Vitiligo

Vitiligo er en hydsykdom hvor det oppstår hvite flekker i huden. Hvor store hudområder som påvirkes og hvor rask sykdommen utvikler seg, varierer i hvert tilfelle og kan ikke forutses på forhånd. Hudområdene som oftest påvirkes er ansiktet, nakken og hendene. I tillegg til huden kan vitiligo også påvirke hår og innsiden av slimhinnene i munnen.

Normal hudfarge bestemmes av mengden av pigmentet melanin. Melanin produseres av spesialiserte hudceller kalt melanocytter. Vitiligo oppstår som følge av at disse hudcellene dør eller slutter å fungere som normalt. Det oppstår derved områder i huden uten pigmenter, disse hudområdene får derfor en hvitere fargetone enn normalt. Symptomene ved vitiligo er derfor tildels omvendt av tilstander hvor det oppstår såkalte pigmentflekker, som ved melasma og leverflekker.

Vitiligo er ikke en livstruende eller farlig sykdom. De hvitere flekkene er likevel mer utsatt for sollys enn normal hud, og bør derfor beskyttes med sterk solfaktor. Ofte behandles også vitiligo av kosmetiske årsaker. Det finnes derimot ingen kur mot sykdommen.

Hovedsymtomet på vitiligo er tap av normal hudfarge med utvikling av flekkvise hvite flekker i huden. Oftest oppstår de hvite flekkene på soleksponerte områder på kroppen. Vanlige områder som rammes er

• hender
• føtter
• armer og hender
• ansiktet
• armhuler
• kjønnsorganer
• innsiden av munnen

I tillegg kan sykdommen også involvere områder av kroppen med hår, pigmentfrie hvite flekker på hodet er derfor ikke uvanlig.

Symptomer ut over de pigmentfrie flekkene i huden er ikke vanlig. Enkelte kan derimot oppleve kløe eller tørrhetsfølelse omkring de hvite hudområdene.

Det er vanlig å dele inn vitiligo i to undergrupper, en lokalisert og en generalisert variant. I sjeldne tilfeller kan vitiligo ramme huden på hele kroppen, dette kalles for universal vitiligo.

Generalisert vitiligo

Generalisert (eller non-segmental) vitiligo er den vanligste formen, som rammer ca 9 av 10 med denne sykdommen. Typisk for denne varianten er at de pigmentfrie flekkene oppstår symmetrisk på begge sider av kroppen, slik som på baksiden av hendene, på håndledd, armer, knær, albuer og føtter. I tillegg er det vanlig med hvite flekker omkring kroppsåpninger, slik som omkring øynene.

Lokalisert vitiligo

Lokalisert eller segmental vitiligo er mindre vanlig enn den generaliserte varianten, men er litt vanligere hos barn (ses hos 3 av 10 barn med vitiligo). Ved denne varianten oppstår de hvite flekkene bare på ett lokalisert område av kroppen.

Vitiligo skyldes at det oppstår en mangel på pigmentet melanin i huden. Det er dette pigmentet som gir huden sin normale farge. Melanin produseres av spesielle celler i huden kalt for melanocytter.

Ved vitiligo er det oppstått en mangel i antall fungerende melanocytter, noe som gjør at mengden av melanin reduseres og huden blir hvitere. Den eksakte årsaken til at pigmentmangelen oppstår er derimot ikke fullt ut kjent, men man antar at det skyldes en eller flere av følgende faktorer:

Autoimmun sykdom

En autoimmun sykdom er en tilstand hvor kroppen sitt immunsystem ikke fungerer normalt. I stede for å angripe inntrengere som virus og bakterier, angriper det i stede kroppen selv. Ved generalisert vitiligo antar man at den viktigste årsaken er en autoimmun sykdom hvor kroppen angriper sine egne melanocytter.

Vitiligo assosieres også med andre autoimmune sykdommer, slik som stoffskiftesykdommer (høyt stoffskifte og lavt stoffskifte), betennelse i øyet, diabetes og lupus.

Nervestoffer

Lokalisert vitiligo antas å oppstå som følge av stoffer som frigis fra nerveendene i de små nervene i huden. De frigitte stoffene kan ha en ødeleggende effekt på melanocyttene lokalt, som gjør at det oppstår lokaliserte pigmentfrie flekker.

Utløsende faktorer (triggere)

Det er mulig at vitiligo inntreffe eller trigges av spesielle utløsende hendelser. Slike utløsende hendelser inkluderer blant annet:

• Stress
• Barnefødsel
• Skade på huden slik som ved solbrenthet og hudkreft
• Kontakt med giftige kjemikalier

Risikofaktorer for vitiligo

Enkelte faktorer øker risikoen for at du kan rammes av vitiligo, slike risikofaktorer inkluderer blant annet dersom

• andre i familien er rammet av sykdommen
• du eller andre i familien er rammet av andre autoimmune sykdommer
• du har føflekkreft

Vitiligo er ikke en livstruende eller farlig sykdom. Dersom det oppstår endringer i huden din som kan skyldes vitiligo, er det likevel lurt å kontakte lege for å avklare diagnosen og utelukke andre årsaker til pigmentforandringene.

Diagnosen stilles hos allmennlegen eller hos hudlege. Legen vil i de fleste tilfeller kunne stille diagnosen bare ved å studere huden din. I noen tilfeller benyttes et spesielt lys fra Wood`s lampe som gjør at legen kan studere huden i større detalj. Ved tvil om diagnosen kan det være at legen tar vevsprøve fra huden for å kunne studere cellene og vevet under mikroskopet.

Siden vitiligo har en tendens til å ses sammen med andre autoimmune sykdommer kan det være legen spør etter symptomer på sykdommer som diabetes og tar blodprøver for å vurdere funksjonen til skjoldbruskkjertelen.

Noe av det viktigste tiltaket dersom du har vitiligo er å unngå unødig soling, siden de pigmentfrie flekkene i huden er mer sårbare for skade fra ultrafiolett stråling enn omgivende normal hud. Du bør derfor være ekstra påpasselig med å benytte solkrem med høy solfaktor for å unngå solforbrenning som kan øke risikoen for føflekkreft.

Siden du bør være ekstra forsiktig med å utsette deg for unødig sollys, øker risikoen for at du kan utvikle mangel på vitamin D. En betydelig kilde til D-vitamin kommer nemlig fra sollyset. Selv om du kan få en del D-vitamin gjennom kosten, kan det derfor være lurt å ta kosttilskudd for å være sikker på at du får i deg nok D-vitamin dersom du har vitiligo.

Behandling av vitiligo er ikke strengt nødvendig siden sykdommen ikke er farlig. Det finnes forsåvidt heller ingen terapi som kan kurere vitiligo, men enkelte behandlinger kan gjøre symtpomene mindre fremtredende.

Hensikten med behandlingen er å redusere de kosmetiske konsekvensene av sykdommen, det vil si å gjøre de hvite flekkene i huden mindre fremtredende. Det finnes mange ulike behandlingsalternativer, men effekten av disse er noe uforutsigbar og i tillegg kan de gi potensielle bivirkninger.

Hudkamuflasje

Ved å smøre kamuflasjekremer på de hvite flekkene kan du gjøre skillet fra normal hud mindre, og gjøre at vitiligo flekkene ligner mer på din naturlige hudfarge. Kamuflasjekremer er vannbestandige og kan brukes på alle deler av kroppen.

Kortison

Ingen medisiner kan stoppe eller reversere vitiligo fullstendig, men enkelte kremer og salver, eventuelt i kombinasjon med lysbehandling, kan redusere utviklingen av pigmenttapet og kan i noen tilfeller gi tilbake noe av hudfargen.

Kremer eller salver med kortikosteroider (kortison) kan bidra til å stoppe spredningen av de hvite flekkene i huden og kan i tillegg gi tilbake noe av den normale hudfargen i allerede eksisterende hvite områder.

Kortisonkremer har størst effekt på nyoppståtte hvite flekker og på hvite hudområder som sprer seg og vokser. Behandlingen er spesielt aktuell dersom

• du har generalisert vitligo som påvirker mindre enn 10 % av kroppsoverflaten
• du ønsker behandling ut over hudkamuflasje
• du ikke er gravid
• du aksepterer potensielle bivirkninger av behandlingen

Milde kortisonkremer er en relativt mild behandling, men kan gi enkelte bivirkninger:

• tynnere og skjører hud (hudatrofi)
• sprengte blodkar i huden (teleangiektasier)
• økt hårvekst lokalt
• kviser
• tynne drag i huden (striae)

Medisiner som påvirker immunsystemet (tacrolimus og pimecrolimus)

Pimecrolimus og tacrolimus (Protopic) demper immunforsvaret i huden lokalt og kan derfor dempe kroppens eget angrep mot pigmentcellene i huden. Behandling med denne typen medisiner kan være effektivt, spesielt mot hvite flekke i hode- og halsområdet. Behandlingen styres vanligvis av hudlege.

Bivirkninger ved Protopic:

• Brennende følelse i huden når medisinen påføres
• Huden blir mer sensitiv mot sollys
• Rødme i huden ved inntak av alkohol

Lysbehandling

Tidligere var lysbehandling første alternativ ved generalisert vitiligo. Man er derimot mer tilbakeholden med lysbehandling i dag siden denne terapien kan gi økt risiko for hudkreft. Man kan benytte ultrafiolett lys av både type A og B (UVA og UVB). UVA lys øker risikoen for hudkreft mer enn UVB lys, man er derfor nå mer restriktiv med å benytte UVA.

Lysbehandlingen kan være effektiv alene, men er ekstra virksom dersom den benyttes i kombinasjon med en medisin kalt psoralen. Kombinasjon av lysbehandling og medisiner kalles for PUVA (psoralen + UVA). Ved å ta medisiner i tablettform eller smøre dem lokalt på huden, forsterkes effekten av lysbehandlingen.

Hudoperasjon

Hudtransplantasjon kan faktisk være en egnet behandling dersom du har vitiligo som har vært stabil over lengre tid (minst 12 måneder). Hensikten med behandlingen er å hente frisk hud med fungerende pigmentceller og flytte disse til områdene med hvit, depigmentert hud.

Ulempen med hudtransplantasjon er at behandlingen er tidkrevende og at den innebærer en viss risiko for arrdannelse i huden. I tillegg er behandlingen kun egnet ved stabil sykdom hvor det ikke oppstår nye flekker.

Tatovering

Gjennom tatovering tilføres kunstige pigmenter til huden. Behandlingen kan benyttes til å forsøke å normalisere de hvite hudflekkene, eventuelt å gjøre dem mindre fremtredende.

Ulempen med tatovering som behandling ved vitiligo er at det kan være vanskelig å matche hudens normale farge. I tillegg foreligger det en viss risiko for at behandlingen kan trigge utviklingen av nye hvite flekker.

Potensielle fremtidige behandlinger under testing

Medisin som stimulerer pigmentcellene (melanocyttene)

Medisinen afamelanotide plasseres under huden hvo den stimulerer veksten av melanocyttene.

Medisin som bidrar til å kontrollere melanocyttene

Prostaglandin E2 bidrar til å kontrollere aktiviteten til melanocyttene. Medisinen testes som en metode for å gjenopprette normal hudfarge hos personer med stabil vitiligo.

Medisin som reverserer tapet av normal hudfarge

Tofacitnib er en medisin i tablettform som normalt benyttes mot leddgikt (rheumatoid artritt). Medisinen har også vist lovende effekt i behandling mot vitiligo.