Prolaps i nakken

Ryggsøylen består av ryggvirvler av bein og mellomvirvelskiver. Mennesker har 24 ryggvirvler i hele ryggsøylen. De syv øverste ryggvirvlene utgjør nakkevirvlene. Nakkevirvlene benevnes gjerne C1 til C7, hvor C1 er den øverste nakkevirvelen og C7 den nederste. Mellom nakkevirvlene ligger de mykere, og mer fleksible mellomvirvelskivene. Disse består av en indre myk kjærne (anulus pulposus) og en ytre kraftigere bindevevsring (anulus fibrosus) som holder den myke kjærnen på plass. Funksjonen til mellomvirvelskivene er å fungere som støtdemper i ryggraden, i tillegg bidrar de bidrar til bevegelighet og fleksibilitet både i nakken og ryggen.

Et nakkeprolaps er en tilstand hvor deler av mellomvirvelskiven buker bak mot ryggmargen og ryggmargsnervene. Prolapset skyldes at det har oppstått en skade og rift i den ytre harde ringen som gjør at den myke kjærnen tyter ut.

Dersom prolapset trykker på en nerve som går ut fra halsryggraden, vil det oppstå smerter som stråler fra nakken og ut mot armen. I noen tilfeller kan det også oppstå både svakhet og nedsatt følelse i armen. Dette skyldes at nerven irriteres av trykket fra prolapset og mister noe av sin normale funksjon, som å overføre signaler til musklene og å registrere sanseinntrykk.

Nakkeprolaps oppstår som følge av en rift i den ytre harde ringen i mellomvirvelskiven som skal holde den myke, geleaktige kjærnen på plass. Den geleaktige kjærnen vil da kunne skvise seg gjennom riften og bakover mot ryggmargen og ryggmargsnervene - det har oppstått et prolaps.

Rifter i mellomvirvelskiven kan oppstå som følge av akutt skade i forbindelse med tunge løft eller brå bevegelser. Ikke uvanlig oppstår slike rifter derimot uten noen sikker årsak. Høyere alder øker risikoen for prolaps siden mellomvivelskiven blir uttørket og svakere etter hvert som vi blir eldre.

Nervene i nakken kan også komme i klem som følge av forkalkninger

Som en del av aldringsprosessen vil innholdet i mellomvirvelskivene tørke ut og skiven vil miste noe av sin elastisitet og høyde. Som en respons på disse aldersforandringene vil ryggvirvlene danne forkalkninger for å forsøke å stabilisere ryggsøylen. Dersom disse forkalkningene blir store nok, kan de derimot komme til å trykke på ryggmargsnervene på samme måte som et prolaps kan. Ikke uvanlig kan utstrålende smerter fra nakken mot armen skyldes slike forklakninger snarere enn et prolaps.

Symptomene på nakkeprolaps kan variere, blant annet avhengig av hvor i nakken prolapset ligger og hvilken nerve det trykker på. De vanligste symptomene er:

• Smerter. Smertene ved nakkeprolaps oppstår ofte i nakken, men kan stråle ut mot skulderen, armen og hånden. I noen tilfeller kan smertene forverres dersom du bøyer eller strekker ut nakken, eller dersom du vrir på hodet. Smertene beskrives oftest som enten brennende eller skarpe.
• Nummenhet og nedsatt følelse. I mange tilfeller oppstår nedsatt følelse og nummenhet i samme området som du opplever smerter.
• Svakhet og nedsatt kraft. Nedsatt i biceps, triceps eller i hånden er ikke uvanlig. Spesielt er økende kraftsvekkelse en viktig årsak til at man må behandle nakkeprolaps med operasjon.

Symptomene ved prolaps i nakken aller andre steder i ryggen kan oppstå enten helt akutt eller gradvis og snikende. Ved akutte plager opplever man gjerne raskt innsettende nakkesmerter. Ved snikende debut er det vanlig at den som rammes plages av smerter og stivhet i nakken over flere år og først kontakt med legen ved en ytterligere forverring av smertene.

Symtpomer på nakkeprolaps går oftest tilbake av seg selv innen en periode på 6 uker. Dersom du tror du kan ha utviklet prolaps i nakken er det likevel viktig at du kontakter lege for nærmere utredning og eventuelt oppstart av behandling.

Spesielt gjelder dette dersom du har:

• kraftige nakkesmerter
• nakkesmerter og samtidig kraftsvekkelse i armen
• kjent nakkeprolaps og opplever økende kraftsvekkelse

Legen vil gjerne mistenke prolaps i nakken på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene og hvordan de oppstod. Det er viktig for legen å kartlegge hvor smertene og eventuelt nummenheten oppleves. Typisk for nakkeprolaps er smerter i nakken og skulderen som stråler ned mot armen og hånden.

Gjennom klinisk undersøkelse vil gjerne legen teste om du har nedsatt følelse og/eller kraft i deler av armen.

Dersom legen mistenker at du har nakkeprolaps vil du ofte henvises til MR av nakken. Spesielt er det viktig med MR dersom du har betydelige plager, eller dersom man er usikker på diagnosen.

MR undersøkelse av nakken kan påvise selve prolapset som tyter ut fra mellomvirvelskiven. I tillegg kan MR undersøkelsen fremstille hvilken av nervene fra halsryggraden som er påvirket av prolpaset.

Faktisk vil ca. 9 av 10 som rammes av nakkeprolaps bli bedre av symptomene og være tilbake til normal aktivitet og arbeid innen ca. 6 uker etter symptomdebut. I denne perioden kan såkalt konservativ behandling (behandling uten operasjon) ofte være nyttig for å dempe plagene og får at bedringen skal inntreffe så raskt som mulig. Dersom man ikke har tilstrekkelig effekt av konservativ behandling, eller dersom du har svært store plager eller økende muskelsvekkelse, er derimot ofte operasjon det beste alternativet.

Konservativ behandling av prolaps i nakken

De aller fleste nakkeprolaps blir bra av seg selv uten noen spesiell form for behandling. Inntil man venter på at prolapset skal bli bra av seg selv kan det være lurt å benytte en eller flere behandlingsmetoder:

• Tilpasset aktivitet og belastning. Det er lurt å unngå aktiviteter som setter stor belastning på nakken den første tiden, slik som løping og hopping.
• Avlastning med halskrage. Enkelte anbefaler ytterligere avlastning av nakken de første par ukene med nakkekrage. Hensikten med kragen er å støtte nakken slik at man kan redusere spenningen i nakkemusklene. Det er derimot viktig å ikke benytte kragen over lengre tid, vanligvis anbefales kragen i ca. 2 uker til maks 2-3 måneder.
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner. Smertestillende medisiner som paracet og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) kan redusere nakkesmertene og gjøre at man får mindre plager inntil prolapset går tilbake av seg selv.
• Fysioterapi og kiropraktor. Fysioterapeut og kiropraktor kan hjelpe deg med å komme tilbake så raskt som mulig, og samtidig hindre tilbakefall. Terapeuten kan lære deg korrekt holdning, løft og gange og samtidig vise deg øvelser som styrker muskulaturen i nakke, skuldre og armer. I tillegg vil dere gjerne utføre øvelser for å tøye- og strekkeøvelser. Kiropraktor vil i noen tilfeller også utføre såkalt traksjonsbehandling hvor man forsiktig strekker ut nakkevirvlene for å bedre plassforholdene for nervene.
• Kortison. Kortison er en kraftig betennelsesdempende medisin. I forbindelse med nakkeprolaps kan kortison benyttes i tablettform eller injiseres inn i nakken omkring prolapset. Hensikten med kortisonbehandlingen er å dempe betennelsen og irritasjonen i og omkring nerven og slik lette på symptomene inntil prolapset begynner å gå tilbake av seg selv.

Operasjon av nakkeprolaps

Operasjon av nakkeprolaps kan være nødvendig dersom annen behandling ikke fører frem, eller dersom du har betydelige plager i form av sterke smerter eller smerter i tillegg til lammelser i armen. Ca. 2 av 10 med nakkeprolaps må vurderes for kirurgisk behandling.

Den mest anvendte metoden for operasjon av nakkeprolaps kalles for såkalt fremre cervikal diskektomi eller fremre dekompresjon. Kirurgen vil da fjerne hele mellomvirvelskiven gjennom et snitt på halsen.

Operasjon av nakkeprolaps gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Det er vanlig at du kan reise hjem allerede samme dag eller dagen etter.

De aller fleste, ca 9 av 10, som rammes av nakkeprolaps vil begynne å bli bedre og kunne gjenoppta daglige aktiviteter allerede etter 4-6 uker. Selv om plagene går helt tilbake av seg selv, kan man noen ganger se at de kommer tilbake senere.

Personer som opereres for nakkeprolaps vil bli kvitt plagene i ca. 8 av 10 tilfeller.