Karpaltunnelsyndrom

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som medfører nummenhet, svakhet og smerter i håndleddet, fingrene og armen. Tilstanden skyldes at den største nerven i hånden (nervus medianus) kommer i klem i en passasje på håndflatesiden i håndleddet. Denne nerven forsyner alle fingrene i hånden unntatt lillefingeren.

Ofte er årsaken til karpaltunnelsyndrom ukjent, men betennelse i håndleddet, sykdommer som diabetes og lavt stoffskifte og enkelte yrker øker risikoen for å rammes.

I tidlige stadier kan karpaltunnelsyndrom behandles med avlastning og eventuelt injeksjon med betennelsesdempende medisin (kortison). I mange tilfeller vil derimot operasjon være den beste behandlingen.

I noen tilfeller kan nervus medianus komme i klem i underarmen, like under albuenivå. Tilstanden kalles da for pronator teres syndrom.

På håndflatesiden av håndleddet ligger sener, nerver og blodårer som forsyner fingrene i hånden. Senene og nerven passerer håndleddet gjennom en slags tunnel som dannes av håndrotsbenene på håndryggsiden av håndleddet, og en seneskjede på håndflatesiden. Denne tunnelen kalles på fagspråket for karpaltunnelen eller carpal tunnelen.

Carpal tunnel syndrom er en tilstand hvor denne tunnelen blir for trang slik at det oppstår trykk på nerven.

Årsaken til karpaltunnelsyndrom er at nerven i carpal tunnelen, nervus medianus, kommer i klem. Trykket skaper irritasjon og betennelse i nerven som påvirker dens funksjoner.

Enhver tilstand som kan klemme på eller irritere nervus medianus kan være årsak til karpalltunnelsyndrom. Hos de aller fleste som rammes av denne tilstanden finner man derimot ingen spesifikk utløsende årsak. Ofte vil man derimot se at en eller flere såkalte risikofaktorer kan være bakenforliggende eller utløsende.

Risikofaktorer for utvikling karpaltunnelsyndrom er:

• Anatomiske endringer i håndroten. Brudd, leddgikt eller senebetennelse i håndleddet kan medføre at nerven kommer i klem.
• Kjønn. Kvinner har økt risiko for utvikling av karpaltunnelsyndrom. Noe av åraken kan være at tunnelen i håndroten er mindre hos kvinner enn hos menn.
• Sykdommer som påvirker nervene i kroppen. Sykdommer som diabetes og lavt stoffskifte kan påvirke nerven i kroppen og øker blant annet risikoen for carpal tunnel syndrom.
• Overvekt. Økt vekt økter riskoen.
• Graviditet. Under svangerskapet økes væskemengden i kroppen, også i karpal tunnelen. Symptomene går ofte tilbake etter svangerskapet.
• Yrke. Yrker hvor hånden utsettes for vibrasjon (som manuelt arbeid med maskiner), eller yrker hvor man belaster håndleddet (som frisør, slakter og renholder) øker risikoen.

Symptomene ved karpaltunnelsyndrom oppstår som følge av trykk og irritasjon på nervus medianus i håndleddet. Alvorlighetsgraden av symtpomene vil avhenge av hvor stort trykk som legges på nerven og hvor lenge tilstanden har pågått.

• Prikking, følelsestap og nummenhet. Dette er vanlige symptomer som kan ramme alle fingrene i hånden med unntak av lillefingeren. I noen tilfeller vil symptomene også stråle oppover armen mot albuen. Typisk oppstår plagene om natten eller når du holder i rattet, telefonen eller en avis.
• Smerter. Smerter i tommelen og de nærmeste fingrene er et vanlig symptom ved karpaltunnelsyndrom.
• Klossetehet. Som følge av nedsatt funksjon i nerven som styrer fingrene i hånden vil finmotorikken kunne påvirkes. Typisk kan det være vanskelig å håndtere små objekter og å utføre oppgaver som krever jevn kraft i hånden, slik som å bære tallerkener eller å vri opp kluter.
• Nedsatt kraft. Etter hvert kan man utvikle nedsatt kraft i fingrene. Dette skyldes at tap av nervefunksjonen over tid vil kunne gjøre at musklene omkring tommelen svinner hen (muskelatrofi).

Dersom du har vedvarende symptomer som kan passe med karpaltunnelsyndrom bør du kontakte lege for utredning og eventuelt behandling. Tidlig diagnose gjør behandlingen lettere. Dersom du kommer for sent til lege kan det ha utviklet seg permanent nerveskade som kan påvirke funksjonaliteten i hånden.

Diagnosen karpaltunnelsyndrom stilles ofte på bakgrunn av vanlig undersøkelse hos legen. Symptomer som prikking og nedsatt følelse i fingrene med unntak av lillefingeren er typisk. Legen kan også ofte fremprovosere symptomene ved å be deg bøye i håndleddet eller ved å dunke forsiktig på nerven.

Ved tvil om diagnosen kan utredning med nevrografi (eller eventuelt ultralyd) være nødvendig. Nevrografi kan påvise nedsatt impulshastighet i nerven, mens ultralyd vil kunne fremstille en fortykket og betent nerve. I noen tilfeller vil legen også henvise deg til røntgen av håndleddet for å undersøke om benen i håndroten har normal anatomi.

Behandling av karpaltunnelsyndrom er avhengig av varigheten og alvorlighetsgraden av sykdommen. Ved milde symptomer som ikke har pågått over lang tid, vil ofte såkalt konservativ behandling (behandling uten operasjon) være førstevalget. Ved uttalte symptomer vil derimot operasjon ofte gi best resultat.

Konservativ behandling

• Avlastning av håndleddet. Avlastning av håndleddet reduserer trykket og presset på nerven og kan slik redusere symptomene. Spesielt er denne behandlingen aktuell hos gravide, hvor plagene ofte uansett går over etter svangerskapet.
• Smertestillende medisiner. Smertestillende medisiner som paracetamol og NSAIDs (ibux, voltaren etc.) kan gi midlertidig effekt på smertene i hånd og fingre.
• Kortison. Kortison er en kraftig og lengevirkende betennelsesdempende medisin. Ved karpaltunnelsyndrom kan en kur med kortison i tablettform (Prednisolon) ofte gi en midlertidig effekt. Alternativt kan medisinen sprøytes direkte inn i karpal tunnelen. Effekten av medisinen er først og fremst å redusere hevelse og betennelse som slik vil kunne avlaste presset på nerven.

Operasjon

Ved langvarige eller mer uttalte symptomer, og ved manglende effekt av annen behandling, vil gjerne operasjon være det beste alternativet ved karpaltunnelsyndrom.

Operasjonen kan gjøres med vanlig åpen teknikk, eller som kikkhullsoperasjon. Hensikten med operasjonen er å spalte opp senehinnen som danner taket i karpal tunnelen og slik bedre plassforholdene for nerven. Selve inngrepet gjøres poliklinisk (du kan reise hjem samme dag) og tar vanligvis bare ca. 10 minutter.

Ved lette symptomer og plager som følge av karpaltunnelsyndrom kan egenbehandling bidra til å redusere plagene.

• Ta korte pauser fra aktiviteter som belaster håndleddet.
• Gå ned i vekt dersom du er overvektig.
• Benytt en avlastende skinne, spesielt om natten. Skinnen holder håndleddet i en nøytral posisjon som avlaster nerven.
• Unngå å holde håndleddet i ytterposisjoner, det vil si helt bøyd eller helt strukket.

Hos mange, ca. en av tre, vil symptomene på karpaltunnelsyndrom faktisk gå tilbake av seg selv. Symptomene hos gravide vil i de aller fleste tilfeller opphøre etter svangerskapet.

Dersom du har vedvarende plager vil behandling med operasjon gi et godt resultat i de aller fleste tilfellene.