Hyperhidrose

Ca 1-5% av befolkningen lider av hyperhidrose. Ved denne tilstanden er svetteproduksjonen større enn det som er nødvendig for regulering av kroppstemperaturen, og den overdrevne svettingen oppstår gjerne uten noen spesifikk grunn som angst, stress eller varme.

Siden det ikke finnes noen klar eller objektiv definisjon på hvor mye svette som er normalt, kan det noen ganger være litt vanskelig å definere hyperhidrose. Vanligvis vil legen mene at du lider av denne tilstanden dersom du som følge av svettingen:

• unngår fysisk kontakt med andre, som å håndhilse
• unngår fysiske aktiviteter som forverrer svettingen
• har problemer i arbeidet ditt som ved bruk av datautstyr
• opplever at du tenker og bekymrer deg mye over svettingen

Hyperhidrose rammer gjerne en spesiell del av kroppen, og oftest da begge sider. Typisk kan man oppleve at man svetter mye i begge håndflater eller for eksempel i begge armhuler.

Hyperhidrose kan ramme deler eller hele kroppen. Vanligvis vil den overdrevne svetten gjerne oppstå på en spesifikk del av kroppen, og ofte da på begge sider. Typisk kan man oppleve å svetter mye i begge håndflater eller i begge armhuler. De vanligste områdene å oppleve økt svette er:

• Under armene
• I håndflatene
• Under føttene
• I pannen
• I lysken
• På hele kroppen

Under finner du mer informasjon om områder som ofte kan rammes av økt svette.

Svette under armene (aksillær hyperhidrose)

Et av de vanligste områdene hvor hyperhidrose kan gjøre seg gjeldende, er ved overdreven svette under armene. Tilstanden kalles også for aksillær hyperhidrose. Aksilllær hyperhidrose oppstår vanligvis sent i tenårene. Typisk kan man oppleve at det ofte danner seg svetteflekker på klærne i armhulen, selv om man ikke har trent eller vært i fysisk aktivitet. Mange som rammes av ekstrem svette under armene opplever å ha behov for å ha med seg ekstra skjorter på jobb eller på skolen.

Svette hender (palmar hyperhidrose)

Hyperhidrose manifisterer seg ofte som økt svette i hendene, også kalt palmar hyperhidrose. Palmar hyperhidrose oppstår ofte tidlig i tenårene.

Personer med palmar hyperhidrose kan noen ganger oppleve at hendene føles nesten like våte av svette som de er etter at du har vasket deg. Svette hender kan gi vansker ved bruk av verktøy eller datautstyr på jobb eller på skolen. Om vinteren kan svette hender i verste fall gi risiko for forfrysning. Mange plages også av at de synes det er ubehagelig å håndhilse på andre når de selv har svette hender.

Fotsvette

Økt fotsvette gjør at føttene ofte er fuktige. Den fuktige huden kan gi plager som fotsopp og medfører også at det lettere kan oppstå lukt av sure føtter. Mange opplever derfor økt svettetendens på føttene som både sjenerende og plagsomt.

Svette i pannen og ansiktet

Noen med hyperhidrose opplever økt svette i ansiktet, på hodet og på pannen. I uttalte tilfeller vil man oppleve at svetten renner og drypper fra ansiktet som etter at man har vært og trent. Siden ansiktet og hodet er synlig for omgivelsene, kan tilstanden oppleves som sjenerende.

Hele kroppen

I mer uvanlige tilfeller kan hyperhidrose ramme flere områder på samme person, og noen ganger nærmest hele kroppen.

Evnen til å svette er en viktig funksjon hos alle mennesker, spesielt bidrar svette til å regulere kroppstemperaturen vår. I tillegg til når kroppen er overhopphetet eller du har feber, er det vanlig å svette som følge av emosjonelle situasjoner som stress og angst.

Hyperhidrose er en tilstand hvor du svetter uten at man finner en åpenbar årsak til hvorfor. Tilstanden deles vanligvis inn i primær hyperhidrose og sekundær hyperhidrose. Ved de fleste tilfeller med økt svettetendens, finner man ingen spesifikk årsak til plagene, tilstanden kalles da for primær hyperhidrose. I noen tilfeller kan man derimot finne en årsak til den økte svettingen, denne tilstanden kalles sekundær hyperhidrose.

Primær hyperhidrose

Primær hyperhidrose er en tilstand hvor du svetter mer enn normalt, men hvor man ikke finner noen åpenbar årsak eller forklaring til plagene dine.

Man antar at primær hyperhidrose skyldes en feil i nervesystemet som kontrollerer svettingen, eller i selve svettekjertelene. Ved primær hyperhidrose er på mange måter svettekjertlene slått på hele tiden eller store deler av tiden, de tar ingen pause. De fleste med denne tilstanden har ofte hatt plagene over lang tid og opplever typisk svette i begge hender, under begge føtter eller i begge armhuler. Oftest forsvinner plagene om natten.

Sekundær hyperhidrose - ved kjent årsak til at du svetter mye

Ved sekundær hyperhidrose kan legen finne årsaken til at du svetter mye. Den økte svettingen er da et symptom på en tilstand eller en sykdom. Ved sekundær hyperhidrose er det mer vanlig at du svetter over hele kroppen, og at du også plaget av svette om natten. Blant de vanligste årsakene til sekunær hyperhidrose er:

• graviditet
• overgangsalderen
• medisiner (blant annet enkelte betablokkere og medisiner mot depresjon)
• infeksjoner
• høyt stoffskifte
• diabetes
• overvekt
• angst
• lymfekreft

Hyperhidrose er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand som ikke krever akutt utredning eller behandling. Mange som rammes av hyperhidrose opplever derimot svettingen som sosialt skjemmende eller som praktisk utfordrende. Det kan derfor være lurt å kontakte lege for utredning og ikke minst for behandling, dersom du plages av hyperhidrose.

I enkelte tilfeller bør du kontakte lege raskere, dette gjelder spesielt dersom du:

• svetter og går ned i vekt
• svetter også om natten
• svetter og opplever andre plager som blant annet feber, pusteproblemer eller brystsmerter

Dersom du har symptomer som passer med primær hyperhidrose, det vil si at du har svette enten i håndflater, i armhuler eller under føttene, og at svetten forsvinner om natten, er det nærmest ikke behov for videre prøvetakning og utredning. Legen kan da stille diagnosen på bakgrunn av samtale med deg og vanlig klinisk undersøkelse.

I de fleste tilfeller vil legen derimot også ta enkelte prøver som urinprøve og blodprøve. Slik kan man utelukke enkelte bakenforliggende sykdommer som blant annet diabetes, infeksjon og stoffskiftesykdommer.

Dersom legen har mistanke om en bakenforliggende sykdom, vil han eller hun utrede denne spesifikt.

Dersom den økte svettingen plager deg i forbindelse med daglige aktiviteter eller påvirker livskvaliteten din på annen måte, bør du få behandling eller råd for å redusere plagene.

Mange vil bli kvitt plagene i tilstrekkelig grad gjennom enkel behandling slik som livsstilsendringer og bruk av klestøy. I mange tilfeller er det derimot nødvendig med medisiner eller andre behandlingsmetoder.

De viktigste behandlingsalternativene ved hyperhidrose inkluderer:

• Livsstilsendringer
• Antipersperant
• Medisiner
• Iontoforese
• Botox
• Laser, mikrobølger og radiofrekvensbehandling
• Operasjon eller fettsuging av svettekjertlene
• Operasjon av nervene

Livsstilsendringer

Ved hyperhidrose oppstår svetten uten noen god forklaring. Likevel kan varme, stress, alkohol og sterk mat bidra til å utløse eller forverre svetten. Ved å unngå disse utløsende faktorene, kan du i mange tilfeller redusere svetteplagene dine. Det kan også være nyttig å tenke gjennom hvilke klær du benytter. Løse og luftige klær vil i mange tilfeller kunne redusere svettetendensen. I tillegg kan gjerne svarte eller lyse klær skjule eventuelle svetteflekker bedre enn fargede klær.

Antipersperant og deodorant

Deodoranter fungerer ved å hemme lukten fra svette. Dersom du lider av hyperhidrose, kan bruk av antipersperant i tillegg til deodorant være nyttig. Antipersperanten fungerer ved å blokkere svetten fra å komme ut til huden. Spesielt kan antipersperanter som inneholder aluminiumklorid, som STOP 24, ha god effekt hos mange.

Medisiner

Såkalte antokolinerge og antimuskarine medisiner blokkerer nervesystemets evne til å aktivere svettekjertlene, og kan slik redusere svetten. Medisinene finnes både som tabletter og som væske som kan påføres området hvor svetten oppstår. Ulempen med medisiner mot hyperhidrose er at de kan gi bivirkninger som tørr munn, tåkesyn og vansker med å late vannet (urinretensjon).

Iontoforese

Iontoforese er en behandling som har eksistert i over 50 år. For mange kan denne metoden være en effektiv behandling mot hyperhidrose. Spesielt er behandlingen egnet til å redusere svette i håndflater og i fotsåler. Man antar at iontoforese fungerer ved å blokkere svettegangene og hindre svetten fra å nå ut til huden.

Under behandlingen legger du hender eller føtter i en bolle med vann hvor det føres en svak elektrisk strøm. Hver sesjon tar vanligvis ca. 10-20 minutter og bør gjentas etter 1-3 uker for å opprettholde effekten.

Botox mot økt svetting

Botox er en nervegift som blokkerer nervesignaler til muskulatur og svettekjertler. Behandlingen har lenge vært benyttet mot rynker, muskelspasmer og hodepine. De senere årene har Botox også blitt stadig mer populær som behandlingsmetode mot hyperhidrose.

Under behandlingen vil legen injisere (sprøyte inn) små mengder Botox inn mot svettekjertlene i armhulen, håndflatene eller fotsålene. I armhulene er det vanlig at legen setter 20-25 stikk i hver armhule. Injeksjonene kan være ubehagelige, men de fleste tolererer dem godt. Ved behandling av fotsåler eller håndflater, kan det være nødvendig med lokalbedøvelse i forkant.

Behandlingen tar vanligvis 30-60 minutter. Effekten av botoxbehandlingen er oftest god og varer i inntil 14 måneder. Etter denne perioden må behandlingen gjentas for å opprettholde effekten.

Laser, mikrobølger, ultralydbølger og radiofrekvensbehandling

De senere årene er det kommet flere nye behandlingsmetoder mot hyperhidrose. Laser, MiraDry, Ultherapy og radiofrekvensbehandling benytter henholdsvis laserenergi, mikrobølger, ultralydbølger og radiofrekvensenergi til å selektivt varme opp og ødelegge svettekjertlene i armhulen.

I motsetning til botoxbehandlingen, er effekten mer eller mindre permanent. Siden legen ikke trenger å skjære i huden din, medfører behandlingen heller ingen risiko for arrdannelse eller andre alvorlige komplikasjoner.

Operasjon og fettsuging

Ved overdreven svette i armhulene, kan både operasjon og fettsuging gi et varig og godt behandlingsresultat. Ved begge metodene fjerner kirurgen svettekjertlene permanent.

Torakoskopisk sympatektomi

Endoskopisk torakoskopisk sympatektomi er en operasjonsmetode som spesielt kan være aktuell dersom du er plaget av økt svette i armhuler og håndflater.

Endoskopisk torakoskopisk sympatektomi er en operasjon hvor kirurgen lager små snitt i huden på siden av brysthulen. Via disse små snittene går han eller hun inn med kamera og små instrumenter og kutter over de små nervene som forsyner svettekjertlene. Operasjonen gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet.

Effekten av behandlingen er oftest god. I noen tilfeller opplever man derimot at behandlingen trigger økt svette andre steder i kroppen, også kalt for kompensatorisk svetting.

Behandling for økt svette dekkes i all hovedsak per i dag ikke av staten, pasienten må betale selv. Dette inkluderer behandling med botox, iontoforese og fjerning av svettekjertlene ved operasjon, laser eller fettsuging.

Behandling med torakoskopisk sympatektomi gjøres på sykehus, dette er den eneste behandlingen du får dekket av det offentlige per i dag.