Endoskopi

Endoskopi er en undersøkelse med et endoskop, et tynt rør eller slange med kamera og lyskilde i den ene enden som gjør at legen kan se innsiden av organet som undersøkes.

Et endoskop kan være bøyelig, også kalt for et fiberoptisk endoskop. Fiberoptiske endoskop vil naturlig nok lettere passere gjennom svinger og kroker i kroppen og benyttes blant annet ved undersøkelse av spiserøret og magesekken (gastroskopi) og ved undersøkelse av tykktarmen (koloskopi). Andre endoskop er stive, dette gjør de noe mindre fleksible med tanke på hvilke deler av kroppen som kan undersøkes, men gir samtidig muligheten for å utføre behandlinger og operasjoner endoskopisk, slik som ved kikkhullsoperasjon av kne og skulder og ved fjerning av galleblæren.

Undersøkelse med et endoskop gjøres gjerne gjennom naturlige kroppsåpninger slik som gjennom munnen eller endetarmen, eller gjennom små snitt i huden (kikkhullsoperasjon).

Endoskopi i denne sammehengen omtaler endoskopiske undersøkelser av fordøyelsessystemet, først og fremst:

• koloskopi
• gastroskopi
• sigmoidoskopi
• rektoskopi
• kapselendoskopi

Endoskopi kan være en svært nyttig undersøkelse ved en rekke symptomer og tilstander. Hvilke endoskopisk undersøkelse som anbefales avhenger av dine symptomer og plager:

Gastroskopi

Ved symptomer fra øvre deler av fordøyelsessystemet, slik som halsbrann og sure oppstøt, tidlig metthetsfølelse, smerter i øvre deler av magen og ved blødning som kan komme fra spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen er gastroskopi ofte en viktig del av utredningen, og i enkelte tilfeller også behandlingen.

Koloskopi, sigmoidoskopi og rektoskopi

Ved symptomer fra endetarmen og tykktarmen slik som blod i avføringen, slim i avføringen, forstoppelse, magesmerter, lav blodprosent er endoskopi av endetarmen (rektoskopi) eller tykktarmen (sigmoidoskopi eller koloskopi) sentrale undersøkelser.

Behandling og vevsprøve under endoskopi

I tillegg til å bidra til å stille diagnosen ved at legen kan se innsiden av fordøyelsessystemet ved hjelp av kameraet på endoskopet, kan legen også utføre enkelte behandlinger og ta prøver under prosedyren. Dersom man påviser mistenkelige områder i slimhinnen i magen eller tarmen, kan legen ta vevsprøve for å analysere vevet i mikroskop. Mindre polypper i tykktarmen fjernes gjerne med slynge eller tang i samme seanse.

Endoskopiske undersøkelser slik som gastroskopi og koloskopi utføres gjerne uten narkose, det vil si at du er våken under undersøkelsen. I enkelte tilfeller får du litt beroligende medisiner eller litt lokalbedøvelse.

Legen fører endoskopet via kroppsåpningen (munnen ved gastroskopi, endetarmen ved koloskopi) og videre gjennom delen av tarmsystemet som skal undersøkes. Ofte vil legen blåse opp magen eller tarmen med luft slik at man får best mulig oversikt, dette kan i noen tilfeller være litt ubehagelig.

Selve undersøkelsen innebærer svært liten risiko for komplikasjoner, men i enkelte sjeldne tilfeller kan det oppstå blødning etter undersøkelsen, spesielt dersom det er tatt vevsprøver eller utført behandlinger. I svært sjeldne tilfeller kan det oppstå rifter i magen eller tarmen (perforasjon).

Før gastroskopiundersøkelse vil du måtte faste slik at magesekken er tom. Du må også tilpasse eller pause enkelte blodfortynnende medisiner, men dette må du avtale med legen på forhånd.

Før undersøkelser av tykktarmen er det nødvendig med faste (vanligvis siste døgnet) og i tillegg et tømmingsregime slik at tykktarmen er best mulig tømt får endoskopien.

Kapselendoskopi skiller seg fra andre endoskopiundersøkelser ved at legen får fremstilt innsiden av magen og tarmen uten å benytte noe slange eller rør, men ved hjelp av en liten kapsel som inneholder et videokamera som sender bilder fra innsiden av fordøyelsessystemet til en mottaker på utsiden av kroppen. Kapselen svelges hel og følger tarmsystemet på egenhånd.

Endoskopiske undersøkelser og behandlinger benyttes ikke bare på fordøyelsessystemet, men også på øvrige deler av kroppen. Vanlige endoskopiske undersøkelser der legen benytter naturlige kroppsåpninger er:

• Cystoskopi - undersøkelse av innsiden av urinblæren
• Laryngoskopi - undersøkelse av strupehodet
• Bronkoskopi - undersøkelse av de store luftrørsgreinene

Ved enkelte endoskopiske undersøkelser lager legen et snitt i huden for å kunne se innsiden av kroppen, dette gjøres gjerne for å undersøke innsiden av ledd (artroskopi) eller for å utføre undersøkelser eller operasjoner andre steder i kroppen:

• Artroskopi av skulder
• Artroskopi av kne
• Kikkhullsoperasjon av galleblæren
• Kikkhullsoperasjon av lyskebrokk