Neglesopp

Neglesopp, onykomykose, er en soppinfeksjon som rammer neglene på føttene eller fingrene.

Neglesopp er en svært vanlig tilstand som forekommer hos ca. 10 % av befolkningen, så mye som 20 % av alle eldre rammes. Hyppigst oppstår infeksjonen på tåneglene, og aller vanligst er det neglen på storetåen som rammes.

Dersom du ikke har diabetes eller nedsatt immunforsvar, er neglesopp en ufarlig tilstand om ofte ikke gir betydelige plager. Hos de aller fleste gir ikke neglesopp symptomer ut over at neglen blir misfarget, kan få uregelmessig form og blir porøs i konsistens. I noen tilfeller kan neglesopp derimot gi smerter. Mange opplever også neglesopp som kosmetisk skjemmende.

Dersom du er i risikosonen for komplikasjoner som følge av neglesopp, eller dersom tilstanden plager deg kosmetisk eller som følge av smerter, kan det være aktuelt med behandling. Tradisjonelt er hovedbehandlingen av neglesopp tabletter som tas hver dag i flere måneder. Lokalbehandling gir generelt dårligere resultater. Nyere behandlinger som laserbehandling og fotodynamisk terapi har vist lovende resultater.

Neglesopp er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand som ikke gir store plager. De aller fleste som behandles for neglesopp blir kvitt infeksjonen, men det endelige resultatet er ikke klart før etter 9-12 måneder (når en ny negl har vokst ut). Tilbakefall av neglesopp ses hos ca. 20 % innen 3 år.

Det finnes ulike typer mikroorganismer som kan infisere neglene, men aller vanligst oppstår infeksjonen som følge av sopp. Infeksjon med soppen Triochophyton rubrum er aller hyppigst forekommende. Dette er samme sopparten som er årsaken til fotsopp. Denne soppen trives i varme, mørke og fuktige områder, slik som på føttene. Dette er en av årsakene til at neglesopp er vanligere på tåneglene enn på fingerneglene.

Risikofaktorer for å utvikle neglesopp inkluderer:

• Alder. Neglesopp er vanligere hos personer over 60 år. Dette skyldes trolig at neglene hos eldre er tørrere og vokser saktere, noe som gjør dem mer disponerte for infeksjon. Redusert sirkulasjon hos eldre personer øker trolig også risikoen for neglesopp.
• Bruk av kunstige negler eller neglelakk. Neglelakk og kunstige negler reduserer pusteevnen til neglene og øker derfor risikoen for infeksjon.
• Fotsopp. Personer med fotsopp har økt risiko for å utvikle neglesopp. Begge infeksjonene forårsakes vanligvis av samme soppart. I tillegg er risikofaktorene for begge tilstandene like.
• Svette og klamme føtter. Personer med svette eller klamme føtter som følge av hyperhidrose, idrett og fysisk aktivitet eller bruk av skotøy og sokker som puster dårlig, har økt risiko for utvikling av neglesopp. Dette skyldes at soppen trives spesielt godt i et fuktig og varmt miljø.
• Diabetes og sykdommer som reduserer sirkulasjonen. Nedsatt sirkulasjon til neglen gjør neglen mer sårbar for infeksjon. Diabetes øker også risikoen for komplikasjoner som følge av neglesopp.
• Smittsome områder. Personer som oppholder seg på offentlige garderober, svømmehaller og badstuer, det vil si områder hvor soppen trives, har økt risiko for infeksjon.
• Andre i familien. Dersom du har andre i famlilien som har neglesopp, har du trolig lett økt risiko for å utvikle neglesopp selv.
• Psoriasis. Psoriasis og andre tilstander som kan gi skader på neglen og huden øker risikoen for infeksjon.

Neglesopp gir hos de aller fleste ingen ubehag og vil i starten gjerne ikke være merkbart for den som rammes. Etter hvert som infeksjonen utvikler seg, kan neglesopp derimot for mange oppleve som et kosmetisk problem. I noen tilfeller kan det også oppstå smerter eller ubehag omkring den infiserte nelgen.

Neglesopp oppstår hyppigst på tåneglene. Aller vanligst er det neglen på storetåen som infiseres, men i prinsippet kan alle nelger både på føttene og hendene rammes.

Typiske symptomer på neglesopp:

• Infeksjonen starter oftest ytterst på nelgen, gjerne på det ene hjørnet. I starten kan neglesoppen ses som et lite misfarget område ytterst på nelgen. I dette området er gjerne neglen gul eller hvit.
• Etter hvert spes gjerne infeksjonen mot neglebåndet og en gradvis større delen av neglen blir misfarget.
• Etter en tid kan neglen bli fortykket og få en uregelmessig kontur og avgrensning. I tillegg blir gjerne neglen sprø og sprekker lettere enn normalt.
• I noen tilfeller kan neglen og foten få en diskret illeluktende odør.
• Mer uvanlig kan det oppstå ubehag omkring neglen, spesielt dersom man legger press på neglen eller bruker trangt skotøy.

Mer uvanlige symptomer på neglesopp:

• I sjeldne tilfeller (hos ca. 3 %) kan infeksjonen starte innerst på neglen, det vil si omkring neglebåndet. Denne typen neglesopp oppstår i all hovedsak hos personer med redusert immunforsvar.
• Candida neglesopp. Neglesopp som skyldes infeksjon med soppen candida er mer uvanlig. Tilstanden oppstår hyppigst hos personer som også har candida infeksjon andre steder i kroppen, slik som i munnen. Candida neglesopp rammer hyppigere fingerneglene enn tradisjonell neglesopp.

Neglesopp skyldes infeksjon med en av flere sopparter. Som alle andre infeksjoner, må man smittes for at infeksjonen skal oppstå. Typiske steder hvor du kan smittes av neglesopp er fuktige og varme miljøer, slik som på offentlige garderober, badstuer og svømmehaller.

Tilstanden oppfattes derimot generelt som lite smittsom. Hvorfor noen smittes mens andre ikke gjør det, er ikke godt kjent.

Neglesopp er generelt en relativt harmløs og ufarlig tilstand. Tilstanden kan derimot være vanskeligere å behandle jo lengre du venter, tidlig behandling kan derfor være en fordel dersom du ønsker å bli kvitt infeksjonen.

Dersom du har diabetes, nedsatt sirkulasjon til føttene eller svekket immunforsvar, bør du kontakte lege straks dersom du mistenker at du har utviklet neglesopp.

Legen vil gjennom samtale med deg og undersøkelse av neglene dine ofte kunne fatte mistanke om diagnosen. Spesielt vil typisk utseende med negler på føttene som er gulig eller hvitlig misfargede, fortykkede og som sprekker lettere, vil gi legen høy mistanke om neglesopp.

En rekke andre tilstander, inkludert psoriasis, kan derimot etterligne neglesopp. De fleste anbefaler derfor at legen tar prøver fra neglen din for å sikre diagnosen. Spesielt gjelder dette dersom du vurderer behandling, i de fleste tilfeller vil det være nyttig å vite hva du behandler før du velger å gjennomgå en mulig lang behandlingssekvens med potensielle bivirkninger.

Legen kan sende prøver av neglen inn til dyrkning. Vanligvis vil det ta flere uker før svaret er klart. Noen steder tilbys diagnostikk med såkalt PCR (genteknologi). Fordelen med denne metoden er at du kan få svaret allerede innen 1-2 dager. Metoden er derimot ikke tilgjengelig alle steder.

Neglsopp er heldigvis ingen livstruende eller farlig tilstand. Dersom du ønsker behandling av tilstanden av kosmetiske årsaker, eller dersom infeksjonen gir deg smerter og ubehag, er det derimot en fordel med tidlig behandling.

Jo tidligere du starter behandlingen, jo lettere er det å bli kvitt soppinfeksjonen. I tillegg til utbredelsen av infeksjonen, er valg av behandling avgjørende for hvor effektivt soppen fjernes. Uansett hvilken metode som benyttes må du derimot vente i inntil 12 måneder før det endelige resultatet av behandlingen blir klart. Dette skyldes at det tar nærmere ett år før den nye og friske neglen er vokst ut.

De viktigste behandlingsalternativene mot neglesopp inkluderer:

• Lokalbehandling
• Tabletter
• Laserbehandling og fotodynamisk terapi
• Forebyggende behandling

Tablettbehandling av neglesopp

Tradisjonelt er hovedbehandlingen av neglesopp tablettbehandling. Den aller mest benyttede tabletten er Lamisil. Lamisil tas som 1 tablett daglig. Vanligvis varer kuren i 12 uker dersom du har nelgesopp på tåneglene, og 6 uker dersom fingerneglene er rammet.

Fordelen med tablettbehandling er at så mange som 70-80 % av de som gjennomfører kuren blir kvitt infeksjonen. Ulempen er at tablettene kan medføre en del bivirkninger, i tillegg er den gjerne mer kostbar enn lokalbehandling.

De vanligste bivirkningene av Lamisil er mageplager, diare og utslett på huden. Sjeldne bivirkninger inkluderer leverskade og hjertesvikt. Personer som har leversykdom eller hjerte og karsykdom bør derfor ikke benytte denne behandlingen. I tillegg er det vanlig at legen må ta blodprøver av deg regelmessig under behandlingen for å overvåke leverfunksjonen.

Behandling av neglesopp med krem og neglelakk

Generelt er lokalbehandling med soppdrepende kremer eller neglelakk mindre effektiv enn tablettbehandling, trolig blir bare ca 30 % kvitt plagene. I tilllegg må lokalbehandlingen vanligvis påføres hver dag i inntil ett år før behandlingen er ferdig. Årsaken til at lokalbehandling er mindre effektiv er at den soppdrepende medisinen ikke klarer å penetrere gjennom neglen.

Fordelen med lokalbehandling er at den generelt gir færre bivirkninger enn tablettbehandling og derfor er bedre tolerert. Spesielt kan lokalbehandling være aktuelt å forsøke dersom det kun er en liten del av den ytterste halvdelen av nelgen som er angrepet av soppen. Dersom hele neglen eller flere negler er angrepet, vil lokalbehandling oftest ikke føre frem.

Laserbehandling og fotodynamisk tearpi mot neglesopp

De seneste årene har flere klinikker begynt å tilby behandling av neglesopp med laser og med såkalt fotodynaisk terapi.

Behandlingen har allerede vist lovende resultater, men siden metoden er så ny foreligger det foreløpig ikke mange studier som kan vise hvor effektiv behandlingen er på kort og lengre sikt.

Gjerne anbefales lokalbehandling samtidig med laserbehandlingen og fotodynamisk terapi. Man antar at laseren enten kan drepe soppen direkte eller gjøre neglen mer mottagelig for lokalbehandling med soppdrepende midler.

Ved fotodynamisk terapi smøres neglene inn med et kjemisk stoff som tas opp av soppen. Deretter utsettes neglene for et lys som har en bølgelengde som tas opp av dette kjemiske stoffet, og derfor ødelegger soppen.

Forebygging mot neglesopp, og egenbehandling dersom du allerede er rammet av neglesopp, kan være nyttig. De viktigste tiltakene du kan gjøre selv inkluderer:

• Hold hender og føtter tørre. Soppen trives nemlig spesielt godt i varme og fuktige miljøer.
• God hygiene. Vask hendene og føttene regelmessig. Spesielt er det viktig å vaske seg etter at du har tatt på en infisert negl.
• Trim neglene. Klipp neglene regelmessig. Unngå å klippe neglene i rund form for å redusere risikoen for inngrodd tånegl.
• Benytt pustende sokker og skotøy. Skift skotøy etter en viss tid, eventuelt kan du spraye dem med desinfiserende spray.
• Ikke lån ut neglesaks eller skotøy til andre.
• Ikke gå barbeint på offentlige steder. Ikke gå rundt barbeint i områder hvor man kan bli smittet av neglesopp som garderober.
• Unngå neglelakk. Unngå neglelakk eller kunstige negler siden disse reduserer pusteevnen til neglen og øker risikoen for infeksjon.
• Tidlig behandling. Dersom du får fotsopp er det viktig å behandle denne tidlig slik at den ikke sprer seg til neglene.