Vorter

Vorter, også kalt kjønnsvorter og fotvorter, avhengig av hvor på huden de oppstår, er knutete eller flate forhøyninger eller utvekster som dannes i huden. Oftest utvikles vortene på fingre, hender, føtter og omkring kjønnsorganene.

Vortene skyldes smitte med et virus som kalles for humant pappilloma virus eller HPV.

Vortene gir oftest ingen symptomer eller plager ut over å kunne være kosmetisk skjemmende. I noen tilfeller kan vortene også oppleves ømme eller ubehagelige.

Vortene går oftest tilbake av seg selv innen 1-2 år. Av kosmetiske årsaker, dersom vortene ikke går tilbake eller dersom vortene gir deg andre plager, kan det være aktuelt å behandle dem.

Vortene skyldes smitte med humant pappiloma pappiloma virus (HPV). Viruset infiserer hudcellene og gir økt økt hudtykkelse lokalt der viruset smitter. Det finnes over 150 ulike typer HPV, noen av disse gir oftest virus på hender og føtter, mens andre typisk gir smitte på kjønnsorganene (kjønnsvorter).

• Fotvorter
• Fingerfoter
• Håndvorter
• Kjønnsvorter

Virusene smitter ved hudkontakt eller gjennom deling av gjenstander som håndklær og leker. Man kan også bli smittet når man går barbent på offentlige steder som i garderober og offentlige dusjer. Man kan smitte seg selv fra ett infisert område på kroppen til et annet. Kjønnsvorter smitter først og fremst gjennom seksuell kontakt og regnes derfor som en kjønnssykdom.

Vortene er hyppigst hos barn omkring 10 års alder, men kan oppstå både hos yngre barn og hos voksne.

Vortene kan ha en rekke ulike utseender. Vortene er gjerne mellom 1 mm og 1 cm store, oftest ca 5 mm i diameter. De fleste vortene har fast konsistens og ses som en forhøyning i huden, typisk med litt grov overflate. Andre vorter derimot er mer flate og noen kan ha glatt overflate. Noen vorter ligger alene mens andre ligger i grupper i huden.

Diagnosen hudvorte stilles gjerne relativt enkelt av den som rammes eller av lege, først og fremst på bakgrunn av utseende av hudforandringen. Dersom man er i tvil om diagnosen kan det være nødvendig med vevsprøve eller utredning hos hudlege.

De fleste vortene i huden vil forsvinne av seg selv innen måneder til 1-2 år. Dette skyldes at kroppens egen immunforsvar kvitter seg med viruset (HPV) som er årsaken til vortene. I noen tilfeller bruker kroppen derimot lengre tid enn normalt på å kvitte seg med viruset, i andre (få) tilfeller klarer ikke kroppen å kvitte seg med viruset overhode. Noen vorter kan dessuten gi plager som ømhet og ubehag, eller være til kosmetisk bryderi.

Behandling mot vorter kan man enten gjøre selv, uten lege, eller man kan få hjelp av fastlege, allmennlege eller hudlege.

De viktigste behandlingsmetodene mot vorter inkluderer:

• egenbehandling
• frysebehandling
• laserbehandling
• kirurgisk fjerning
• radiofrekvensbehandling

Under finner du mer informasjon om de ulike behandlingsalternativene.

Du kan få kjøpt egenbehandling mot vorter reseptfritt på apoteket. Eksempler på disse er Verucid (som inneholder salicylsyre) og Vortefri (som inneholder maursyre). Behandlingen kan vedvare flere uker og inntil noen måneder.

Salicylsyre (Verucid) fungerer ved å fjerne døde hudceller fra vorten. I tillegg til å påføre Verucid bør man skrape av vorten gjevnlig med en fil. I tillegg er det viktig å beskytte hudområdet omkring vorten. Salicylsyre finnes også i sterkere oppløsning, men for å kjøpe dette trenger man resept i fra lege.

Det finnes også muligheter for å kjøpe egne produkter for frysebehandling som du kan benytte hjemme. Frysebehandling hjemme benytter ikke så lave temperaturer som frysebehandling hos lege.

Frysebehandling eller kryoterapi hos lege innebærer at man fryser vorten bort med flytende nitrogen. Frysebehandling av vorter hos lege (allmennlege, fastlegen eller hudlege) benytter mye lavere temperaturer enn frysebehandling som kjøpes på apoteket, faktisk benyttes temperaturer ned mot minus 190 grader celcius.

Også frysebehandlingen hos egen lege må gjentas flere ganger før man kan forvente god effekt. Frysebehandlingen kan ofte gjøre vondt og etterlater blemmer og sår som gror etter 1-3 uker.

Frysebehandling av vorter virker ved å ødelegge blodårene som forsyner vorten. Dette medfører at vorten i de fleste tilfeller mister næringstilførselen og faller av etter en viss tid.

Nedskrapning og pensling av vortene er ofte den beste behandlingen for barn ettersom frysebehandling kan være smertefult.

Kirurgisk behandling av vorter er i noen tilfeller "siste utvei" for fjerning av vorten. Ulempen med kirurgisk behandling av vorter er at det kan oppstå et lite arr etter fjerning av vorten. I tillegg kan behandlingen gi litt ubehag eller smerter og man bruker gjerne trenger man lokalbedøvelse. Kirurgisk behandling eller vevsprøve kan være nødvendig dersom man er litt usikker på om hudforandringen er en vorte eller skyldes en annen tilstand.

Også brenning eller elektroterapi av vorter en slags "siste utvei" i behandlingen av vorter. Ulempen med denne type behandlingen fremfor kirurgisk fjerning er at man ikke får samtidig vevsprøve av hudforandringen man fjerner.

Laserbehandling mot vorter benytter laserstråle med høy energi mot vortene. Laserbehandlingen ødelegger hudcellene i vorten.

Laserbehandling utføres hos lege og kan være en effektiv og presis metode for å fjerne vortene. Laserbehandling er derimot sjelden førstevalget ved vortebehandling, men reserveres normalt som et behandlingsalternativ der enklere behandling som pensling ikke har ført frem. Laserbehandling kan også være et godt alternativ ved utbredt forekomst av vorter.

Laserbehandling anses som omtrent like effektivt som frysing (kryoterapi) og elektroterapi.

Fordelene med laserbehandling er at den normalt sett ikke etterlater seg arrforandringer i huden. Ulempene er at man gjerne trenger lokalbedøvelse i huden rundt vortene og at metoden er relativt kostbar sammenlignet med annen behandling.

Ved hjelp av energien i radiofrekvens bølger kan vorter og utvekster "smeltes" bort. Behandlingen gjøres med lokalbedøvelse. Fordelen med radiofrekvensbehandling er at risikoen for arrdannelse er svært liten.

• Unngå å ta på vortene til andre, og dine egne vorter
• Unngå å dele håndkler, sko og sokker med andre
• Ikke gå barbent på offentlige steder
• Unngå å skrape og ripe i egne vorter da det lettere kan gjøre at du sprer viruset til nye områder på kroppen din
• Prøv å passe på at hender og føtter er tørre og rene