Biopsi (vevsprøve)

En vevsprøve kalles biopsi på fagspråket. Vevsprøven er en liten bit av vev som hentes ut fra et område i kroppen, vevsprøven sendes til videre analyse hos legespesialister som kalles patologer. Patologen analyserer så vevsprøven i mikroskop.

Hensikten med å analysere vevet i mikroskop, er at dette er en god metode for å stille en sikker diagnose. I mikroskopet kan patologen analysere vevet og cellene i detalj. Spesielt kan patologen avgjøre om vevet er godartet eller om det inneholder kreftceller. Dersom biopsien inneholder kreftceller, kan patologen ofte også bestemme både type kreft det dreier seg om, og agressiviteten til kreftcellene.

Det finnes flere metoder legen kan benytte til å ta biopsi. Den vanligste teknikken er ved nålebiopsi, hvor vevet hentes ut ved hjelp av en tynn nål. Prøven tas vanligvis med lokalbedøvelse, og du kan reise hjem samme dag.

Dersom legen mistenker at det kan foreligge en sykdom i en del eller et område av kroppen, men diagnosen ikke kan bekreftes eller avkreftes ved vanlig undersøkelse eller bildeundersøkelser, kan det være nødvendig å ta en vevsprøve for å sikre diagnosen.

Vevsprøve gjøres ved utredning av en rekke tilstander og sykdommer. Avhengig av problemstilling kan legen ønske å ta vevsprøve ved blant annet:

• Fjerning eller vurdering av føflekk. Ved fjerning av føflekk, eller dersom legen ønsker å utelukke føflekkreft, tas det biopsi av føflekken og huden omkring.
• Hudkreft. Ved forandringer i huden som kan gi mistanke om hudkreft, vil vevsprøve kunne avklare diagnosen.
• Utredning av nyresykdommer. Ved nyresvikt, eggehvite (proteiner) i urinen, utredning av nyrebetennelse og dersom bildeundersøkelser gir mistanke om nyrekreft, kan det være nødvendig med vevsprøve for å stille en sikker diagnose.
• Utredning av lungekreft. Dersom bildeundersøkelser som CT eller røntgen av lungene har oppdaget en svulst i lungene, er det vanlig at svulsten undersøkes med biopsi for å utelukke lungekreft.
• Utredning av sykdommer i prostata. Ved mistanke om sykdom i prostata, blant annet dersom blodprøven PSA er forhøyet, er det vanlig å ta prostatabiopsi for å utelukke eller påvise prostatakreft.
• Forstørret lymfeknute. Dersom en forstørret lymfeknute kan gi mistanke om lymfekreft eller spredning av kreft fra andre organer, kan det være nødvendig å ta biopsi fra lymfeknuten.
• Skrumplever (cirrhose). Ved skrumplever og sviktende leverfunksjon, kan vevsprøve gi legen nyttig informasjon om tilstanden til leveren.
• Utredning av sjøgrens syndrom. Ved sykdommer i spyttkjertlene som sjøgrens syndrom, bør gjerne diagnosen avklares med biopsi.
• Kul på halsen. Kul på halsen som ikke kan diagnostiseres sikkert med ultralyd, MR eller CT, bør utredes med vevsprøve fra selve kulen for å avklare hvilket type vev kulen består av.
• Prøve fra skjoldbruskkjertelen. Knuter i skjoldbruskkjertelen utredes ofte med vevsprøve eller nåleprøve for å avklare om knuten er en såkalt "strumaknute" eller om den inneholder kreftceller.
• Celleprøve. Celleprøve fra livmorhalsen kan påvise forstadier til livmorhalskreft.

Det finnes en rekke metoder legene kan benytte for å hente ut en vevsprøve. Hvilken metode som benyttes er først og fremst avhengig av hvilket vev i kroppen man ønsker biopsi fra. De vanligste metodene for vevsprøve inkluderer:

• Nålebiopsi
• Snittbiopsi
• Eksisjonsbiopsi
• Frysesnitt

Andre prøver hvor legen henter ut celler eller vev fra kroppen, men som vanligvis ikke klassifiseres som en biosi, er:

• Celleprøve
• Cytologi

Under finner du mer informasjon om de ulike vevsprøvene.

Nålebiopsi

Nålebiopsi er den aller vanligste metoden legene benytter til å hente ut vevsprøve. Vevsbiten hentes ut ved hjelp av en tynn nål som biter av vev fra området man ønsker å undersøke.

Metoden benyttes først og fremst dersom legen ønsker å ta prøve fra en kul som kan kjennes under huden, eller svulster som kan ses med bildeundersøkelser som ultralyd og CT. Dersom vevet bare kan ses ved bildeundersøkelser, er det vanlig at legen benytter ultralyd eller CT som veiledning under selve prøvetakingen.

Nålebiopsi gjøres gjerne med lokalbedøvelse. Dersom prøven skal tas fra et område inne i mageregionen (bukhulen), må du faste i ca. 4 timer før undersøkelsen. Du kan vanligvis reise hjem 2 timer etter undersøkelsen.

Snittbiopsi

Ved snittbiopsi vil legen benytte en liten kniv til å skjære ut en del av det vevet man ønsker å analysere. Undersøkelsen gjøres gjerne med lokalbedøvelse. Metoden kan bare benyttes dersom legen selv kan kjenne eller se vevet som skal utredes.

Eksisjonsbiopsi

Eksisjonsbiopsi er en type vevsprøve der legen fjerner hele vevet som man utreder, i tillegg til en sone med friskt omgivende vev omkring. I tillegg til å gi en sikker diagnose, kan eksisjonsbiopsi i noen tilfeller også være tilstrekkelig behandling, siden man fjerner vevet i sin helhet. Undersøkelsen gjøres i lokalbedøvelse.

Frysesnitt

Såkalt frysesnitt er en vevsprøve som tas når legen trenger en svært rask analyse av vevsprøven. Metoden benyttes først og fremst dersom legen ønsker å analysere vev hentet ut under en operasjon.

Videre behandling under operasjonen vil da være avhengig av hva svaret på analysen av vevsprøven viser. Det man oftest ønsker svar på fra prøven, er om svulsten eller vevet man tar prøve fra består av kreftceller eller godartede celler. Det kan også være at prøven kan fortelle legen om hele svulsten er fjernet, eller om man må skjære ut mer vev.

Celleprøve

Celleprøve er en undersøkelse som benyttes til å analysere cellene fra livmorhalsen. Undersøkelsen er svært nyttig for å kunne påvise eller utelukke såkalte celleforandringer på livmortappen. Slike celleforandringer kan være forstadier til livmorhalskreft.

Dersom du har celleforandringer som ikke går tilbake, vil legen gjerne fjerne en mindre bit av livmorhalsen, et inngrep som kalles for konisering. Slik kan du unngå å utvikle kreft i livmorhalsen.

Cytologi

Cytologi er en prøve hvor legen henter ut ansamlinger av celler fra en del av kroppen. I motsetning til ved biopsi, hvor legen benytter en litt tykkere nål til å hente ut separate vevsbiter, benyttes kun en svært tynn nål som bare henter ut enkeltceller ved cytologisk prøvetaking.

Undersøkelsen er spesielt aktuell ved undersøkelse av knuter i skjoldbruskkjertelen.