PSA

PSA er en forkortelse for prostataspesifikt antigen. Dette er et protein (enzym) som produseres i cellene til prostatakjertelen. PSA enzymet utgjør en del av innholdet i ejakulatet, funksjonen til PSA er å hindre at sæden klumper seg.

Hva får blodprøven PSA til å stige?

PSA-test er en blodprøve som måler nivået av prostataspesifikt antigen i blodet. Vanligvis vil PSA verdien i blodet være lav, men verdiene kan øke som følge av en rekke sykdommer og tilstander i prostatakjertelen. En av årsakene til forhøyet PSA er prostatakreft. Ofte vil PSA stige mye og relativt raskt dersom du har kreft i prostatakjertelen. Blodprøven kan derimot også stige over normalnivået som følge av betennelse i prostata (prostatitt) og som følge av forstørret prostata (BPH).

Når er PSA-test nyttig?

PSA verdien gir svært nyttig informasjon som en del av utredningen av prostata dersom du har vannlatingsplager eller andre symptomer som kan gi mistanke om sykdom i prostata. I tillegg er PSA-testen sentral i kontroll og oppfølgning hos menn som allerede har hatt prostatakreft.

PSA benyttes også til å screene for prostatakreft hos menn som enda ikke har symptomer fra prostata. Spesielt er slike undersøkelser aktuelt hos menn som har opphopning av prostatakreft, brystkreft eller eggstokkreft i familien. I enkelte land, inkludert i USA, anbefales også PSA-test hos alle menn mellom 50-70 år uavhengig av andre risikofaktorer. I Norge har helsemyndighetene ikke gitt en anbefaling for rutinemessig PSA-test hos menn mellom 50-70 år, istedet anbefales det at avgjørelsen om å måle PSA eller ikke skal gjøres i samråd med legen.

PSA påviser de fleste tilfeller av prostatakreft i dag

På grunn av økt anvendelse av blodprøven PSA de senere årene, oppdages nå de fleste tilfeller av prostatakreft som følge av videre utredning som er blitt iverksatt som følge av PSA.

PSA-test er en enkel undersøkelse som kan påvise sykdom i prostatakjertelen, spesielt kan blodprøven avsløre om det foreligger prostatakreft. Årsakene til å måle PSA inkluderer:

• Påvise prostatakreft. PSA-test kan utføres med hensikt om å påvise prostatakreft på et tidlig stadium, før du har utviklet symptomer. Undersøkelsen er spesielt aktuell dersom du har flere med kreft i prostata, bryst eller eggstokker i familien. I tillegg kan trolig PSA testen redusere dødligheten av prostatakreft hos alle menn mellom 50-70 år.
• Kontroll av kjent eller behandlet prostatakreft. Personer som har en lite aggressiv kreftform som ikke trenger behandling, eller personer som allerede har gjennomgått behandling for prostatakreft, vil gjerne regelmessig måle PSA verdiene for å overvåke eventuell utvikling av sykdommen.

PSA-testen er en relativt enkel undersøkelse som kan gi nyttig informasjon om sykdom i prostatakjertelen. De viktigste fordelene med PSA-test inkluderer:

• Beroligelse. En PSA-test vil slå ut i de aller fleste tilfeller dersom du har prostatakreft. En normal PSA-test vil derfor med stor sikkerhet kunne si at du ikke har kreft i prostatakjertelen.
• Påvise kreft tidlig. PSA-testen kan påvise prostatakreft allerede før du får symptomer (som treg vannlatning, blod i urinen og svak stråle).
• Påvise aggressiv prostatakreft som trenger behandling. PSA-testen vil i de fleste tilfeller slå ut dersom du har aggressiv prostatakreft som trenger rask behandling.
• Oppfølging og kontroll. Måling av PSA er en av de viktigste elementene i kontroll dersom du har ubehandlet eller behandlet prostatakreft.

PSA er en enkel undersøkelse som i seg selv ikke gir noen risiko for bivirkninger eller komplikasjoner. Resultatet av testen kan derimot medføre enkelte ulemper:

• Falsk alarm. I snitt vil 2 av 3 med bare lett forhøyet PSA-verdi vise seg å ikke ha prostatakreft. Hos disse personene vil testresultatet likevel kunne medføre bekymring og ytterligere tester som prostatabiopsi (vevsprøve) og eventuelt MR av prostata.
• Overdiagnostisering. Man antar at en del av de som får diagnosen prostatakreft har en kreftvariant som ikke utvikler seg videre og som derfor i realiteten ikke trenger behandling. Legene kan i stadig større grad skille mellom hvilke krefttilfeller som trenger behandling og hvilke som heller bør kontrolleres uten behandling, men man antar likevel at noen av de som behandles for prostatakreft i realiteten ikke vil leve lengre som følge av behandlingen de mottar.
• Bivirkninger av behandling. Behandling av prostatakreft inkluderer gjerne operasjon, stråling og/eller hormonbehandling. Disse behandlingsmetodene kan medføre bivirkninger som ereksjonssvikt, urinlekkasje og redusert kontroll over endetarmen.

PSA verdien er avhengig av flere faktorer ved prostatakjertelen. I tillegg til prostatakreft, kan betennelse i prostata og spesielt økt størrelse av prostata gjøre at PSA verdien stiger.

Siden prostatakjertelen gjerne vokser hos alle menn etter hvert som man blir eldre, vil også PSA verdien bli høyere med økende alder. Generelt kan man si at PSA bør ligge under følgende nivå, avhengig av alder:

• Under 49 år: under 2,5
• 50-59 år: under 3,5
• 60-60 år: under 4,5
• Over 60 år: under 6,5

Det som er viktig å merke seg er at disse verdiene på ingen måte er absolutte grenser. Dette skyldes at PSA verdien kan stige av flere andre årsaker enn prostatakreft. I tillegg vil prostatastørrelsen variere fra person til person, og jo større prostatakjertelen er, jo høyere vil din PSA verdi være selv om du ikke har kreft.

I snitt vil kun 1 av 4 menn som har PSA mellom 4-10 ha prostatakreft. Jo lavere PSA verdien ligger 4, jo lavere er sannsynligheten. Jo høyere PSA er, jo høyere er sannsynligheten for at økningen skyldes kreftsykdom.

Dersom PSA viser seg å være høyere enn det som er normalt for din alder, vil legen din i de fleste tilfeller ønske å ta en kontrollprøve innen en viss tid. Dette kan være lurt siden PSA verdien kan være midlertidig forhøyet av en rekke andre årsaker enn prostatakreft, og ofte vil da PSA verdien synke eller normalisere seg på kontrollprøven.

Dersom legen mener at PSA verdien også er for høy ved kontrollprøven, er det nødvendig med ytterligere utredning av prostata. De viktigste undersøkelsene inkluderer:

• Fysisk undersøkelse hos legen. Legen vil kjenne på prostatakjertelen med en finger i endetarmen. Slik kan legen undersøke om det finnes spesielt harde knuter i prostata som kan være tegn på kreft.
• Ultralyd av prostata. Spesialist (urolog) vil som en del av prostataundersøkelsen utføre ultralydundersøkelse via endetarmen. Spesielt kan ultralydundersøkelsen gi en eksakt måling av prostatakjertelens størrelse. I tillegg er ultralyd den vanligste metoden for veiledning under vevsprøve av prostatakjertelen.
• Prostatabiopsi (vevsprøve). Ved vedvarende forhøyet PSA vil man i de aller fleste tilfeller måtte ta vevsprøve av prostata. Prostatabiopsi tas via endetarmen. Analysen vurderes i mikroskop.
• MR av prostata. MR undersøkelse kan være nyttig spesielt for å øke nøyaktigheten når legen skal ta vevsprøve. MR kan nemlig gi en mer nøyaktig vurdering av hvor vevsprøven bør hentes fra enn hva man får ved ultralydundersøkelse.

Dersom videre undersøkelser påviser prostatakreft, vil det foretas videre utredning for å kartlegge kreftsykdommen.