Fjerne pigmentflekker Åmot

Pigmentflekker er mørke områder i huden som skyldes økt innhold av pigmenter (melanin). De vanligste pigmentflekkene er leverflekker, melasma og talgvorter (seboreisk keratose).

Pigmentflekker som ikke er føflekkreft er godartede og ufarlige tilstander som ikke må behandles, mange ønsker likevel å fjerne de mørke hudflekkene av kosmetiske årsaker. Enkelte pigmentflekker kan også klø eller lage litt ubehag og ønskes fjernet av den grunn.

Det finnes en rekke ulike behandlinger mot pigmentflekker. Hvilken behandling som er best egnet for deg kommer an på hvilken type pigmentflekk du har, størrelse og utbredelse av pigmentflekkene, din hudtype og av kompetansen til den som skal behandle deg. Les gjerne mer om de ulike typene pigmentflekker for å se hvilken behandling som er mest benyttet i ditt tilfelle. Under finner du mer informasjon om de vanligste terapiene mot pigmentflekker.

Laserbehandling kan være nyttig ved flere typer pigmentflekker. Effekten er avhengig av type pigmentflekk, størrelse og dybde på pigmentflekken, av din hudtype og ikke minst av laseren som benyttes. Ofte er det nødvendig med flere etterfølgende behandling fo rønsket effekt.

En ulempe med laserbehandling er risikoen for såkalt hypopigmentering hvor det oppstår en lys flekk i huden i området hvor den mørkere pigmentflekken opprinnelig var.

Ulike typer kjemisk peeling med fruktsyrer har en dempende effekt på pigmentflekker. Spesielt er kjemisk peeling som inneholder glykolsyre effektive mot pigmentflekker.

Melasma er en hyppig forekommende pigmentflekk som ofte behandles ved hjelp av kjemisk peeling. En effektiv behandling av melasma e peelinger som inneholder en kombinasjon av glykolsyre og hydrokinon (HQ).

Ved frysebehandling, også kalt kryoterapi, benytter terapeuten flytende nitrogen til å gi en slags kontrollert frostskade i vevet som behandles. Frostskaden gjør at hudcellene som produserer pigment (melanocyttene) dør og pigmentflekken avblekes.

Frysebehandling benyttes også mot vorter og enkelte typer hudkreft. Ofte utvikler det seg en liten skorpe i huden lokalt som vil falle av etter noen dager. Bivirkninger som arrdannelser er sjelden, spesielt dersom man ikke gir for stor nedkjøling. Som ved laserbehandling foreligger det en liten risiko for såkalt hypopigmentering.

Ved dermabrasjon fjernes det ytterste hudlaget (epidermis) slik at ny, frisk hud kan vokse opp fra dypet. Mange pigmentflekker skyldes økt innhold av pigmenter i nettopp epidermis. Behandling med dermabrasjon har derfor ofte en positiv effekt på pigmentflekker som melasma og leverflekker.

Radiofrekvensbehandling (RF) avsetter energien i radiofrekvensbølger i vevet som behandles. Bølgene kan stilles inn til å virke på pigmentcellene i huden som behandles som gjør at pigmentcellene varmes opp og dør. RF virker på mange måter slik som laser, men gir ofte færre bivirkninger og kortere tilhelingstid.

Currettage er en behandlingsteknikk hvor legen fjerner mindre utvekster i huden med en skarp skje, teknikken kalles også for avskrapning. Curettage benyttes ofte samtidig med diatermi (se under). Behandlingen er spesielt nyttig ved seboreisk keratose og utvekster som vorter.

En fordel ved denne metoden kan legen samtidig sikre vev fra huden som kan studeres nærmere under mikroskopet. Dette er viktig dersom man er usikker på diagnosen og ikke kan utelukke hudkreft.

Diatermi er en metode hvor man setter strøm i et elektrisk blad som ligner på en liten kniv. Ved hjelp av strømføringen brennes små hudforandringer bort. Diatermi kan benyttes alene eller i kombinasjon med avskrapning med skje (curettage).

Diatermi er nyttig ved behandling av seboreisk keratose og ved andre små hudforandringer som vorter og enkelte typer hudkreft.

Kirurgi med kniv (skalpell) og eventuelt lukking av såret med sting er uvanlig ved behandling av solar keratose. Ulempen med kirurgi er at behandlingen alltid vil etterlate seg et arr i huden.