Bypass operasjon (ACB operasjon)

Inngrepet gjøres i narkose, det vil si at du sover under hele prosedyren. Vanligvis tar behandlingen ca 2-4 timer, men dette kan variere.

Som ved annen hjerteoperasjon må hjertekirurgen først åpne brytbeinet, for å få tilgang til selve hjertet. Det er vanlig at to hjertekirurger samarbeider under inngrepet, mens den ene åpner brystbeinet vil den andre kirurgen hente blodårer fra beina eller andre steder på kroppen, som skal erstatte de tette blodårene rundt hjertet.

De nye blodårene blir så sydd på like ovenfor og like nedenfor de trange partiene i kransarteriene, og vil på den måten bypasse (omkoble) innsnevringene og bedre sirkualsjonen til hjertet. Mens dette skjer er det vanlig at du settes på en hjerte og lungemaskin som forsyner blodet ditt med oksygen og som pumper det omkring i kroppen.

Etter at de friske blodårene er sydd på plass vil kirurgene vente en stund og se at alt fungerer som det skal. Til slutt syr kirurgen sammen brystbeinet med ståltråd. Ståltråden vil i de fleste tilfeller bli værende livet ut.

Som ved alle kirurgiske inngrep kan det oppstå komplikasjoner. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er derimot relativt lav, men er avhengig blant annet av din helse før operasjonen. Over 95 % av de som behandles lever 1 år etter operasjonen.

Blant komplikasjonene som kan forekomme er:

• infeksjon
• blødning
• hjerneslag
• hjerteinfarkt
• væske i lungene eller i hjertesekken
• rytmeforstyrrelser i hjertet

Bypass operasjon er som andre hjerteoperasjoner et stort inngrep som kroppen trenger tid til å innhente seg etter. Det er vanlig at du må være innlagt på sykehus minst 1 uke etter operasjonen.

Oftest kan du sitte i en stol dagen etter operasjonen, spasere i sykehusgangen etter tre dager og gå i trapper etter 5-6 dager, men forløpet varierer fra person til person.

De fleste kan gjennoppta alle daglige aktiviteter innen 12 uker etter operasjonen.

Muskelsmerter

Det er vanlig med noe muskelsmerter den første tiden etter operasjonen. Dette skyldes at flere små nerver er kuttet over under inngrepet. I tillegg vil kroppen gjerne spenne seg den første tiden etter behandlingen, inntil arrområdet er fullstendig tilhelet.

I noen tilfeller vil ståltrådene som benyttes til å sy sammen brystbeinet kunne skape litt irritasjon og ubehag lokalt over brystbeinet, ved vedvarende ubehag som varer lengre enn 3-6 måneder vil man vurdere å fjerne ståltrådene.

De aller fleste som opereres vil oppleve en betydelig forbedring av plager som tungpustethet og brystsmerter, i tillegg vil risikoen for akutt hjerteinfarkt reduseres.

Det er derimot viktig å være klar over at operasjonen ikke er en endelig kur mot angina og hjerteinfarkt, livslang livsstilsendring med røykeslutt, sunt kosthold, mosjon og forebyggende medisiner er ofte nødvendig for å redusere risikoen for tilbakefall.

Hovedalternativet til vanlig åpen kirurgi eller byopass operasjon er PCI. PCI, også kalt utblokking, er en behandling som utføres ved hjelp av et tynt kateter som føres inn i blodåren enten i armen eller i lysken. Legen kan ved hjelp av kateteret åpne opp de trange partiene med en spesiell ballong.

Fordelen med PCI fremfor åpen operasjon er at PCI behandlingen er mindre omfattende og tilhelingen er raskere. Ulempen med PCI er at risikoen for tilbakefall er større enn ved bypass operasjon. I tillegg er det ikke alle tilfeller som egner seg for PCI behandling, spesielt gjelder dette dersom det er flere innsnevringer i flere av kransarteriene.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

• forekomst av koronar hjertesykdom i familien
• røyking
• stress i hverdagen
• overvekt
• diabetes
• lite mosjon
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.

Dersom du har brystsmerter som kommer og går over lengre tid, eller andre plager som kan gi mistanke om trange blodårer til hjertet, bør du kontakte straks lege for nærmere utredning. Dersom legen mistenker at brystsmertene kan skyldes hjertesykdom vil du enten legges inn på sykehus, eller henvises videre til utredning hos hjertelege (kardiolog) dersom situasjonen ikke er akutt.

Kardiologen vil gjerne snakke med deg om brystsmertene dine og ofte undersøke deg med ultralyd (ekkokardiografi) og med arbeids-EKG. En ny og mer avansert undersøkelse er såkalt stressekkokardiografi, som er mer nøyaktig enn vanlig arbeids-EKG. Dersom kardiologen også har mistanke om at brystsmertene kan skyldes trange kransarterier vil han eller hun ønske å utrede deg videre.

Den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene er med vanlig angiografi, også kalt koronar angiografi. Dette er en undersøkelse hvor legen fremstiller blodårene i hjertet ved å legge et kateter inn i lysken eller armen og sprøyte kontrast direkte inn i kransarteriene. CT av hjertet er en undersøkelse som er enklere og utføre og som i enkelte tilfeller kan avklare om årsaken til plagene dine kan skyldes trange kransarterier. Hjertelegen vil henvise deg til den undersøkelsen som er best egnet i ditt tilfelle.

Dersom kransarteriene er trange vil kardiologen anbefale behandling med acb operasjon eller med utblokking (PCI).