Seboreisk keratose (talgvorte)

Seboreisk keratose er en av de aller vanligst forekommende godartede utvekstene i huden. Tilstanden kalles også for talgvorte og aldersvorte siden de har litt talgaktig eller voksaktig utseende og fordi de først og fremst oppstår på litt eldre personer. Vortene utvikles først og fremst på overkroppen, men kan oppstå på andre deler av kroppen.

Seboreisk keratose gir vanligvis ingen symptomer eller plager. I enkelte tilfeller kan man derimot oppleve at de klør, spesielt dersom de oppstår på steder i kroppen som kommer i klem av tettsittende klær. Dersom du klør på vortene kan det være at de hovner opp, blør og kan bli infisert med bakterier, det er derfor lurt å unngå å skrape eller kø dem.

Talgvortene oppstår først og fremst på overkroppen, vanligvis på skuldre, brystet og ryggen. Hos kvinner er det vanlig å utvikle seboreisk keratose under og mellom brystene. Utvekstene kan derimot også oppstå andre steder, slik som i ansiktet og hodebunnen. Enkelte utvikler bare en vorte, mens andre utvikler samlinger med flere.

Typisk utseende for hver talgvorte:

• Fargen er ofte brun, men kan varere fra lys brun til mørk og nærmest svart
• Fasongen er gjerne rund eller oval
• Vorten er flat eller lett hevet over hudnivået
• Hver utvekst har gjerne litt vorteaktig og voksaktig preg
• Størrelsen kan varere fra et par millimeter til over 2-3 cm

Utseende kan minne litt om føflekker i noen tilfeller. Dersom du er usikker på om en hudforandring virkelig er en føflekk, en annen pigmentflekk i huden (som melasma eller leverflekk), eller en talgvorte, bør du gjerne kontakte lege for avklaring. Spesielt gjelder dette dersom hudforandringen vokser, blør eller endrer seg på annet vis.

Den eksakte årsaken til hvorfor noen utvikler seboreisk keratose er ukjent, men enkelte faktorer ser ut til å øke risikoen. Spesielt er alder en viktig faktor, siden nærmest ingen utvikler denne hudforandringen før 20 års alder, mens tilstanden er svært vanlig hos personer eldre enn 60 år.

Det synes også å være en viss familiær opphopning, det vil si at dersom flere i familien har talgvorter, har også du økt risiko for å utvikle tilstanden i løpet av livet.

Enkelte mener også at eksponering for sollys (ultrafiolett stårling) øker risikoen, selv om seboreisk keratose kan oppstå også på steder av kroppen som ikke er spesielt lyseksponert.

Legen, enten allmennlege eller hudlege, stiller gjerne diagnosen bare ved å se på hudutveksten. Ved tvil om diagnosen vil legen gjerne ta vevsprøve får å studere huden nærmere under mikroskop. Spesielt er det viktig å utelukke at enhver mørk pigmentflekk kan representere føflekkreft.

Solar keratose er en godartet og ufarlig tilstand som i utgangspunktet ikke trenger noen behandling. I enkelte tilfeller kan aldersvorter klø eller skape irritasjon lokalt i huden, i så fall kan det være indisert å fjerne dem. Andre ønsker behandling av rent kosmetiske årsaker.

De vanligste behandlingsalternativene er frysebehandling, avskraping (curettage) og laser. Se her for erfaringer, priser og ventetider for behandling av utvekster i huden som vorter og solar keratose.

Kryoterapi (frysebehandling)

Frysebehandling med flytende nitrogen er en svært effektiv behandling for solar keratose. Avkjølingen gjør at cellene i vorten dør og utveksten vil falle av innen et par dager. I noen tilfeller kan det midlertidig utvikle seg en liten skorpe på stedet hvor vorten falt av.

Avskraping (curettage)

Mindre utvekster kan skrapes av med en skarp skje (curettage). Ved denne metoden kan legen samtidig sikre vev fra utveksten som kan studeres nærmere under mikroskop. Dette er spesielt viktig dersom man er usikker på diagnosen og ikke kan utelukke hudkreft.

Elektrokirurgi (diatermi)

Diatermi er en metode hvor man setter strøm i et elektrisk blad som ligner på en liten kniv. Ved hjelp av strømføringen brennes små hudforandringer bort. Diatermi kan benyttes alene eller i kombinasjon med avskrapning med skje (curettage).

Laserbehandling

Ulike typer laserbehandlinger kan skjære eller brenne bort talgvortene.

Vanlig kirurgi

Kirurgi med kniv (skalpell) og eventuelt lukking av såret med sting er uvanlig ved behandling av solar keratose. Ulempen med kirurgi er at behandlingen alltid vil etterlate seg et arr i huden.