du har hevelse i beina. Som del av den kliniske undersøkelsen vil legen også måle blodtrykket ditt for å se om du har høyt blodtrykk.

Gjennom klinisk undersøkelse vil kardiologen bedre kunne kartlegge hvor alvorlige plagene dine er og komme nærmere årsaken til plagene og hvordan man best kan behandle disse.

Supplerende undersøkelser

Ofte vil kardiologen ønske tilleggsundersøkelser for å kunne stille en sikrere diagnose.

De mest anvendte tilleggsundersøkelser kardiologen benytter er:

• Blodprøver
• EKG - registrerer hjerterytmen og den elektriske aktiviteten i hjertet
• Arbeidsbelastning (arbeids-EKG) - måler hjertets arbeidsevne og kan påvise tegn til trange blodårer til hjertet mens du er i fysisk aktivitet
• Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) - er den beste undersøkelsen for å påvise sykdom på hjerteklaffene. Kan også måle hjertets pumpefunksjon.
• Lungetest (spirometri) - sykdom i hjertet og i lungene kan ofte gi lignende symtpomer, undersøkelse av lungene med spirometri gir derfor ofte nyttig informasjon under en hjerteutredning

I noen tilfeller ønsker hjertelegen ytterligere utredning med undersøkeler som:

• CT hjerte - dette er en god undersøkelse av blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene) og kan ofte utelukke at plagene dine skyldes trange blodårer til hjertet
• Koronar angiografi - den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene. Undersøkelsen benyttes dersom legen har stor mistanke om at kransarteriene er tette eller trange.
• Stressekkokardiografi - dette er en ny og noe mer nøyaktig vurdering av hjertets arbeidsevne enn vanlig arbeidsbelastning.

Kardiologen vil vurdere om du er i risikosonen for å utvikle hjerte og karsykdom, og avgjøre om plagene dine kan skyldes sykdom som trange blodårer, klaffesykdom, hjertesvikt og rytmeforstyrrelser.

Dersom du har plager som brystsmerter, besvimelser eller tung pust og nedsatt yteevne som kardiologen mener skyldes sykdom i hjertet, vil tilstanden oftest kreve behandling.

I mange tilfeller er behandling med medisiner tilstrekkelig. Behandling med medisiner vil kunne regulere blodtrykket ditt, bedre hjertefunksjonen, redusere kolesterolet, regulere hjerterytmen din og motvirke hjertesvikt.

I noen tilfeller vil kardiologen derimot anbefale videre behandling med enten utblokking eller operasjon av trange blodårer til hjertet eller operasjon av hjerteklaffer.

Kardiologen er spesialist i utredning og behandling av sykdommer i hjertet og de store blodårene. Ved mistanke om hjertesykdom vil derfor konsultasjon hos kardiolog være en viktig del av utredningen.

Vanlige symptomer som kan gi mistanke om hjertesykdom og som gjerne bør utredes hos kardiolog er:

• Smerter i brystet - smerter i brystet kan oppstå som følge av at hjertemuskelen ikke får tilstrekkelig med blod. Smerter i brystet som oppstår i forbindelse med aktivitet skyldes ofte en tilstand som kalles for angina. Brystsmerter som skyldes sykdom i hjertet vil i mange tilfeller (men ikke alltid) oppleves på venstre side av brystet og i noen tilfeller stråle mot venstre arm og eller mot venstre del av halsen og kjeven.
• Hjertebank - hjertebank er en tilstand hvor man opplever at hjerterytmen er uregelmessig. Oftest skyldes hjertebank et såkalt ekstraslag som er en ufarlig tilstand. Ved mistanke om rytmeforstyrrelser på hjertet slik som hjerteflimmer, bør du likevel undersøkes hos lege for å vurdere om hjerterytmen
• Tungpust (dyspne) - tungpust, spesielt i forbindelse med aktivitet, kan være et av flere symptomer dersom du lider av hjertesykdom slik som ved trange blodårer til hjertet (koronarsykdom) eller ved sykdom på hjerteklaffene. Tungpust kan også skyldes blant annet sykdom i lungene, i muskulatur eller nedsatt kondisjon.
• Episoder med besvimelse - besvimelsesanfall kalles på fagspråket for synkope. Synkope kan i noen tilfeller skyldes forstyrrelser på hjerterytmen eller sykdom på hjerteklaffene, vanligst aortastenose.
• Hevelse i beina - hevelse i beina er ett av flere symptomer på hjertesvikt. Hevelse i beina som skyldes hjertesvikt oppstår som følge av at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen tilstrekkelig godt.

Kardiologen er en lege som er spesialist på utredning og behandling av sykdommer og tilstander som rammer hjertet og de store blodårene

Blant noen av de vanligste tilstandene og sykdommene som utredes og behandles hos kardiolog er

Koronarsykdom

Koronarsykdom er en tilstand hvor blodårene som forsyner hjertet er blitt tette eller trange slik at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygenrikt blod. Vanlige tilstander som kan oppstå som følge av koronarsykdom er angina og hjerteinfarkt.

Angina

Angina er brystsmerter som oppstår i når hjertet blir belastet, slik som når du er i fysisk aktivitet eller når du blir stresset. Brystsmertene ved angina oppstår fordi blodtilførselen til hjertet ikke er tilstrekkelig god når hjertet må jobbe hardere, slik som når du er fysisk aktiv. Blodtilførselen til hjertet reduseres som følge av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer som danner seg på innsiden av koronararteriene.

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt oppstår som følge av at en av blodårene til hjertet plutselig blir tett slik at blodtilførselen til deler av hjertet ikke lengre er tilstrekkelig. Dersom blodtilførselen ikke gjenopprettes vil cellene i denne delen av hjertet dø.

Ved mistanke om hjerteinfarkt som ved akutte brystsmerter, smerter med utstråling til venstre armen eller halsen, kaldsvette og tung pust, bør du kontakte alarmsentralen (113) straks. Utredning og behandling av hjerteinfarkt gjøres på sykehus.

Hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe blodet omkring i kroppen din tilstrekkelig godt. Hjertesvikt kan oppstå plutselig (akutt hjertesvikt) være kronisk vedvarende.

Vanlige symptomer ved hjertesvikt er:

• tung pust
• nedsatt yteevne
• hevelse i beina

Kardiologen er spesialist på behandling av hjertesvikt. Hjertesvikt behandles i de fleste tilfeller med medisiner som kan redusere belastningen på hjertet og bedre symptomene dine.

Hjerteflimmer og arytmier

Forstyrrelser i hjerterytmen kalles på fagspråket for arytmier. Den vanligste arytmien er hjerteflimmer, en tilstand hvor hjerterytmen er uregelmessig og ofte rask.

Dersom du har hjerteflimmer er hjerterytmen uregelmessig, ofte er den også en del raskere enn normalt, oftest over 100 hjerteslag per minutt. Noen opplever også tung pust, nedsatt yteevne og svimmelhet.

Kardiologen er spesialist i behandling av hjerteflimmer. Ofte er det tilstrekkelig med behandling med medisiner. I enkelte tilfeller vil kardiologen anbefale å normalisere hjerterytmen ved såkalt elektrokonvertering eller med ablasjon.

Sykdommer på hjerteklaffene

Inne i hjertet er det flere klaffer som hindrer at blodet strømmer feil vei når hjertet trekker seg sammen for å pumpe blodet ut i lungene og ut i kroppen.

I noen tilfeller oppstår det sykdom på hjerteklaffene som gjør at hjerteklaffene enten ikke åpner seg tilstrekkelig (stenose) eller at det oppstår lekkasje. Den vanligste klaffesykdommen som trenger behandling hos hjertelege er sykdom på hjerteklaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta) - aortaklaffen.

En liten lekkasje eller en liten stenose på en av hjerteklaffene er relativt vanlig og trenger oftest ingen behandling. I noen tilfeller vil kardiologen derimot anbefale behandling med medisiner. Ved betydelig klaffesykdom som påvirker hjertefunksjonen og gir symptomer og plager vil man i noen tilfeller anbefale hjerteklaffeoperasjon.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

• forekomst av koronar hjertesykdom i familien
• røyking
• stress i hverdagen
• overvekt
• diabetes
• lite mosjon
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.