Prostatakreft

Prostatakreft er i dag den vanligste kreftformen hos menn i Norge, i tillegg er forekomsten stigende. Dette skyldes tildels at vi lever lenger og tildels bedre og tidligere diagnostikk. De aller fleste som får diagnosen prostatakreft fikk igangsatt utredningen som følge av forhøyet PSA-test.

Kreftsykdom i prostata utvikler seg i de fleste tilfeller sakte og gir derfor få eller ingen symptomer i tidlig fase. Etter hvert kan det oppstå symptomer som treg stråle, hyppig vannlating, vansker med å tømme blæren helt og episoder med blod i urinen. Det er likevel verdt å merke seg at de aller fleste som har slike symptomer ikke har prostatakreft, men såkalt godartet prostataforstørrelse eller BPH.

Undersøkelse av prostata utføres enten som ledd i en rutineundersøkelse eller som følge av nyoppståtte symptomer. Ved en vanlig prostataundersøkelse hos lege vil han eller hun kjenne på prostatakjertelen med fingeren i tillegg til å ta blodprøve (PSA). Dersom undersøkelsene gir mistanke om prostatakreft, er det nødvendig med videre utredning for å avklare diagnosen. Den viktigste undersøkelsen for å påvise eller avkrefte sykdommen er vevsprøve (prostatabiopsi).

Hvilken behandling som anbefales ved prostatakreft er avhengig av din alder og helsetilstand, i tillegg til hvor utbredt og aggressiv kreftsykdommen er. Ved lite aggressiv kreft vil legen i mange tilfeller anbefale avventende behandling. Dersom kreftsykdommen virker å være mer aggressiv, vil man gjerne anbefale kurativ behandling med operasjon eller stråling.

Overlevelsen ved prostatakreft i Norge har steget betydelig de siste tiårene. Det er flere som blir kvitt sykdommen helt, i tillegg lever mange med spredning lengre enn tidligere.

Prostatakreft er den valigste kreftformen hos menn i Norge, nærmere 5000 nye tilfeller av sykdommen registreres årlig. Forekomsten av prostatakreft har vært økende, både som følge av økt diagnostikk og som følge av økt levealder. De senere årene har også andelen av yngre menn (under 60 år) som får prostatakreft øket, mens andelen av menn over 80 år har sunket.

Gjennom livet har menn ca. 15 % risiko for å få påvist prostatakreft. Risikoen for å dø av prostatakreft er derimot mye lavere, ca 3 %. De fleste som får prostatakreft dør altså ikke av sykdommen, men blir helbredet eller dør med sykdommen.

De aller fleste tilfeller av prostatakreft påvises som følge av utredning som iverksettes etter at legen har påvist forhøyet blodprøve (PSA).

Legene kan sjelden finne en spesifikk årsak til hvorfor noen rammes av prostatakreft mens andre ikke utvikler denne sykdommen. Man har derimot funnet flere risikofaktorer for å utvikle prostatakreft.

Arv

En viktig risikofaktor for å utvikle prostatakreft er arv.

Prostatakreft i familien. Legene antar at ca. 1 av 10 tilfeller av prostatakreft skyldes arvelig belastning. Dersom flere i familien din har hatt prostatakreft, har også du økt risiko sammenlignet med resten av befolkningen. Spesielt vil du kunne være i risikosonen dersom flere i familien har fått prostatakreft i ung alder. Dersom du har tre eller flere nære slektninger med prostatakreft, eller to slektninger som har fått prostatakreft før 60 års alder, bør du gjerne foreta en årlig prostataundersøkelse med PSA-test fra 50 års alder.

Genmutasjon. Mutasjon i BRCA 2 genet (brystkreftgen) gir ca. 20 ganger økt risiko for utvikling av prostatakreft hos menn. Menn med kjent BRCA 2 mutasjon bør derfor foreta årlig PSA måling allerede fra 40 års alder.

Brystkreft og eggstokkreft. Menn fra familier med økt forekomst av brystkreft og eggstokkreft har også noe økt risiko for prostatakreft

Andre risikofaktorer

Andre risikofaktorer for prostatakreft inkluderer:

• Alder
• Overvekt
• Etnisk bakgrunn fra Afrika
• Lite morsjon (menn som trener regelmessig har lavere risiko for utvikling av prostatakreft)

Prostatakreft utvikler seg ofte gradvis, dette gjør at mange kan gå med kreftsykdommer i lang tid, inntil flere år, før man merker symptomer eller plager som følge av sykdommen.

Symptomer på prostatakreft utvikler seg gjerne når kreftsvulsten vokser inn mot urinrøret eller mot blærehalsen. Vanlige symptomer inkluderer:

• hyppig vannlatning
• følelsen av at man ikke klarer å tømme blæren fullstendig
• plutselig vannlatningstrang
• svak stråle
• at du må presse på for å kunne late vannet
• blod i urinen

Dersom prostatakreften vokser seg utenfor prostata eller sprer seg til skjelettet, kan sykdomen også gi symptomer som smerter i bekkenet og i ryggen.

Med unntak av smerter i bekken og ryggen, er symptomene ved prostatakreft generelt svært like symptomene som oppstår som følge av godartet prostataforstørrelse (BPH).

Vannlatningsplager eller smerter i bekkenet eller ryggen bør ikke ignoreres, selv om både vannlatningsplager og ryggsmerter sjelden skyldes kreftsykdom.

Den klart hyppigste årsaken til hyppig vannlatning og treg stråle er godartet prostataforstørrelse, også kalt BPH. Ryggsmerter skyldes ofte slitasjeforandringer i ryggen, prolaps i ryggen eller muskelsmerter.

Likevel bør du kontakte lege dersom plagene vedvarer over 2-3 uker. Dersom årsaken til plagene skulle vise seg å være prostatakreft, er det viktig å stille diagnosen raskt slik at man kan starte behandling i tidlig fase av sykdommen hvor overlevelsen er bedre.

Undersøkelse av prostata kan være aktuelt å gjøre som følge av symptomer eller som en rutineundersøkelse:

• Symptomer på sykdom i prostata. Dersom du har nyoppståtte symptomer eller plager som kan skyldes sykdom i prostatakjertelen, slik som hyppig vannlatning, treg stråle eller blod i urinen, bør du undersøke prostata for å utelukke sykdom som prostatakreft.
• Kreftsykdom i familien. Dersom du har økt forekomst av prostatakreft i familien, eller dersom det er opphopning av brystkreft eller eggstokkreft, kan også du ha noe økt risiko for å utvikle prostatakreft. I så fall kan det være lurt å gjennomføre regelmessige prostataundersøkelser.
• Rutinesjekk. Selv om man hverken har symptomer eller kreftsykdom i familien, ønsker mange å gjennomføre regelmessig prostataundersøkelse. Hensikten er å oppdage eventuell kreftsykdom på et tidlig stadium. I tillegg kan man oppleve økt trygghet dersom undersøkelsen er normal. I mange land, inkludert i USA, anbefales regelmessig prostataundersøkelse hos alle menn mellom 50-70 år. I Norge har ikke helsemyndighetene gitt en slik anbefaling, men foreslår heller at hver enkelt kan avklare behovet for undersøkelse med legen. Her kan du kan lese mer om fordeler og ulemper ved prostatasjekk med PSA.

Hva gjør legen ved prostataundersøkelse?

Prostataundersøkelsen kan gjøres hos allmennlege eller spesialist (urolog).

Undersøkelsen hos legen inkluderer gjerne:

• Vanlig klinisk undersøkelse. Legen kjenner på prostatakjertelen med en finger i endetarmen. Legen får slik en oversikt over størrelsen på prostata og kan vurdere om det finnes unormalt harde områder som tegn til kreft. Dersom kjertelen har jevn overflate og myk konsistens, er risikoen for prostatakreft lavere.
• PSA test. PSA er en blodprøve som kan påvise prostatakreft. PSA står for prostataspesifikt antigen og er et protein som skilles ut av cellene i prostatakjertelen. PSA stiger normalt med alderen parallellt med at prostatakjertelen vokser. De fleste kreftsvulstene i prostata produserer og frigir også PSA. PSA vil derfor i de aller fleste tilfeller være forhøyet ved prostatakreft.

Hos urolog vil du gjerne også få undersøkt prostatakjertelen ved hjelp av ultralyd i tillegg.

Dersom vanlig klinisk undersøkelse av prostatakjertelen eller PSA prøven (se over) har gitt mistanke om at det kan foreligge prostatakreft, vil legen henvise deg videre til utredning. Den viktigste undersøkelsen i videre utredning er vevsprøve fra prostata (prostatabiopsi).

• Prostatabiopsi. Vevsprøven fra prostata tas i de fleste tilfeller med tynn nål via endetarmen. Vevsprøven kan tas under veiledning med ultralyd eller på bakgrunn av funn ved MR undersøkelse av prostata.
• MR prostata. MR prostata kan være nyttig blant annet dersom du har forhøyet eller stigende PSA og normale vevsprøver. MR undersøkelsen kan da finne eventuelt små lokaliserte områder med kreftceller som man ikke har klart å treffe ved tidligere vevsprøver. MR undersøkelsen kan også fungere som guide til mer nøyaktig prøvetaking. MR prostata vil også kunne bedre vurderingen av lokal utbredelse av prostatakreften, spesielt kan MR avklare om kreften har vokst gjennom kapselen eller om den er lokalisert til prostatakjertelen.
• Bildeundersøkelser av skjelettet. Ved mistanke om spredning til skjelettet vil man gjøre enten skjelettscintigrafi eller MR av skjelettet for å påvise eller utelukke spredning.
• PET CT. PET/CT kan benyttes ved utredning av prostatakreft. Undersøkelsen er svært nøyaktig til å påvise spredning fra prostatakreft.

Behandling av prostatakreft kan inndeles i følgende strategier:

• observasjon
• helbredende behandling
• lindrende behandling

Hvilken behandling legene har som målsetting er avhengig av din helsetilstand og ikke minst avhengig av hvor aggressiv og utbredt kreftsykdommen er.

Observerende behandling, også kalt aktiv overvåking eller active surveillance, kan være den beste behandlingen av prostatakreft i mange tilfeller. Dette skyldes tildels at en stor andel av kreftsvulstene i prostata har lavt vekstpotensiale og er generelt lite aggressive.

En svulst med lavt vekstpotensiale i kombinasjon med høy alder eller andre sykdommer hos den som rammes av kreftsykdommen, vil i mange tilfeller innebære at kreftsykdommen med lav sannsynlighet vil gi symptomer eller plager. Risikoen for å dø av prostatakreft i slike tilfeller er også lav. Motsatt kan aggressiv behandling med operasjon eller stråling i verste fall kunne medføre komplikasjoner som urinlekkasje, impotens og dårlig kontroll av endetarmen.

I de tilfeller hvor legen og pasienten blir enige om å forsøke aktiv overvåking, vil man bli tilbudt hyppige PSA kontroller og eventuelt gjentatte vevsprøver fra prostatakjertelen. Gjerne vil man følge sykdommens utvikling hver tredje måned. Dersom man ser tegn til at sykdommen utvikler seg og blir mer aggressiv, vil man senere kunne endre behandlingsstrategi til mer aggressive metoder slik som stråling eller operasjon.

Ved helbredende eller kurativ behandling av prostatakreft er hensikten å fjerne kreften for godt. Helbredende behandling kan gis dersom prostatakreften ikke har vokst seg gjennom prostatakapselen.

Alternativene ved helbredende behandling av prostatakreft er enten med operasjon hvor kirurgen (urologen) fjerner hele prostatakjertelen, eller stråleterapi hvor kreftcellene ødelegges av strålene. Hormonbehandling kan gis som tilleggsbehandling. I noen tilfeller hvor svulsten har vokst gjennom prostatakapselen, kan man forsøke helbredende behandling med kirurgi + stråling.

Forskningen viser litt ulike resultater med hensyn til hvilken behandlingsmetode som gir best overlevelse og minst bivirkninger, men man antar at både overlevelse og livskvalitet er lik for strålebehandling og operasjon.

Operasjon av prostatakreft

Den vanligste operasjonen hos personer med prostatakreft er såkalt radikal prostatektomi, hvor kirurgen fjerner hele prostatakjertelen under inngrepet. Kirurgen fjerner også sædblærene og den delen av urinrøret som går gjennom prostatakjertelen. Urinrøret sys deretter tilbake fast til urinblæren. I noen tilfeller velger man å fjerne lymfeknuter omkring prostatakjertelen i tillegg.

Det finnes ulike former for operasjon av prostatakreft

• Vanlig åpen kirurgi
• Kikkhullskirurgi (laparoskopi)
• Kikkhullsoperasjon med robotassistanse

Robotassistert prostatakirurgi

De senere årene har såkalt robotassistert prostataoperasjon fått mye oppmerksomhet. Ved denne operasjonsmetoden oppnår man større nøyaktighet under inngrepet, noe som gjør at blodtapet under operasjonen er lavere. Viktigere er det at risikoen for komplikasjoner som urinlekkasje og ereksjonssvikt ser ut til å være lavere ved robotassistert kirurgi enn ved åpen kirurgi.

Strålebehandling av prostatakreft

Strålebehandling kan i likhet med operasjong benyttes som helbredende behandling når kreftsykdommen er lokalisert til prostata.

Strålebehandlingen gis oftest som utvendig strålebehandling, det vil si at strålingen gis fra en strålekilde utenfor huden. I noen tilfeller velger man å stråle prostatakjertelen fra innsiden ved hjelp av en strålekilde man plasserer i prostatakjertelen under lokalbedøvelse, denne behandlingen kalles brachyterapi.

Hormonbehandling

Kreftcellene i prostata trenger det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg og vokse. Ved å redusere testosteronmengden i blodet vil man derfor kunne redusere eller hindre videre vekst av kreftcellene.

Hormonbehandling kan gis alene som lindrende behandling eller i kombinasjon med kirurgi og eller stråling som ledd i helbredende behandling.

Lindrende behandling er aktuell dersom sykdommen har kommet for langt til at det er mulig med kurativ behandling, eller dersom høy alder eller andre sykdommer hindrer kurativ behandling. Hensikten med lindrende behandling er at pasienten skal leve så langt og godt liv som mulig med kreftsykdommen. Også effekten av lindrende behandling er blitt mye bedre de senere tiårene, dette gjør at mange flere kan leve stadig bedre og lengre til tross for at de har prostatakreft.

Lindrende behandling inkluderer gjerne en kombinasjon av hormonbehandling, cellegift, kirurgi og strålebehandling.

Overlevelsen ved prostatakreft for menn i Norge er øket betydelig de siste tiårene. På 1970-tallet var 5 års overlevelse omkring 50 %, mens den i dag er over 94 % (2016). I tillegg til at flere blir kurert for sykdommen, er det også flere som lever lengre med sykdommen til tross for at kreften har spredd seg.