Triggerfinger

Triggerfinger, også kalt for springfinger, er en tilstand hvor en av fingrene dine setter seg fast i bøyd posisjon. Ofte vil fingeren kunne glippe eller brått løsne når du forsøker enten å bøye den eller å strekke den ut. Tilstanden kan ramme en eller fler fingre på hendene.

Sykdommen skyldes en irritasjon eller betennelse i seneskjeden, det tynne bindevevslaget som omgir senen. Betennelse og påfølgende hevelse hemmer senens bevegelse inne i seneskjeden når du skal bøye eller strekke ut fingeren.

Typiske symptomer ved triggerfinger er smerter i delen av fingeren i tillegg til stivhet og vansker med å strekke ut eller bøye fingeren. Plagene er oftest aller mest uttalt om morgenen. Ved uttalte plager kan det være at fingeren låser seg i bøyd posisjon.

Behandlingen innebærer avlastning, injeksjon med kortison og operasjon.

Senene i kroppen forbinder muskler til knoklene (benene) og bidrar slik til at knokkelen beveger seg når muskelen trekker seg sammen. På håndflatesiden av hendene og fingrene ligger en rekke sener som bidrar til å bøye fingrene når du strammer musklene i underarmen, disse senene kalles for flexor sener på fagspråket. Et tynt bindevevslag, seneskjedene, omgir senene og gir dem en slags tunnel de de kan bevege seg friksjonsfritt inne i når du bøyer eller strekker i fingeren.

Tilstanden triggerfinger oppstår dersom det utvikler seg et problem med seneskjedene, slik som en betennelse eller hevelse. I så fall vil det kunne oppstå friksjon mellom senen og seneskjeden når du skal bevege fingrene.

Den eksakte årsaken til hvorfor noen utvikler triggerfinger er ukjent, men man har funnet flere faktorer som øker risikoen:

• Kjønn. Kvinner har større risiko enn menn.
• Alder. Triggerfinger oppstår hyppigst hos personer mellom 40-60 år.
• Tidligere håndskade. Det ser ut til at personer som tidligere har fått en håndskade har økt risiko.
• Operasjon. Personer som er operert for karpaltunnelsyndrom har økt risiko for å utvikle triggerfinger.
• Andre sykdommer. Diabetes, leddgikt, urinsyregikt, lavt stoffskifte, karpaltunnelsyndrom, krokfinger og senebetennelse i håndleddet øker risikoen for å utvikle triggerfinger.

Symptomene ved triggerfinger starter vanligvis uten noen foregående skade, selv om håndskade eller operasjon kan være en utløsende faktor.

Typiske symptomer inkluderer:

• Stivhet og smerter i fingrene. Typisk er plagene størst om morgenen.
• Klikkende følelse i fingrene når du beveger dem.
• Smertefull kul i overgangen mellom fingeren og håndflaten.
• Fingeren henger seg opp i bøyd posisjon. Ofte kan den deretter plutselig rette seg ut igjen. Ved mer uttalt sykdom kan fingeren bli låst i samme posisjon over tid.

Tilstanden kan ramme hvilken som helset av fingrene, men er aller vanligst i tommelen, pekefingeren og lillefingeren.

Triggerfinger eller springfinger er ikke en farlig eller livstruende sykdom. Dersom du har mistanke om at du er rammet av denne tilstanden bør du likevel kontakte lege for undersøkelse og eventuelt behandling.

Diagnosen stilles gjerne ved vanlig konsultasjon hos legen. Legen vil kartlegge i hvor stor grad plagene påvirker hverdagen din. I forbindelse med undersøkelsen vil legen se på fingrene og hånden din og be deg om å åpne og lukke hånden, slik kan legen se etter tendenser til at fingrene setter seg fast. Han eller hun vil også se etter de typiske knutene i overgangen mellom håndflaten og fingrene. Det er vanligvis ikke behov for ytterligere undersøkelser for å stille en sikker diagnose.

Triggerfinger er ingen farlig sykdom, men den kan gi smerter og ubehag i fingrene og kan til en viss grad hemme deg i daglige aktiviteter. Dersom fingrene låses permanent fast i bøyd posisjon kan leddene stivne til.

De vanligste behandlingene mot triggerfinger er:

• Observasjon
• Avlastning
• Smertestillende medisiner
• Injeksjon med kortison
• Operasjon

Observasjon

Hos enkelte kan springfinger gå tilbake av seg selv uten behandling. Dersom du har små plager vil legen derfor kanskje i første omgang avvente behandling for å se om du blir bra av deg selv.

Avlastning

I noen tilfeller kan triggerfinger gå tilbake av seg selv dersom fingeren avlastes. For å avlaste fingeren kan det være aktuelt å legge på en skinne slik at den får mest mulig ro i en periode. Avlastning i skinne anses derimot som generelt mindre effektivt enn andre metoder.

Smertestillende medisiner

Smerter og ubehag i fingrene og i håndflaten er vanlige symptomer ved springfinger. Lette smertestillende medisiner som paracetamol og ibux kan bidra til å lindre plagene.

Kortisoninjeksjon

Kortison er en kraftig og lengevirkende betennelsesdempende medisin. Ved å sprøyte kortison inn i seneskjeden omkring den affiserte senen, vil man oppnå en kraftig betennelsesdempende effekt. Ved å dempe betennelsen oppnår man bedre plassforhold for senen, mindre friksjon og tilbakegang av symptomene.

Denne metoden er i dag ofte førstevalget ved behandling av triggerfinger. Behandlingen gir vellykket resultat hos ca. 50-80 %. Dersom man ikke oppnår ønsket effekt kan man forsøke inntil 2-3 behandligssekvenser. Personer med diabetes og leddgikt har gjerne dårligere effekt av kortisoninjeksjon.

Risikoen for bivirkninger av denne behandlingen er lav. I noen tilfeller kan det oppstå pigmentforandringer i huden eller tilbakegang av fettvev i området hvor man sprøyter inn medisinen.

Operasjon

Dersom andre metoder ikke gir vellykket resultat og du har betydelige plager i dagliglivet som følge av triggerfinger, kan behandling med operasjon være nødvendig. Dette gjelder også dersom fingeren din er låst i en permanent bøyd posisjon.

Operasjonen kan gjøres enten med en form for nålebehandling eller med vanlig åpen operasjon. Hensikten med operasjonen er å bedre plassforholdene for senen slik at den ikke henger seg opp når du beveger fingrene. Behandlingen gjøres poliklinisk, det vil si at du kan reise hjem samme dag.

Tilhelingstiden etter operasjonen er vanligvis fra et par uker inntil 1-2 måneder.