Melasma

Melasma er en type mørke pigmentflekker som hyppigst ses hos gravide kvinner i forbindelse med soleksponering. Pigmentflekkene oppstår hyppigst i ansiktet, spesielt omkring nesen, øvre delen av kinnene og på underkjeven.

Melasma som oppstår under graviditet kalles for chloasma. Pigmentflekkene pleier å gå delvis eller helt tilbake etter svangerskapet, men kan i enkelte tilfeller vedvare også etter fødselen. Tilstanden er ikke farlig, men kan oppleves som kosmetisk skjemmende. Den viktigste behandlingen av melasma er å unngå unødig sollys og benytte solkrem med høy solfaktor. I enkelte utvalgte tilfeller kan behandling med hudkremer og eventuelt kjemisk peeling, dermabrasjon og laser være nyttig.

Den egentlige årsaken til at enkelte utvikler melasma er ukjent. Man vet derimot en del om hvilke faktorer som øker risikoen for at disse pigmentflekkene skal oppstå.

Hormonell påvirkning

Faktisk opplever de aller fleste kvinner en eller annen grad av hyperpigmentering (mørke pigmentflekker) i huden i forbindelse med svangerskapet. De vanligste områdene for disse pigmentflekkene er omkring brystvortene, rundt kjønnsorganene og i armhulene.

Kvinnelige kjønnshormoner har også en stor betydning for utvikling av pigmentflekkene ved melasma. Tilstanden oppstår hyppigst hos kvinner i forbindelse med graviditet og svangerskap som følge av de hormonelle endringene som oppstår, spesielt i andre og tredje trimester. Melasma hos gravide kalles også for chloasma ("mask of pregnancy") og forekommer i en eller annen grad ved inntil 70 % av alle svangerskap.

Melasma ses også hyppigere hos kvinner som bruker p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen.

Sollys

Ultrafiolett lys stimulerer huden til å øke produksjonen av pigmenter (melanin). Eksponering for sollys er også en svært viktig medvirkende årsak til utvikling av melasma. Beskyttelse mot sollyset er derfor en av de viktigste behandlingene dersom du rammes av denne tilstanden.

Genetiske faktorer

Personer som har familiemedlemmer med melasma har økt risiko for å utvikle denne tilstanden.

Hudfarge

Personer med mørkere hudfarge har høyere risiko for å utvikle melasma enn personer med lys hud.

Enkelte medisiner

Enkelte medisiner, spesielt epilepsimedisinen fenytoin, øker risikoen for melasma.

Melasma er en tilstand som gir flekkvis hyperpigmentering, det vil si at mengden pigmenter i områder av huden øker og man utvikler mørke områder eller flekker i huden. Pigmentflekkene er flate (ikke eleverte), velavgrensede hudområder som er lysebrune til mørkebrune på farge.

Tilstanden oppstår vanligvis hovedsakelig i ansiktet. Spesielt er det midtre del av ansiktet (omkring nesen) og øvre del av kinnene er mest utsatt. Andre områder i ansiktet som hyppig rammes av overleppen og underkjeven.

Melasma kan gi pigmentflekker i nakken og underarmene, men dette er mindre vanlig.

Melasma kan inndeles i undergrupper avhengig hvor i huden pigmentene utvikler seg.

• Ved epidermal melasma utvikler pigmentflekkene seg i det ytterste hudlaget (epidermis).
• Ved dermal melasma utvikler pigmentflekkene seg i det midtre hudlaget (dermis).
• Ved blandet melasma (mixed malasma) utvikler pigmentflekkene seg i både epidermis og i dermis.

Generelt er dermal eller dyp melasma vanskeligere å behandle enn den overfladiske typen, siden det er vanskeligere å komme til dypere i huden for de ulike behandlingsalternativene.

Melasma er ikke en farlig tilstand og krever i utgangspunktet ikke legetilsyn. Dersom du du ønsker behandling av melasma, bør du derimot oppsøke lege for utredning og behandling.

Dersom du er usikker på hvilken type pigmentforandring du har i huden, eller dersom du har mistanke om at du kan ha utviklet hudkreft, bør du oppsøke lege. Spesielt gjelder dersom dette pigmentflekken

• er svært mørk
• vokser raskt
• har uskarp avgrensning mot normal hud
• har varierende pigmentering
• klør, er ubehagelig eller blør

Diagnosen melasma stilles hos allmennlege eller hos spesialist (hudlege). I de fleste tilfeller vil legen kunne stille diagnosen bare ved å studere huden din med øynene, men i enkelte tilfeller vil man ønske å ta vevsprøve av huden for å sikre diagnosen.

Andre årsaker til pigmentflekker er

• Føflekker og føflekkreft
• Leverflekker

Melasma er ikke farlig, i tillegg går de fleste tilfeller av melasma tilbake av seg selv og trenger ingen behandling. Dersom du opplever pigmentflekkene som kosmetisk skjemmende, eller dersom tilstanden ikke går tilbake av seg selv, finnes det flere behandlingsalternativer.

Unngå sollys

Den aller viktigste behandlingen ved melasma er at du unngår unødig soleksponering. Det kan være lurt å unngå å utsette seg for sollys midt på dagen, når sollyset er sterkest. I tillegg er bruk av solkrem med høy solfaktor viktig.

Unngå andre utløsende årsaker

Dersom du plages av melasma kan det være lurt å unngå bruk av p-piller og hormonbehandling i forbindelse med overgangsalderen, siden disse medisinene kan øke risikoen for forverring av tilstanden.

Kremer mot melasma

• Den mest effektive medisinen i kremform inneholder såkalt hydrokinon (HQ). Det finnes både reseptbelagte HQ-kremer og kremer du kan få uten resept. Hudkremene kan fås hos allmennlege eller hos hudlege. Vanligvis skal kremen påføres huden 2 ganger daglig, men dette må du kontrollere i pakningsvedlegget. Solkremen skal vanligvis påføres utenpå HQ-kremen.
• Kremer med tretinoid har vanligvis noe dårligere effekt enn HQ, men kan være nyttig i utvalgte tilfeller eller i kombinasjon med annen behandling.
• I noen tilfeller benyttes også kremer med kortikosteroider, alene eller i kombinasjon med andre behandlingsformer.

Laserbehandling mot melasma

Laserbehandling kan være nyttig ved flere typer pigmentflekker, også ved melasma. Effekten av laser på melasma er derimot noe varierende og ofte må man gjennomgå flere behandlingsseanser for ønsket effekt. Laser er derfor ikke det første behandlingsalternativet av denne tilstanden, men kan være nyttig i utvalgte tilfeller.

Kjemisk peeling

Ulike typer kjemisk peeling med fruktsyrer har gjerne en dempende effekt på pigmentflekkene. Spesielt er kjemisk peeling som inneholder glykolsyre effektive ved denne tilstanden. En vanlig blanding ved behandling av melasma er peelinger som inneholder en kombinasjon av glykolsyre og hydrokinon (HQ).

Mikrodermabrasjon

Mikrodermabrasjon fjerner det ytterste hudlaget (epidermis) slik at ny, frisk hud kan vokse opp fra dypet. Behandlingen kan derfor ha en positiv effekt på melasma av den overfladiske typen, hvor pigmentflekkene utvikler seg i epidermis.

Melasma er en godartet og ufarlig tilstand som oftest utvikler seg hos gravide kvinner som utsettes for sollys. Pigmentflekkene går oftest helt eller delvis tilbake etter svangerskapet eller ved at man beskytter seg mot unødig sollys.

Ofte utvikler hyperpigmenteringene seg over tid, og på samme måte er det vanlig at pigmentflekkene bruker tid på å forsvinne helt. Dersom tilstanden ikke går tilbake av seg selv, vil egenbehandling og eventuelt tilleggsbehandling (se over) oftest kunne fjerne de mørke pigmentflekkene.