Lavt stoffskifte

Symptomene på lavt stoffskifte kan utvikle seg langsomt over flere år, og kan lett forveksles med andre sykdommer. Lavt stoffskifte kan påvirke flere deler av kroppen, siden alle cellene i kroppen er følsomme for endringer i stoffskiftet.

Nevrologiske symptomer kan være tretthet, sensitivitet ovenfor kulde, prikking i huden (spesielt i hender og fingrer), og smerte og trykk i nerver (f.eks karpaltunnelsyndrom). Symptomer i øre, nese og hals og i balansesystemet kan være øresus, snorking, heshet, og svimmelhet.

Sykdommen påvirker også muskel- og skjelettsystemet som kan gi muskel- og leddsmerter, kramper, og muskelsvakhet.

Hormonelle forandringer kan føre til vektøkning, uregelmessig og sterkere menstruasjon og en mer kraftig blødning. Lavt stoffskifte kan i tillegg gi nedsatt libido og befruktningsevne.

Nedsatte kognitive funksjoner kan gi depresjon, økt søvnbehov, hukommelsessvikt og tiltaksløshet.

Andre vanlige symptomer kan være forstoppelse og dårlig matlyst. Tørr hud, tynne og sprø negler er også vanlig.

Dersom sykdommen ikke blir behandlet over lengre tid, kan det føre til en rekke andre alvorlige symptomer som:

• stemmeforandringer
• lav hjerterytme
• anemi (blodmangel)
• nedsatt hørsel
• tynne, eller manglende øyenbryn

Symptomene på lavt stoffskifte kan ofte ha likhetstrekk med andre sykdommer, og utvikles sakte over tid. Dersom du opplever noen av de følgende symptomene av ukjent årsak bør du oppsøke lege:

• tretthet
• vektøkning
• sensitivitet ovenfor kulde
• depresjon
• tørr hud og hår
• muskelsmerter

Legen vil ta ulike blodprøver for å undersøke stoffskiftenivået og eventuelt stille en diagnose.

Lavt stoffskifte oppstår når skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok av hormonet tyroxin (T4). Den mest vanlige årsaken til lavt stoffskifte er når immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen (autoimmun tyreoiditt). Dette fører til skade på kjertelen og dermed mindre produksjon av tyroxin.

Andre årsaker er operasjon av skjoldbruskkjertelen, eller behandling av for høyt stoffskifte (hypertyreose) med radioaktivt jod. Jodmangel er utbredt i hele verden og kan være en årsak til lavt stoffskifte. Personer som ikke får i seg nok fisk eller melkeprodukter kan ha jodmangel, som kan være en risiko for utvikling av lavt stoffskifte.

Enklete medikamenter kan også være årsaken til lavt stoffskifte. Blant annet lithium som er brukt mot depresjon og bipolar lidelse, amidarone som er brukt mot hjerterytmeforstyrrelser, og interferoner som er brukt i diverse kreftbehandlinger og mot leverbetennelsen hepatitt C, kan påvirke stoffskiftet.

En mindre vanlig årsak er sykdom i hypofysen i hjernen. Her lages tyroidea-stimulerende hormon (TSH) som stimulerer produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Dersom hypofysen ikke kan lage tilstrekkelig med TSH, fører det til at skjoldkjertelen ikke kan danne hormoner, og det oppstår lavt stoffskifte.

Det er viktig å diagnostisere lavt stoffskifte så tidlig som mulig, da det gir risiko for andre sykdommer. For lav produksjon av hormonene i skjoldbruskkjertelen endrer hvordan kroppen prosesserer fett, og dette kan føre til for høyt kolesterol og avleiringer av kolesterol og kalk i blodårene (aterosklerose), som igjen kan føre til hjerteproblemer som angina pectoris og hjerteinfarkt.

Symptomene og funn ved videre undersøkelse av legen kan gi mistanke om lavt stoffskifte. Diagnosen stilles oftest enkelt ved å ta en blodprøve der man måler hormonnivåene av TSH og T4 (tyroksin). Ofte er TSH forhøyet, mens T4 nivået er lavere enn normalt. Dersom det er kun TSH som gir utslag, er det en risiko for å utvikle lavt stoffskifte i fremtiden, og man bør kontrollere stoffskiftet jevnlig.

Behandling av lavt stoffskifte gjøres ved å ta levotyroksin i tablettform, som erstatter hormonet tyroksin. Dermed får kroppen tilstrekkelig mengde av stoffskifte hormonet til å opprettholde et normalt stoffskifte. Tilstanden kan ikke kureres, men målet med behandlingen er å kontrollere symptomer og plager forbundet med lavt stoffskifte. Vanligvis må man behandles med hormonerstatning livet ut, men levotyroksin gir god effekt og de fleste lever et helt normalt liv.

Justering i dosen er ofte nødvendig i begynnelsen, for å finne hvilken dose som gir best effekt hos den enkelte. Vanlig dosering er 75-150 mg per dag. I starten kontrollerer man stoffskiftet hver 6-8.uke, deretter hver tredje måned. Når symptomene er under kontroll og man har funnet riktig dose, tar man blodprøve for å undersøke hormonnivåene 1-2 ganger i året.

Levotyroxin skal tas en gang for dag, fastende, og helst til samme tid hver dag. Enkelte matvarer og medisiner kan påvirke effekten av levotyroxin, og man bør ikke spise før minst 30 minutter etter at man har tatt tabletten. Dette bør du diskutere med legen din.

Under graviditet er det svært viktig at stoffskiftet holder seg stabilt og innenfor referanseverdiene. Dersom man planlegger å bli gravid bør man kontrollere stoffskiftet jevnlig i forkant, og gå til fast kontroll hos legen under svangerskapet.

Dersom lavt stoffskifte ikke blir behandlet, kan det over tid føre til en rekke komplikasjoner.

Hjerte og karsykdommer kan oppstå som følge av for lite hormoner i skjoldbruskkjertelen. Dette kan føre til høyt kolesterol og åreforkalkninger, som igjen kan føre til hjerteinfarkt og angina.

En annen komplikasjon er struma, som er en forstørrelse av skjoldbruskkjertelen og fører til hevelse på halsen. Struma kan oppstå ved lavt stoffskifte siden kroppen forsøker å kompensere for det lave stoffskifte ved å gjøre skjoldbruskkjertelen større.

Svangerskapskomplikasjoner kan være svangerskapsforgiftning (preeklampsi), lav blodprosent (anemi) hos mor, lavt stoffskifte hos babyen, fosterskader, problemer med mental og fysisk utvikling hos babyen, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, blødning etter fødsel, dødfødsel eller spontanabort. Det er derfor viktig at mor blir behandlet for lavt stoffskifte både før og under graviditet.

Når lavt stoffskifte blir behandlet og kontrollert jevnlig, er prognosene svært gode, og man kan leve på samme måte som friske personer. Til tross for hormonbehandling livet ut, føler de fleste seg helt friske.