Fotvorter

Fotvorter er små utvekster i huden på føttene. Spesielt har de en tendens til å oppstå på vektbærende områder, slik som under tåballene og hælen. Fotvortene kan ikke bare vokse utover som andre vorter, men også innover mot huden. Dette skyldes trykkbelastningen mot huden og vortene når du belaster foten.

Som ved andre vorter på kroppen, skyldes også fotvorter smitte med viruset kalt for HPV (humant papilloma virus). Viruset smitter gjerne via små sprekker eller sår i huden under føttene.

Fotvorter er ikke en alvorlig sykdom, faktisk forsvinner vortene gjerne av seg selv innen 1-2 år. Vortene kan derimot utgjøre et kosmetisk problem, og ikke sjelden kan de gi ubehag under føttene når man trår på dem. I så fall kan behandling være nødvendig.

Som vorter på hender og omkring kjønnsorganene (kjønnsvorter), skyldes også fotvorter smitte med viruset som kalles for humant pappiloma virus, forkortet HPV. Undergrupper av HPV som slår seg ned i slimhinnen på livmorhalsen er hovedårsaken til livmorhalskreft.

Det finnes over 100 ulike typer HPV, men bare et par av disse virustypene kan gi vorter på føttene.

Hvordan smitter fotvorter?

Undergruppene av HPV som gir fotvorter er ikke like smittsomme som andre typer HPV, dette gjør at man ikke smittes like lett gjennom direkte hudkontakt (selv om det kan forekomme). Viruset trives derimot i varme, fuktige miljø og kan derfor lettere smitte deg dersom du går barføtt omkring i svømmehaller og badstuer eller i garderober på treningssentre og gymsaler. Viruset kan da infisere foten via små sprekker eller sårdannelser i hudoverflaten.

Det er ikke uvanlig at du kan smitte deg selv på flere steder på føttene etter den første smitten, det vil si at viruset og vortene kan spre seg til større deler av foten og til den andre foten.

Enhver kan smittes av HPV og utvikle fotvorter, likevel er det noen som har større risiko for å utvikle vorter enn andre. Dette gjelder spesielt:

• barn og tenåringer
• personer med redusert immunforsvar
• personer som tidligere har hatt fotvorter
• personer som går barføtt i områder hvor viruset oppholder seg

Fotvortene kan faktisk variere noe i utseende, men er vanligvis likevel såpas karakteristiske at man klarer å kjenne dem igjen.

• De kan være knudrete og kuppelformede eller flate og tynne.
• Ofte ses de i områder med hard hud (callus), hvor vorten ligger som en myk knute i midten.
• Voten kan ligge alene, eller i såkalte "kluster" hvor flere ligger tett inntil hverandre.
• Fotvortene har typisk små svarte prikker, som skiller dem fra andre lignende utvekster som for eksempel liktorn. De små svarte prikkene er blodkar som forsyner vorten.
• De fleste vorter andre steder på kroppen er symptomfrie. Siden fotvorter ligger i områder av huden med stor belastning, har de derimot en tendens til å vokse innover i huden i stede for utover. Dette gjør at du kan oppleve smerte eller ubehag lokalt omkring vorten når du belaster foten.

Fotvorter er som andre vorter ikke en farlig tilstand. Dersom du har plager eller ønsker å fjerne fotvortene av andre årsaker, kan du ofte forsøke egenbehandling først. I enkelte tilfeller kan det derimot være lurt om du oppsøker lege eller fotterapeut for utredning og behandling, dette gjelder dersom:

• utveksten blør, er smertefull eller endrer utseende eller farge
• du har forsøkt å behandle utveksten på egenhånd, uten suksess
• fotvorten gir deg plager som påvirker dine daglige aktiviteter
• du har diabetes eller nedsatt følelse i foten av andre årsaker (som polynevropati)
• du har nedsatt immunforsvar, som ved HIV eller AIDS
• du er usikker på om utveksten faktisk er en fotvorte, eller om det kan skyldes andre tilstander som liktorn, callus, talgvorte eller føflekk

Lege eller fotterapeut stiller gjerne diagnosen gjennom samtale med deg og ved å undersøke foten og fotvorten. Dersom man er i tvil om diagnosen kan man skrape litt av det ytterste laget på vorten for å se etter de små prikkete blodårene. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig å ta vevsprøve for analyse i mikroskop.

Fotvorter trenger i de fleste tilfeller ikke behandling, dette skyldes at de er ufarlige og at de aller fleste fotvorter (ca 2 av 3) forsvinner av seg selv etter en periode på 1-2 år. Mange opplever likevel fotvorter (og andre typer vorter) som kosmetisk skjemmende. I tillegg kan fotvorter som ligger på trykkbelastede områder på fotsålen ofte gi ubehag eller smerter når du belaster foten. Behandling kan derfor oppleves som nødvendig av mange som rammes av vorter under føttene.

Reseptfrie midler på apoteket

Det finnes flere ulike medisiner som du kan kjøpe uten resept på apoteket. Disse inneholder gjerne enten salisylsyre (som Verucid) eller maursyre (som Vortefri). Det er viktig at du følger anvisningene i pakken. Ofte anbefales at du bløtgjør huden i et fotbad før du skraper bort den ytterste, harde huden på vorten med en fil, før du smører på vortemiddelet.

Behandlinger hos lege

Dersom egenbehandling ikke fører frem, kan det være lurt å oppsøke lege for tilleggsbehandlinger. Blant behandlingene som legen kan tilby er

• smøring av vorten med andre stoffer, som podofylling og immunstimulerende medisiner
• frysebehandling (kyroterapi)
• laserbehandling
• radiofrekvensbehandling
• kirurgi og nedskraping/brenning
• fotodymamisk behandling (kombinasjon av lys og medisiner)

Se her for mer informasjon om fjerning av vorter!

Under finner du mer informasjon om de ulike behandlingene hos lege.

Smøring av vortene med medisiner som enten ødelegger vorten eller stimulerer immunforsvaret til å fjerne vorten, har lenge vært blant de mest anvendte behandlingene mot fotvorter. Medisinene som brukes er blant annet:

• Podophyllin
• Bleomycin
• Triklorsyre
• Canthacur

Podophyllin

Podophylling er et kjemisk stoff som hindrer celledelingen i vorten og slik hjelper kroppen din å kvitte seg med vorteviruset. Før legen smører på podophyllin vil man gjerne skrape ned det ytterste laget på vorten med kniv (skalpell) eller skje, for at behandlingseffekten skal være størst mulig. Det er også en fordel om viruset kommer i kontakt med blodbanen, siden dette stimulerer kroppen til å danne antistoffer mot viruset og slik bekjempe det raskere. Enkelte leger kombinerer podophyllin med frysebehandling for å oppnå større behandlingseffekt.

Bleomycin

Bleomycin er en medisin som stimulerer kroppen sitt immunforsvar til å produsere antistoffer for å drepe viruset. Denne behandlingen utføres gjerne av hudlege og benyttes først og fremst dersom annen behandling ikke fører frem.

Under frysebehandlingen skapes en kontrollert frostskade i huden på og omkring fotvorten. Behandlingen kan gjøres oftest med flytende nitrogen som har temperatur på -196 grader.

Nedkjølingen gjør at blodårene som forsyner vorten og hudcellene omkring dør. I tillegg antar man at nedkjølingen stimulerer immunforsvaret til å bekjempe viruset. Vanligvis dannes det noen få blemmer i huden som er blitt behandlet. Vorten og de døde cellene faller av etter noen dager til 1 uke. I noen tilfeller er det tilstrekkelig med én behandling, men fote må du komme tilbake til flere behandlinger etter 2-4 uker inntil fotvorten er forsvunnet.

De senere årene er laserbehandling blitt mer brukt til behandling av fotvorter. Laserbehandlingen varmer opp og ødelegger blodårene omkring vorten, som gjør at vorten ødelegges og faller av. Man vet foreløpig ikke sikkert om laserbehandlingen er mer effektiv enn annen behandling som kryoterapi.

Ved hjelp av energien i radiofrekvens bølger kan vorter og utvekster "smeltes" bort. Behandlingen gjøres med lokalbedøvelse. Fordelen med radiofrekvens behandling er at risikoen for arrdannelse er svært liten.

Kirurgisk fjerning med kniv (skalpell), elektrokirurgi eller nedskrapning er ofte "siste utvei" ved behandling av fotvorter. Dette skyldes at behandlingen kan være ubehagelig, i tillegg er risikoen for arrdannelse størst ved denne metoden.

Du kan selv redusere risikoen for å smittes av viruset som gir fotvorter. Blant de viktigste tiltakene du kan gjøre er å

• Unngå kontakt med vorter, dette gjelder både andres vorter og dine egne.
• Hold føttene dine rene og tørre. HPV trives i fuktige og varme omgivelser, ved å holde føttene tørre gjør du dem mindre attraktive for viruset.
• Skift sokker daglig og skift sko etter 2-3 dager
• Ikke klor eller pill på vortene
• Bruk sandaler eller flip-flops dersom du går på områder hvor viruset trives
• Ikke del hånduker, sko eller sokker med andre