HPV vaksine

Dersom du kvalifiserer for gratis HPV vaksine (se under), kan du enkelt finne en oversikt over hvor du kan få HPV vaksinen på folkehelseinstituttets nettside.

Alle kvinner født fra 1991 og senere tilbys fra november 2016 til 2018 gratis vaksine mot humant pappiloma virus (HPV). Vaksinen fordeles på tre doser som gis i løpet av et halvt til ett år. Vaksinene som tilbys er Cervarix og Gardasil.

Vaksinene og selve vaksinasjonen tilbys gratis til alle kvinner og jenter født i 1991 og senere. Kvinner og jenter i aktuelle aldersgruppe som tidligere har latt seg vaksinere for egen kostnad, får imidlertid ikke refundert disse utgiftene.

Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft skyldes infeksjon med Humant pappiloma virus (HPV). Det finnes 150-200 typer HPV, men spesielt farlige er virusene av type 16 og 18. Disse virusene er alene årsak til ca 70 % av tilfellene med livmorhalskreft i Norge i dag.

HPV er et vanlig virus som det finnes ca 150-200 varianter av. HPV etablerer seg typisk i hudceller og på cellene i slimhinnene på kjønnsorganer og endetarmsåpningen eller på fingre og føtter hos de som smittes. Områder av huden eller slimhinner som er smittet med HPV utvikler ofte vortelignende utvekster som fotvorter eller kjønnsvorter. Smitte med HPV som medfører utvikling av kjønnsvorter regnes som en seksuelt overførbar sykdom (kjønnssykdom).

Smitte med HPV er i de fleste tilfeller ufarlig. Vortene forsvinner oftest av seg selv innen 0-2 år, når kroppens immunforsvar har klart å kvitte seg med viruset. I noen tilfeller klarer derimot kroppen ikke å kvitte seg med viruset, vortene og infeksjonen blir da vedvarende.

Enkelte arter av HPV kan dessuten påvirke cellene i kroppen slik at de kan utvikle seg til kreftceller. Dette gjelder spesielt livmorhalskreft hos kvinner, men også kreft i endetarmsåpningen (analkreft). De fleste variantene av HPV er relativt ufarlige eller helt ufarlige mtp utvikling av kreft, mens andre varianter som HPV type 16, 18, 31 og 33 gir økt risiko for kreftuvikling. Spesielt høy risiko ses ved smitte med HPV type 16 og 18, som man antar er årsaken til omtrent 70 % av livmorhalskreft tilfellene.

I tilegg til å øke risikoen for livmorhalskreft, kan HPV også øke risikoen for andre kreftformer:

• Kreft i svelget
• Kreft i endetarmsåpningen (anus)
• Kreft i kjønnsleppene
• Kreft i skjeden (vagina)
• Kreft i penis

I Norge er det to tilgjengelige vaksiner i dag, Cervarix og Gardasil. Cervarix gir beskyttelse mog HPV 16 og 18 mens Gardasil i tillegg gir beskyttelse mot HPV 6 og 11. HPV 16 og 18 er årsak til ca 70 % av alle tilfeller med livmorhalskreft mens HPV 6 og 11 er årsak til ca 90 % av alle kjønnsvorter.

Vaksinen Gardasil 9 gir i tillegg beskyttelse mot HPV 31, 33, 45, 52 og 58, virus som er årsak til ca 20 % av alle livmorhalskreft tilfeller. Gardasil 9 er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge.

Gardasil og Cervarix, de to HPV vaksinene som er tilgjengelig i Norge i dag, gir over 90 % beskyttelse mot persisterende infeksjon med HPV 16 og 18 og mot utvikling av forstadier til livmorhalskreft.

Gardasil 9 gir over 90 % beskyttelse mot persisterende infeksjon med HPV 31, 33, 45, 52 og 58.

HPV vaksinen gir altså god beskyttelse mot HPV infeksjon og livmorhalskreft. Vaksinen må derimot settes i tidlig alder etter som den ikke gir noen beskyttelse eller effekt hos personer som allerede er smittet med HPV.

Vaksine er en forebyggende behandling som gjør kroppen i stand til å beskytte seg selv mot sykdommen du vaksinerer deg mot. Kroppens immunforsvar beskytter oss hele tiden mot infeksjoner fra mikroorganismer som virus og bakterier omkring oss. Mange av disse sykdommene blir vi bare smittet av én enkelt gang, fordi kroppen etter det første møtet med mikroorganismen vil kjenne den igjen ved senere anledninger, og derfor lettere kunne avverge angrepet uten at vi blir syke. Dette kalles immunitet.

En vaksine gjør kroppen immun mot en type infeksjon (ett virus eller en bakterie) ved at kroppen lærer seg å kjenne igjen mikroorganismen, men uten at vi trenger å bli syke. Dette skjer ved at kroppen blir utsatt for viruset enten i en svekket, ufarlig form, i død form eller blir utsatt for bare deler av viruset.

Vaksiner gir oss en stor fordel fordi vi kan bli immune mot en rekke farlige virus og bakterier uten å risikere å bli syke av den ekte, levende mikroorganismen. Vi unngår slik en rekke farlige komplikasjoner og dødsfall hvert år.

Tjenesten Mine vaksiner gir deg nå tilgang til å få oversikt over dine vaksinasjoner og dine barns vaksinasjoner (under 16 år). I tillegg kan du ved denne tjenesten skrive ut vaksinasjonskort både på norsk og engelsk.