Svimmelhet

Svimmelhet er en tilstand hvor du føler at du eller omgivelsene går rundt eller gynger, føler deg ustø eller opplever at du kan besvime.

Svimmelhet er ikke i seg selv en egen sykdom, men en reaksjon på en ytre stimuli eller et et symptom på en bakenforliggende sykdom.

Episoder med svimmelhet kan være en helt normal reaksjon på en unormal situasjon. For eksempel vil det kunne være normalt å føle seg kortvarig svimmel dersom du er svært trøtt, kjører karusell eller opplever spesielt sterke opplevelser. Du er også mer utsatt for å bli svimmel dersom du er forkjølet eller er stiv og støl i nakken.

I noen tilfeller kan svimmelhet derimot være en unormal reaksjon i en ellers normal situasjon. Svimmelheten oppstår da typisk brått og uten noen god forklaring. I så fall kan svimmelheten være et symptom på en underliggende sykdom, slik som krystallsyke eller migrene.

Svimmelhet er en svært vanlig opplevelse. Så mange som en av ti opplever problemer med svimmelhet. Spesielt er tilstanden hyppig i den eldre delen av befolkningen, hele en av tre over 65 år opplever episoder med svimmelhet. Hos unge personer er det vanlig at svimmelhet kan oppstå eller forsterkes av stress, angst og uro, i tillegg til virusbetennelse (virus på balansenerven). Hos eldre personer er det mer vanlig at tilstanden kan skyldes nedsatt blodforsyning til hjernen og krystallsyke.

Heldigvis skyldes svimmelhet i de fleste tilfeller ikke en farlig sykdom. Likevel kan stadig tilbakevendende episoder med svimmelhet både hindre deg i å utføre daglige aktiviteter, og samtidig øke risikoen for fall og ulykker. I tillegg kan svimmelhet noen ganger være et symptom på en mer alvorlig bakenforliggende sykdom. Dersom du opplever brått innsettende og kraftig svimmelhet, eller dersom du har andre symptomer i tillegg til svimmelheten, bør du derfor kontakte lege for utredning.

Behandling av svimmelhet er helt avhengig av hva tilstanden skyldes. De fleste former for svimmelhet blir bedre med behandling. Ofte er egenbehandling hvor du utfordrer balansesystemet viktig for godt resultat.

Balansesystemet er et komplisert og sammensatt system som kontinuerlig samler og bearbeider informasjon fra ulike deler av kroppen vår, slik at vi skal klare å holde oss oppreist og bevege oss. Til slutt er det hjernen og sentralnervesystemet vårt som mottar all denne informasjonen, og forteller kroppen hvordan den skal reagere.

Hjerne mottar en strøm av informasjon spesielt fra tre ulike kanaler:

• Øynene. Synet gir hjernen en svært viktig del av informasjonen den trenger for å opprettholde god balanse. Synsinntrykkene forteller hjernen om vi er i bevegelse og om hvilke omgivelser vi befinner oss i.
• Balanseorganet i det indre øret. Balanseorganet i det indre øret samler informasjon om hodets bevegelser og om hodet sin posisjon i forhold til tyngdekraften.
• Sensorer i kroppen. I tillegg finnes det en rekke sensorer i ledd, sener og huden som hele tiden forteller hjernen om de er i bevegelse, og hvilken posisjon kroppen har.

Dersom informasjonen fra liten del av balansesystemet plutselig ikke stemmer over ens med resten av informasjonen, eller dersom balansesystemet utsettes for situasjoner som er svært uvant fra det hjernen er vant til, kan vi oppleve svimmelhet. For eksempel vil virus på balansenerven i det ene øret plutselig sende masse informasjon til hjernen som ikke stemmer overens med informasjonen den får fra balanseorganet i det andre øret, øynene eller sensorene i kroppen. Tilstanden medfører drefor akkutt svimmelhet.

Heldigvis har det kompliserte balansesystemet en svært stor evne til å tilpasse seg nye situasjoner. Også dersom en del av systemet skades, kan resten av balanseorganene trenes opp til å overta funksjonen til delen som ble skadet eller ødelagt.

Svimmelhet er en svært vanlig opplevelse som hos de aller fleste skyldes inntrykk fra omgivelsene eller ikke-livstruende bakenforliggende tilstander som krystallsyke, stress, virus på balansenerven eller migrene. Noen ganger kan derimot svimmelhet skyldes alvorlige sykdommer som krever rask behandling, slik som hjerneslag, hjerteflimmer, hjernesvulst eller multippel sklerose (MS).

For å lettere kunne kartlegge hva årsaken til svimmelhet kan være, og slik kunne igangsette egnet behandling, er det vanlig å dele svimmelhet inn etter hvordan den oppleves:

• Vertigo
• Nær-besvimelse
• Vedvarende svimmelhet
• Fobisk postural vertigo

Vertigo

Vertigo er en type kraftig svimmelhet hvor du opplever at du selv eller omgivelsene omkring deg enten gynger eller spinner, selv om du faktisk er helt i ro. Dersom du er usikker på om du har vertigo, bør du sette deg ned eller legge deg ned og holde hodet helt i ro, dersom du fremdeles opplever at du eller omgivelsene er i bevegelse, så har du vertigo.

Vertigo er en type svimmelhet som vanligvis betyr at det finnes en organisk forklaring på svimmelheten, det vil si at legen ofte kan sette en diagnose på tilstanden. Vanligvis vil legene dele inn vertigo i to hovedtyper; karusellsvimmelhet og båtdekksvimmelhet. Denne inndelingen baserer på hvordan du opplever svimmelheten, og hjelper legene med å finne årsaken.

Karusellsvimmelhet (rotatorisk vertigo)

Rotatorisk vertigo er en type svimmelhet der du eller omgivelsene går rundt og rundt, opplevelsen kalles også for karusellsvimmelhet. Karusellsvimmelhet vil i de fleste tilfeller skyldes en sykdom i den perifere delen av nervesystemet, altså utenfor hjernen. Vanlige årsaker til karusellsvimmelhet inkluderer:

• Krystallsyke (BPPV)
• Virus på balansenerven (vestibulær nevritt)
• Menieres sykdom

Båtdekksvimmelhet (nautisk vertigo)

Nautisk vertigo er en type svimmelhet der du eller omgivelsene gynger som på en båt som beveger seg på bølgene. Nautisk svimmelhet vil i mange tilfeller skyldes en sykdom eller tilstand i den sentrale delen av balansesystemet, det vil si hjernen og lillehjernen. Vanlige årsaker til båtdekksvimmelhet er:

• Migrene
• Svulst på balansenerven (schwannom)
• TIA (drypp)
• Hjerneslag
• Hjernesvulst
• MS (multippel sklerose)

Nær-besvimelse

Mange opplever en form for svimmelhet når det er like før de besvimer. Denne typen besvimelse skiller seg klart fra vertigo, ofte vil svimmelheten avta eller forsvinne dersom du setter eller legger deg ned.

Svimmelhet som oppstår i sammenheng med nær-besvimelse skyldes i mange tilfeller at det ikke kommer nok blod opp til hjernen. Ofte oppstår svimmelheten når du har sittet lenge og reiser deg raskt opp. På fagspråket kalles denne tilstanden ortostatisk hypotensjon. Ortostatisk hypotensjon er vanlig og som regel ikke en farlig tilstand. Andre årsaker til svimmelhet ved nær-besvimelse er:

• Hjerteflimmer eller andre rytmeforstyrrelser i hjertet
• Sykdom på hjerteklaffene
• Diabetes
• Lav blodprosent (anemi)
• Hjerteinfarkt

Vedvarende svimmelhet

Svimmelhet som vedvarer lengre enn 3 måneder kalles gjerne langvarig svimmelhet. Langvarig svimmelhet skiller seg ofte fra andre typer svimmelhet, og ses spesielt i sammenheng med:

• fysisk eller psykisk stress
• angst
• depresjon
• inaktivitet
• utløsende situasjoner eller aktiviteter

Typisk for denne typen svimmelhet er at du føler deg svimmel eller uvel store deler av tiden. Ofte kan du bli uvel og svimmel av å se på ting som beveger seg eller av at du selv beveger deg. Hos noen forverres symptomene også dersom de utsettes for spesifikke inntrykk, slik som når de er i store folkemengder eller når de benytter synet til lesing i bøker eller foran en datamaskin.

Ofte finner legen ingen spesifikk bakenforliggende sykdom eller forklaring på plagene dine. Dette kan i noen tilfeller oppleves som frustrerende, men det positive er at dersom legen ikke finner en forklaring på svimmelheten, så skyldes den ikke en farlig sykdom.

Fobisk postural vertigo

Fobisk postural vertigo er en av de aller vanligste årsakene til svimmelhet. Typisk for denne tilstanden er at den som rammes opplever kortvarige episoder hvor man får følelsen av å være ustø og blir redd for å falle. Mange opplever også hjertebank, svettebyger og angst samtidig med svimmelheten.

Anfallene ved fobisk postural vertigo blir gjerne utløst av spesielle situasjoner eller sanseinntrykk fra omverdenen. Mange opplever tilstanden etter en periode hvor de har vært utsatt for fysisk eller følelsesmessig stress.

Til tross for en sterk følelse av ustøhet, vil legen typisk ikke finne tegn til ustøhet eller andre symptomer under legeundersøkelsen.

Svimmelhet kan oppleves på ulike måter, blant annet avhengig av årsaken til svimmelheten. Personer som rammes vil ofte beskrive svimmelheten som

• En falsk følelse av å være i bevegelse eller spinne rundt (vertigo)
• Ørhet i hodet eller følelse av å ville besvime
• En følelse av å være ustø eller falle

Svimmelheten kan i seg selv også aktivere en del av nervesystemet som kalles for det autonome nervesystemet. Dette medfører symptomer som kvalme, oppkast og svetting. Mange opplever også hjertebank, angst og anspendt muskulatur under anfallene.

Dersom tilstanden skyldes annen bakenforliggende sykdom, kan det oppstå en rekke ulike symptomer i tillegg til svimmelhet.

Svimmelhet skyldes i mange tilfeller ingen alvorlig bakenforliggende sykdom. For å iverksette behandling, eller for å påvise sykdommer som eventuelt trenger rask behandling, bør du derimot oppsøke lege dersom:

• Du opplever akutt og kraftig svimmelhet. Svimmelhet som er så kraftig at du har vansker med å stå på beina, eller symptomer som vedvarer til tross for at du legger deg ned, bør utredes hos lege straks.
• Du har andre symptomer i tillegg. Dersom du opplever tilleggssymptomer som nedsatt hørsel, dobbeltsyn, nedsatt kraft i muskulatur, feber, hodepine eller andre plager, bør du oppsøke lege straks.
• Usikker årsak. Dersom du er usikker på årsaken til svimmelheten, bør du også kontakte lege for nærmere utredning. I så fall kan du og legen gjerne sammen finne ut hva tilstanden skyldes, og planlegge eventuell behandling.

Utredning av svimmelhet gjøres oftest hos allmennlegen, gjennom samtale og klinisk undersøkelse. I noen tilfeller er det nødvendig med utredning hos spesialist og tilleggsundersøkelser som bildediagnostikk.

Utredning hos legen

Samtale hos legen

På bakgrunn av samtale med deg, vil legen i mange tilfeller allerede ha en god mistanke om hva som kan være årsaken til svimmelheten. Legen vil spesielt være interessert i å vite hvordan du opplever svimmelheten, hvilke situasjoner den oppstår i og om du har andre symptomer i tillegg.

Klinisk undersøkelse hos legen

Legen vil også foreta en undersøkelse av deg. Spesielt vil legen undersøke øynene dine, utføre balansetester og vurdere en del av nervesystemet ditt (nevrologisk undersøkelse). Dersom legen mistenker at svimmelheten kan skyldes tilstander i hjerte og blodsystemet, vil han eller hun måle blodtrykket ditt og pulsen din, og kanskje foreta en EKG undersøkelse av hjerterytmen.

Utredning hos spesialist

Ofte vil legen ønske å henvise deg videre til spesialist, for mer detaljert utredning og eventuelt behandling. Dersom legen mistenker at du er rammet av en akutt og livstruende sykdom, vil han eller hun henvise deg direkte til sykehus. Dersom legen ikke mistenker en alvorlig bakenforliggende tilstand, vil du gjerne henvises til utredning på et litt senere tidspunkt. Avhengig av hva legen mistenker svimmelheten kan skyldes, vil han eller hun henvise deg til:

• Nevrolog. Nevrologen er spesielt godt egnet til å utrede og behandle tilstander i nervesystemet. Enkelte årsaker til svimmelhet kan skyldes sykdommer eller tilstander i nervesystemet, slik som MS (multippel sklerose), hjernesvulst og hjerneslag.
• Øre nese hals (ØNH-lege). ØNH legen kan utrede og behandle tilstander i balanseorganet i det indre øret slik som krystallsyke og Meniere.
• Hjertelege (kardiolog). Kardiologen kan utrede og behandle tilstander i hjerte og karsystemet. Dersom man mistenker at svimmelheten kan skyldes blant annet hjertesvikt eller rytmeforstyrrelser, vil utredning og behandling hos kardiolog være nyttig.

Tilleggsundersøkelser

I mange tilfeller, spesielt dersom legen er usikker på diagnosen, eller dersom man har mistanke om tilstander som hjerneslag, svulst på balansenerven eller MS, vil legen henvise deg til bildeundersøkelser av hodet og det indre øret. De viktigste bildeundersøkelsene er:

• CT av hodet
• MR av hodet

Andre tilleggsundersøkelser som kan gi legen nyttig informasjon ved utredning av svimmelhet er:

• EEG. EEG er test som registrerer de elektriske signalene i hjernen. Testen kan gi legen informasjon om det foreligger en sykdom i hjernen.
• Hørselstest. Test av hørselen din kan være viktig for å se om årsaken til svimmelheten kan være en sykdom som også påvirker hørselen.

Hvilken behandling som er best egnet ved svimmelhet, er naturlig nok helt avhengig av hva som er årsaken til tilstanden..

Behandlingen kan innebære en eller flere av følgende:

• Egenbehandling
• Medisiner
• Terapi
• Operasjon og inngrep

Egenbehandling av svimmelhet

Nærmest uansett årsak til plagene, er egenbehandling en viktig del av terapien ved svimmelhet. Etter at du er utredet hos lege og man eventuelt har klarlagt at det ikke finnes noen farlige årsaker til plagene dine, kan egentreningen starte.

Ikke unngå situasjoner som utløser svimmelheten - vestibulær rehabilitering

Noe av det viktigste ved egenbehandlingen er å være i bevegelse. Balansesystemet i kroppen vår er komplekst, men også svært tilpasningsdyktig. Dersom det utsettes for nye situasjoner, eller dersom en mindre balansesystemet blir skadet, har det en stor evne til å tilpasse seg den nye situasjonen. For at du skal gjenvinne best mulig balanse og redusere svimmelheten mest mulig, er det avgjørende at du setter balansesystemet på prøve, en behandling som på fagspråket kalles for vestibulær rehabilitering.

Du skal altså i de fleste tilfeller IKKE forsøke å unngå situasjoner som utløser svimmelheten. Ved å være i aktivitet og på en trygg måte utfordre balansesystemet, vil du i de fleste tilfeller gjenvinne en god balanse.

Andre nyttige tips

• Vær forsiktig med å reise deg raskt opp dersom du har stillingsavhengig blodtrykksfall
• Unngå kaffe, alkohol og røyk
• Pass på å få i deg tilstrekkelig med væske
• Ha en god døgnrytme og pass på å få tilstrekkelig med søvn
• Sørg for god blodsukkerkontroll ved diabetes

Medisiner ved svimmelhet

Ingen medisiner har vist seg å ha spesielt god effekt på svimmelhet generelt. Enkelte tilstander, slik som Meniere og migrene, kan derimot behandles eller forebygges med medisiner. I tillegg kan kvalmestillende medisiner hos mange redusere kvalme og oppkast under svimmelhetsanfall.

Terapi ved svimmelhet

Terapi og konsultasjoner hos helsepersonell kan være nyttig ved enkelte former for svimmelhet.

• Reposisjonsmanøvre ved krystallsyke. Ved krystallsyke, en av de vanligste årsakene til svimmelhet, er spesifikke hodebevegelser styrt hos lege en av de viktigste behandlingene.
• Balanseterapi. Balanseøvelser utført i samråd med helsepersonell eller hjemme på egenhånd, er en viktig del av behandlingen ved de fleste former for svimmelhet.
• Konsultasjon hos psykolog eller psykiater. Stress, angst og depresjon kan være utløsende årsak eller medvirkende årsak til svært mange tilfeller av svimmelhet. I disse tilfellene vil konsultasjon hos psykolog eller psykiater være en viktig del av behandlingen. I tillegg kan samtaleterapi være nyttig for å lære deg å håndtere stress og ubehag under svimmelhetsanfall.

Operasjoner og andre inngrep

I noen tilfeller kan mer inngripende behandlinger være nødvendig for å kurere bakenforliggende sykdommer som gir svimmelhet. Ved godartet svulst på balansenerven som gir symptomer, vil legen i mange tilfeller anbefale å operere ut svulsten.

Dersom du har vedvarende plager med svimmelhet som skyldes sykdom i balanseorganet i det indre øret, og ingen annen behandling hjelper, vil legen i noen tilfeller anbefale å operere ut eller ødelegge balanseorganet i det syke øret med medisiner.

Svimmelhet er både vanlig og i de fleste tilfeller kortvarig og ufarlig. Dersom svimmelheten ikke skyldes en normal reaksjon på en unormal situasjon (som bilkjøring eller en stressfull situasjon), viser forskningen derimot at mange vil oppleve enkelte episoder med svimmelhet også flere år etter første episode.

De aller fleste lærer likevel å leve med episoder av svimmelhet, dersom man fokuserer på egentrening og å unngå komplikasjoner til svimmelhet som anspenthet, inaktivitet og utrygghet.

Under finner du noen av de vanligste årsakene til svimmelhet:

• Virus på balansenerven - Virus på balansenerven er en infeksjon på nerven som går fra balanseorganet i det indre øret og videre til hjernen. Typiske symptomer er akutt svimmelhet og ukontrollerte øyebevegelser. Tilstanden går oftest over av seg selv innen noen få dager til et par uker.
• Labyrintitt - Labyrintitt er en infeksjon på hørsels og balanseorganet i det indre øret. Som ved virus på balansenerven er typiske symptomer akutt svimmelhet. Tilstanden går oftest over av seg selv innen noen få dager til et par uker.
• Migrene - Ved migrene kan man oppleve svimmelhet både før og etter hodepinen, men også uten den karakteristiske hodepinen.
• Meniere. Ved meniere samler deg seg opp en unormal væske i det indre øret. Typiske symptomer ved meniere er plutselige episoder med svimmelhet (vertigo) som kan vare så lenge som flere timer. I tillegg vil man utvikle hørselstap som kommer og går og følelse av tetthet i ørene.
• Lavt blodsukker og høyt blodsukker - Svimmelhet kan oppstå både som følge av for lavt blodsukker (hypoglykemi) og for høyt blodsukker (hyperglykemi). Begge tilstandene kan oppstå hos personer med diabetes.
• Ortostatisk hypotensjon - Ortostatisk hypotensjon eller stillingsavhengig blodtrykksfall er en tilstand hvor blodtrykket faller i spesielle situasjoner, slik som når du reiser deg raskt fra sittende eller liggende stilling. Blodtrykksfallet gjør at hjernen i en kort periode ikke får tilstrekkelig med blod og du opplever svimmelhet og en følelse av å ville besvime.
• Dehydrering - dersom du er svært uttørket kan du utvikle symptomer som svimmelhet og nedsatt balanse.
• Åreforkalkninger - Åreforkalkninger i blodårene opp til hodet, spesielt i blodårene som forsyner bakre del av hjernen, kan medføre svimmelhet og nedsatt balanse.
• Krystallsyke - Krystallsyke eller BPPV (Benign Paroxysmal Posisjons Vertigo) er en av de aller vanligste årsakene til svimmelhet. Typisk er kortvarige episoder med sterk svimmelhet ledsaget av kvalme og brekninger. Svimmelhetsepisodene utløses gjerne av spesielle hodebevegelser.
• Hjerneslag - Akutt hjerneslag som rammer deler av hjernen som er involvert i kontroll av balanse vil kunne gi akutt innsettende svimmelhet.
• Stress, angst og depresjon er svært vanlige årsaker til svimmelhet. Typisk ses disse i sammenheng med mer langvarig svimmelhet.
• Medisiner. Mange medisiner, blant annet medisiner mot epilepsi, medisiner mot depresjon, blodtrykksmedisiner og beroligende medisiner kan utløse svimmelhet.