Arbeids-EKG Sula

EKG (ElektroKardioGram) er en undersøkelse som registrerer de elektriske signalene i hjertet. Disse elektriske signalene kan måles utenfor hjertet, ved EKG undersøkelse måles de ved hjelp av elektroder som tapes til huden. Ved hjelp av EKG undersøkelsen kan legen lese av både hjerterytmen og om det er tegn til at hjertet ikke får tilstrekkelig med oksygenrikt blod. Forskjellen mellom vanlig EKG og arbeids-EKG er at arbeids-EKG testen gjøres mens du er i fysisk aktivitet (gjerne på en ergometersykkel), mens en vanlig EKG undersøkelse gjøres mens du ligger på en benk og slapper av.

Legen kan slik ved arbeids-EKG få informasjon om hjertefunksjonen mens hjertet jobber hardt.

Koronarsykdom er en tilstand hvor hjertet får for lite oksygen rikt blod som følge av at blodårene som skal forsyne hjertet (kransarteriene) er blitt trange eller tette. De vanligste formene for koronarsykdom er angina og hjerteinfarkt.

Ved angina vil ofte blodtilførselen til hjertet være tilstrekkelig så lenge du er i ro og hjertet ikke trenger å jobbe hardt. Ved fysisk anstrengelse må hjertet derimot jobbe hardere, og da er kanskje ikke blodtilførselen gjennom de trange blodårene tilstrekkelig for hjertet lengre. Dette gjør at du vil kunne oppleve smerter i brystet som går tilbake igjen ved hvile.

En vanlig EKG undersøkelse taes mens du ligger på en benk, angina som utløses når du er i fysisk aktivitet vil derfor gjerne ikke kunne fanges opp ved denne typen undersøkelse. Ved arbeids-EKG gjøres målingene derimot mens du er i fysisk aktivitet, og dette gir legen mulighet til å avsløre om hjertet ikke får tilstrekkelig blod under slik aktivitet.

Arbeids-EKG gjøres ofte som ledd i utredningen dersom legen din mistenker at du kan ha hjertsykdom, men er spesielt sentral dersom legen mistenker at du har koronarsykdom. Indikasjonene for å gjøre arbeids-EKG inkluderer blant annet:

• Brystsmerter
• Hjertebank
• Hovne bein
• Tung pust
• Besvimelse
• Forverrelse av angina smerter

Før undersøkelsen

Selve testen krever ingen spesielle forberedelser, men det kan være lurt å unngå å spise de siste 2 timene slik at du er klar for å presse deg litt fysisk. Det er også lurt å ha med treningsklær eller andre behagelige klær.

Under selve testen

Som ved vanlig EKG vil legen eller sykepleier feste på elektroder på huden din på brystkassen, armen og beina. Disse elektrodene kan avlese de elektriske signalene fra hjertet, vise tegn til at hjertet får for lite oksygenrikt blod og lese av hjerterytmen din.

I tillegg vil man feste et blodtrykksapparat til den ene overarmen din slik at blodtrykket kan leses av flere ganger under testen.

Når alt er klart starter testen ved at du sykler på en ergometersykkel. I starten er motstanden svært lett, men denne økes etter hvert. Testen avsluttes dersom du ikke orker mer, dersom du får smerter eller dersom legen mener at man har fått de resultatene man trenger.

Etter undersøkelsen

Arbeids-EKG tar vanligvis bare 30 minutter. Hjertelegen (kardiologen) tolker resultatet fortløpende og har klart svaret rett etter undersøkelsen. Du kan reise hjem rett etter testen.

Dersom hjertelegen etter samtale og undersøkelse mistenker at dine plager kan skyldes trange kransarterier vil du gjerne henvises til nærmere undersøkelse.

Den aller mest nøyaktige undersøkelsen av kransarteriene er med vanlig angiografi, også kalt koronar angiografi. Dette er en undersøkelse hvor legen fremstiller blodårene i hjertet ved å legge et kateter inn i lysken eller armen og sprøyte kontrast direkte inn i kransarteriene.

CT av hjertet er en undersøkelse som er enklere og utføre og som i enkelte tilfeller kan avklare om årsaken til plagene dine kan skyldes trange kransarterier.

Hjertelegen vil henvise deg til den undersøkelsen som er best egnet i ditt tilfelle.

Alle organer i kroppen, hjertet inkludert, trenger en god tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere. Blodårene som forsyner hjertet med oksygenrikt blod kalles koronararterier eller kransarterier.

Etter hvert som man blir eldre vil det kunne danne seg åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (plakk) på innsiden av blodårene, en prosess som på fagspråket kalles for arteriosklerose. Arteriosklerose kan oppstå på alle arteriene (pulsårene) i kroppen, når den oppstår på kransarteriene kaller man tilstanden for koronar hjertesykdom.

I tillegg til alder er andre viktige risikofaktorer for utvikling av koronar hjertesykdom:

• forekomst av koronar hjertesykdom i familien
• røyking
• stress i hverdagen
• overvekt
• diabetes
• lite mosjon
• høyt blodtrykk
• høyt kolesterol

Ved utvikling av koronar hjertesykdom vil blodtilførselen til hjertet kunne reduseres. Dersom hjertemuskulaturen får for lite blod vil du kunne utvikle brystsmerter, spesielt i forbindelse med at du er i aktivitet - en tilstand som angina. I slike tilfeller vil behandling for å utvide eller omkoble de trange partiene i blodårene være nødvendig. Dette gjøres henholdsvis med utblokking (PCI) og bypass operasjon. Behandlingen vil kunne bedre blodtilførselen til hjertet og kurere angina tilstanden.

Koronar hjertesykdom øker også risikofaktoren for akutt hjerteinfarkt siden avleiringene på innsiden av blodårene kan løsne og tette en mindre blodåre lengre ute i kartreet. Behandling med utblokking eller ACB operasjon reduserer derfor risiken for å få hjerteinfarkt.