Ufrivillig barnløs

Sannsynligheten for å bli gravid i hver menstruasjonsperiode er ca 25 %. Vanligvis vil ca 9 av 10 unge par som forsøker å bli gravide lykkes i løpet av en periode på ett år. Det vil si at ca 1 av 10 par ikke blir gravide det første året de forsøker, de opplever da det man kaller ufrivillig barnløshet eller nedsatt fruktbarhet.

Det er derimot viktig å være klar over at en tilstand med ufrivillig barnløshet for de aller fleste parene er en midlertidig tilstand. 1-2 % av disse parene blir gravide hver måned uten noen form for behandling. I tillegg finnes det i dag mange behandlingsmuligheter, inkludert inseminasjon og prøverørsbehandling (IVF).

Årsaken er likt fordelt hos kvinnen og mannen

Hos de aller fleste parene som rammes av ufrivillig barnløshet kan man finne en eller flere årsaker som kan forklare vanskelighetene med å bli gravid. Hos ca 1/3 sitter problemet hos kvinnen, hos 1/3 sitter problemet hos mannen og hos ca 1/3 sitter problemet hos både kvinnen og mannen.

Uforklarling infertilitet

I noen få tilfeller, hos ca 10 %, finner man derimot ikke noen årsak til nedsatt fruktbarhet hos paret. Dette kalles for uforklarlig infertilitet.

Hos par med såkalt uforklarlig infertilitet vil ca en tredjedel lykkes å bli gravide på vanlig måte innen tre år.

Hos ca halvparten av parene som rammes av nedsatt fruktbarhet sitter årsaken alene hos kvinnen eller hos kvinnen og mannen i kombinasjon.

De vanligste årsakene til nedsatt fruktbarhet hos kvinnen er:

Manglende eggløsning

For at kvinnen skal kunne bli gravid må modne egg frigjøres fra eggstokkene. Normalt skal kvinnen ha eggløsning en gang per måned. Hos 1/3 av kvinnene som har nedsatt fruktbarhet er årsaken at hun har få, uregelmessige eller ingen eggløsninger. Manglende eggløsning skyldes ofte hormonelle forstyrrelser som følge av stress, hard trening eller sykdommer som polycystisk ovarie syndrom (PCOS).

Tette eller skadde eggledere

Det modne egget som frigjøres fra eggstokkene hver måned vandrer normalt gjennom egglederne og mot livmoren. Sædcellene fra mannen vandrer motsatt vei, mot egget. Dersom det er oppstått skade, arrdannelse eller blokkering av egglederne vil ikke sædcellene kunne komme i kontakt med egget og befruktning blir umulig. Hos ca 15 % av kvinnene som har nedsatt fruktbarhet finnes årsaken hos egglederne. En av de vanligste årsakene til skade på egglederne er tidligere ubehandlede kjønnssykdommer, spesielt infeksjon med klamydia.

Endometriose

Dette er en relativt vanlig sykdom hvor vevet på innsiden av livmorhulen (endometriet) vokser andre steder enn det skal. Ofte kan endometrievev vokse i egglederne eller på eggstokkene og slik hindre kommunikasjonen mellom eggstokkene og livmorhulen. Endometriose er åsaken til nedsatt fruktbarhet hos kvinner i ca 5 % av tilfellene.

Godartede svulster i livmorhulen

Den vanligste godartede svulsten i livmoren er såkalte muskelknuter (myomer). Store myomer som vokser på innsiden av livmorhulen kan hindre et befruktet egg å feste seg og slik redusere kvinnens fruktbarhet.

Kvinnens alder

Dette er en av de viktigste faktorene som bestemmer en kvinnes fruktbarhet. Kvinnen er aller mest fruktbar rundt 21 års alder og faller deretter gradvis. Spesielt synker fruktbarheten fra kvinnen er 35 år, og enda mer etter at hun har passert 40 års alder.

Tidlig overgangsalder

Normalt kommer kvinnene i overgangsalderen rundt 45 - 55 års alder, men enkelte kvinner kommer i overgangsalderen allerede 10 år tidligere enn dette. I forbindelse med overgangsalderen slutter eggstokkene å frigi modne egg, det vil si at eggløsningen opphører.

Hos menn er den aller vanligste årsaken til nedsatt fruktbarhet redusert sædkvalitet. Ulike mangler ved sædcellene kan resultere i nedsatt fruktbarhet:

For få sædceller (spermier)

Normalt skal en sædvæsken inneholde mellom 20 og 300 millioner spermier per milliliter. Dersom det er færre sædceller per milliliter enn 20 millioner er spermietallet nedsatt. Jo færre spermier i sæden, jo lavere er sjansene for å oppnå befruktning. Det er derimot ikke slik at et redusert spermietall betyr at du ikke er befruktningsdyktig.

Ikke svømmedyktige spermier

Minst halvparten av spermiene i sædvæsken skal ha god svømmefunksjon. Sædcellene skal normalt svømme fra skjeden, videre gjennom livmorhalsen og inn i livmorhulen og videre opp mot egglederne hvor det befruktede egget ligger. Dette krever at de har god svømmefunksjon og at de svømmer i riktig retning. Dersom spermiene ikke har god svømmefunksjon reduseres sjansene for at de skal kunne klare å befrukte egget.

Unormal form

Sædceller med unormal form eller utseende har generelt dårligere evne til å lokalisere og nå eggcellen og til å lykkes i å befrukte det.

Andre årsaker

• Enkelte menn har ereksjonsproblemer som hindrer normalt samleie.
• Hos andre kan det foreligge en blokkering mellom testiklene og penis som hindrer at sædcellene kommer inn i skjeden.
• I noen tilfeller kan også sæden gå feil vei og tømmes inn i urinblæren i steden for gjennom urinrøret, dette kalles for retrograd ejakulasjon.

Dersom man har forsøkt å bli gravid i mer enn ett år uten å lykkes bør man kontakte lege for å forsøke å finne årsaken til hvorfor dere ikke blir gravide.

Dersom kvinnen er over 35 år gammel kan det være nyttig å kontakte lege enda tidligere, siden man da ikke har "så god tid" til å finne årsaken til manglende graviditet og eventuelt starte behandling.

Hos de aller fleste, ca 90 %, finner legen en årsak til hvorfor dere ikke har lykkes i å bli gravide.

Ved ufrivillig barnløshet finner man årsaken hos kvinnen alene eller i kombinasjon med mannen, i 50 % av tilfellene. Kvinner utredes hos spesialist i kvinnesykdommer, gynekolog.

Legen vil ha en kartleggende samtale med deg med fokus på blant annet

• Tidligere sykdommer, spesielt tidligere kjønnssykdommer. Ubehandlede kjønnssykdommer kan skape arrvev i egglederne som reduserer kvinnens fruktbarhet.
• Bruk av medisiner nå og tidligere. Spesielt vil hvilken prevensjonform du har benyttet og når du sluttet med denne være interessant for legen.
• Regelmessig menstruasjonssyklus innebærer i praksis at du har regelmessig eggløsning, mens eggløsningen kan bli sporadisk og fraværende ved uregelemessig menstruasjonssyklus. Legen vil derfor være interessert i hvordan menstruasjonssyklusen din pleier å være.
• Opeasjoner, spesielt i mageregionen og i bekkenet, kan medføre arrdannelser som kan redusere fruktbarheten. Legen vil derfor gjerne vite om du tidligere har blitt operert.

Vanligvis vil legen foreta en gynekologisk undersøkelse for å vurdere de inndre kjønnsorganene. I mange tilfeller vil man samtidig teste for kjønnssykdommer.

Dersom legen foretar en innvendig ultralyd (transvaginal ultralyd) kan han eller hun bedømme livmoren og eggstokkene for å se om det finnes tegn til sykdommer eller avvik som kan forklare uteblivende graviditet.

En viktig undersøkelse hos kvinnen er blodprøve på 21. dag av menstruasjonssyklus (når du har eggløsning). Blodprøven vil avsløre om du har eggløsning eller ikke.

Tilleggsundersøkelser

Dersom legen ikke finner årsaken til nedsatt fruktbarhet ved samtale med deg eller undersøkelsene over, og du har normal eggløsning, kan det være aktuelt å gjøre tilleggsundersøkelser. Dette forutsetter såklart at man ikke finner årsaken hos mannen.

Tilleggsundersøkelser ved utredning av kvinnen for nedsatt fertilitet:

Hysteroskopi

Hysteroskopi er en kikkertundersøkelse hvor legen kan fremstille innsiden av livmorhulen og åpningen mot egglederne. Ved hjelp av hysteroskopet kan legen samtidig utføre enkle behandlinger som å fjerne små polypper og muskelknuter i livmoren.

HSG

HSG (hysterosalpingografi) er en røntgenundersøkelse med kontrast som kan fremstille om egglederne er åpne.

Vannscanning

Vannscanning er en innvendig ultralydundersøkelse av bekkenorganene, hvor man samtidig fyller livmorhulen og egglederne med vann. Undersøkelsen gir slik informasjon om egglederne er åpne eller ikke.

Kikkhullsoperasjon

Dersom man ikke finner årsaken til nedsatt fruktbarhet hos kvinnen ved andre undersøkelser kan det i noen tilfeller være aktuelt med en kikkhullsoperasjon hvor legen kan påvise og behandle arrforandringer og endometriose som kan blokkere passasjen gjennom egglederne.

Legen vil også gjerne ha samtale med mannen i forbindelse med utredningen. Spesielt er det viktig for legen å vite om du tidligere har hatt kjønnssykdommer og om du har hatt kusma. Både kusma og kjønnssykdommer kan i noen tilfeller skape betennelse på testiklene som kan redusere deres funksjon.

Den viktigste undersøkelsen hos mannen er derimot sædanalyse for å vurdere mengde, svømmedyktighet og utseende av spermiene (sædcellene).

Hos 90 % finner man en årsak til nedsatt fruktbarhet hos mannen, kvinnen eller begge. I mange tilfeller kan man bedre sjansene for å bli gravid gjennom ulike behandlinger. Hvilken behandling som benyttes avhenger av årsaken(e).

Noen tilstander behandles med medisiner, andre med operasjon og i noen tilfeller kan det være nyttig med assistert befruktning (IVF eller inseminasjon).