Hjerteklaffoperasjon Ibestad

Det finnes flere sett med klaffer i hjertet. Klaffenes hovedfunksjon er å hindre at blodet strømmer feil vei gjennom og ut av hjertet når hjertekamrene trekker seg sammen og pumper blodet ditt.

Sykdom på hjerteklaffene medfører i hovedsak en av to tilstander:

• Hjerteklaffen åpner seg ikke tilstrekkelig, dette medfører at blodet ikke passerer forbi klaffen på en normal måte.
• Hjerteklaffen lukker seg ikke tilstrekkelig, dette medfører at noe blod lekker i feil retning når hjertet trekker seg sammen.

Hvilke symptomer du får ved sykdom på hjerteklaffene avhenger av flere faktorer:

• Hvilken hjerteklaff som er påvirket
• Om tilstanden er en trang hjerteklaff (stenose) eller en lekkasje i hjerteklaffen
• Graden av lekkasje eller tranghet i hjerteklaffen

Dersom legen har mistanke om at du har klaffesykdom vil du henvises til hjertelege (kardiolog). Lekkasje eller tranghet på hjerteklaffene kan påvises eller utelukkes ved ultralydundersøkelse av hjertet, også kalt ekkokardiografi.

Kardiologen måler da blodgjennomstrømningen gjennom hjerteklaffene for å undersøke om det er god passasje.

De fleste tilfeller med lekkasje eller stenose i hjerteklaffen gir ingen merkbare symtpomer. Hovedsymptomene ved den vanligste klaffesykdommen, aortastenose, er:

• Mindre yteevne - mange opplever at de blir raskere utslitt og kortpustet enn tidligere
• Langtkommet aortastenose kan medføre episoder med besvimelse (synkope)
• Enkelte opplever også svimmelhet
• Brystsmerter

Ved betydelig lekkasje eller stenose på en av hjerteklaffene kan dette gi deg nedsatt livskvalitet og kortere levetid. I slike tilfeller er derfor behandling nødvendig. I mindre uttalte tilfeller kan behandling med hjertemedisin dempe symptomene og slik erstatte operasjon eller i hvert fall gjøre at operasjon kan utsettes. Ved mer uttalt sykdom er derimot operasjon ofte eneste utvei.

Det finnes flere kirurgiske behandlinger av sykdom i hjerteklaffene. De to hovedmetodene er utskifting av den syke hjerteklaffen med en ny hjerteklaff, hvor den nye hjerteklaffen kan være kunstig (av metall) eller biologisk. Ved mindre skader på hjerteklaffen kan kirurgen derimot velge å reparere skaden på hjerteklaffen i stede for å bytte den ut.

Den vanligste metoden å operere hjerteklaffen på er ved vanlig operasjon hvor kirurgen åpner brystbeinet for å komme inn til hjertet. De seneste årene er derimot en såkalt kateterbasert klaffeoperasjon (TAVI) blitt tatt i bruk. Ved TAVI (Transkateter AortaVentil Implantasjon) operer kirurgen den skadde hjerteklaffen via et tynt kateter som føres inn i blodåren i lysken, slik slipper man vanlig operasjon med åpning av brysthulen og hjertet. Slik kan den syke hjerteklaffen skiftes ut med en ny hjerteklaff uten en større operasjon som åpen hjerteoperasjon er.

De ulike operasjonsmetodene og behandlingsalternativene har alle sine fordeler og ulemper. Den mest anvendte hjerteklaffeoperasjonen er vanlig åpen hjerteoperasjon med utskifting av hjerteklaffen. Fordelen med denne operasjonsmetoden er at den er utprøvd over mange tiår og regnes som en sikker og god behandling.

Fordelen med TAVI er at selve operasjonen er en mindre påkjenning på kroppen. Denne operasjonen er derfor det beste alternativet hos pasienter som trenger en klaffeoperasjon, men som har for dårlig helse til å tåle en vanlig operasjon. Ulempen med TAVI er at man generelt har mindre erfaring med langtidsresultatet av denne behandlingsmetoden. Forskningen tyder derimot på at den har likverdige resultater som vanlig åpen hjerteoperasjon.

Vanlig hjerteklaffeoperasjon gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Kirurgen deler brystbeinet i to slik at man får tilgang inn til hjertet. Ved operasjon av aortaklaffen vil kirurgene så åpne hovedpulsåren som leder blodet ut fra hjertet (aorta), for å få tilgang til den syke klaffen. Dersom hjerteklaffen er trang vil den oftest måtte skiftes ut, enten med en biologisk hjerteklaff eller med en mekanisk hjerteklaff av metall. Dersom hjerteklaffen lekker vil man i noen tilfeller kunne reparere den uten at man trenger å skifte den ut.

Når reparasjonen eller utskiftingen av hjertekalffen er ferdig vil kirurgen lukke brystbeinet med ståltråder i brystbeinet. Hele operasjonen tar vanligvis ca 2-3 timer.

Etter inngrepet vil du trenge ro og overvåkning. Vanligvis kan man reise hjem ca 1 uke etter operasjonen.

Dersom du får satt inn en kunstig hjerteklaff vil du måtte benytte blodfortynnende medisin, gjerne Marevan, resten av livet. Dette skyldes at den kunstige hjerteklaffen lettere kan danne små blodpropper enn din egen hjerteklaff.