EKG

EKG er en forkortelse for elektrokardiogram. Ved en EKG undersøkelse avleser man de elektriske signalene i hjertet ved hjelp av elektroder som festes på huden din. Ved å feste flere elektroder på ulike steder på huden kan legen ikke bare registrere hjerterytmen din, men også få et inntrykk av hvordan de elektriske signalene i hjertet ditt beveger seg gjennom hele hjertemuskelen. Slik kan legen fange opp sykdommer og tilstander som hjerteinfarkt og forstørret hjerte og oppdage rytmeforstyrrelser som hjerteflimmer.

EKG er en enkel og tilgjengelig undersøkelse som bare tar et par minutter og som er helt ufarlig. Samtidig sier EKG undersøkelsen mye om hvordan de elektriske signalene i hjertemuskelen beveger seg og kan slik gi svært nyttig informasjon om det foreligger hjertesykdom slik som rytmeforstyrrelser (hjerteflimmer) eller hjerteinfarkt.

EKG er derfor en mye brukt undersøkelse, både dersom legen mistenker at du har hjerte og karsykdom, men også som ledd i en helsesjekk slik som før en operasjon, ved en innleggelse på sykehus eller som ledd i en helseattest til feks fritidsdykkerattest eller offshoreattest.

EKG er en nyttig del av utredningen ved en rekke hjerte og karsykdommer, blant annet ved:

• Mistanke om trange blodårer til hjertet (trange kransarterier), slik som ved angina pektoris og ved akutt hjerteinfarkt. I disse tilfellene kan EKG både være med å påvise selve sykdommen og avgjøre hvilken behandling som er best egnet.
• For å påvise at du tidligere har gjennomgått et hjerteinfarkt. Dersom du tidligere har hatt et hjerteinfarkt, kanskje uten at du var klar over det, vil det ofte danne seg karakteristiske forandringer i ledningen av de elektriske signalene i hjertet som kan gjenkjennes ved en EKG undersøkelse. Dette skyldes at det oppstår arrvev i den delen av hjertemuskelen som var rammet av infarkt, og arrvev leder de elektriske signalene på en annen måte enn friskt hjertevev.
• Ved overbelastet hjerte og ved forstørret hjerte, slik som ved forstørret venstre hjertekammer, vil legen gjerne kunne avlese dette ut i fra EKG undersøkelsen.
• Forstyrrelse på hjerterytmen slik som hjerteflimmer (atrieflimmer), atrieflutter og såkalt AV-blokk vil avsløres ved EKG undersøkelse.
• I noen tilfeller ønsker legen å foreta EKG undersøkelse mens du er i aktivitet, dette kalles for en belastnings-EKG eller arbeids-EKG. Se her for mer informasjon om arbeids-EKG.

EKG undersøkelsen kan gjøres omtrent hvor som helst, men krever at den som undersøkes ligger rolig under selve registreringen. Vanligvis ligger du i en seng eller på en benk.

Legen eller sykepleier fester så elektroder på huden din som benyttes for å registrere de elektriske signalene fra hjertet ditt. Elektrodene festes med tape, gjerne på armen, på brystveggen og på beina.

Deretter avleses hjerterytmen din, avlesningen tar vanligvis bare noen få sekunder og skrives straks ut på et papir eller til en datamaskin. Legen tolker gjerne svaret umiddelbart.

EKG undersøkelsen er helt smertefri og har ingen bivirkninger. Undersøkelsen krever heller ingen forberedelser.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

• forekomst av koronar hjertesykdom i familien
• røyking
• stress i hverdagen
• overvekt
• diabetes
• lite mosjon
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.

Dersom du har brystsmerter som kommer og går over lengre tid, eller andre plager som kan gi mistanke om trange blodårer til hjertet, bør du kontakte straks lege for nærmere utredning. Dersom legen mistenker at brystsmertene kan skyldes hjertesykdom vil du enten legges inn på sykehus, eller henvises videre til utredning hos hjertelege (kardiolog) dersom situasjonen ikke er akutt.

Kardiologen vil gjerne snakke med deg om brystsmertene dine og ofte undersøke deg med ultralyd (ekkokardiografi) og med arbeids-EKG. En ny og mer avansert undersøkelse er såkalt stressekkokardiografi, som er mer nøyaktig enn vanlig arbeids-EKG. Dersom kardiologen også har mistanke om at brystsmertene kan skyldes trange kransarterier vil han eller hun ønske å utrede deg videre.

Den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene er med vanlig angiografi, også kalt koronar angiografi. Dette er en undersøkelse hvor legen fremstiller blodårene i hjertet ved å legge et kateter inn i lysken eller armen og sprøyte kontrast direkte inn i kransarteriene. CT av hjertet er en undersøkelse som er enklere og utføre og som i enkelte tilfeller kan avklare om årsaken til plagene dine kan skyldes trange kransarterier. Hjertelegen vil henvise deg til den undersøkelsen som er best egnet i ditt tilfelle.

Dersom kransarteriene er trange vil kardiologen anbefale behandling med acb operasjon eller med utblokking (PCI).