Prostata
Prostata er en kjertel i kroppen som bare finnes hos menn. Kjertelen ligger like under urinblæren og like foran endetarmen.
Funksjonen til prostata er å produsere en væske som beskytter og gir næring til sædcellene.
De vanligste sykdommene som rammer prostata er prostatakreft og forstørret prostata.
Hva er prostata?
Prostata eller blærehalskjertelen er en kjertel i kroppen som bare finnes hos menn. Kjertelen er ca 15-40 ml stor hos voksne menn, det vil si omtrent like stor som en valnøtt.
Kjertelen ligger like under bunnen av urinblæren og omgir den første delen av urinrøret (urethra). Urinrøret lar urinen passere fra urinblæren og ut gjennom penis, sykdom i prostata kan derfor klemme på urinrøret og gi treg stråle.
Like bak prostatakjertelen ligger fremre vegg av endetarmen. Dette gjør at legen kan undersøke prostatakjertelen gjennom endetarmen.
Hvilken funksjon har prostata?
Sædcellene produseres i testiklene i pungen. Herfra fraktes sædcellene opp til sædblærene som ligger omkring prostata.
Prostatakjertelen produserer væske som bidrar til både væskemengden og konsistensen i sæden. I tillegg bidrar væsken fra prostata til å beskytte og gi næring til sædcellene. Prostatakjertelen produserer også proteinet Prostata Spesifikt Antigen (PSA), som blant annet bidrar til å holde sæden flytende.
Normal funksjon og vekst av prostata er avhengig av det mannlige kjønnshormonet, testosteron.
Sykdommer i prostata
Prostata er et organ som ikke sjelden er utgangspunktet for plager og sykdommer hos menn. Blant de mest vanlige av disse tilstandene er:
- Forstørret prostata (BPH). Dette er en tilstand som kan oppstå etter som prostatakjertelen vokser med økende alder. Når kjertelen blir større kan den presse sammen den første delen av urinrøret (som den omgir). Forstørret prostata er derfor en av de vanligste årsakene til vannlatingsplager som treg stråle og hyppig vannlating hos menn.
- Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn. Både diagnostikk og behandling av prostatakreft har blitt mye bedre de siste tiårene, 5 års overlevelse av sydkommen er nå derfor nærmere 94 %. I tillegg er mange tilfeller av prostatakreft lite aggressive og trenger ingen aktiv behandling. Dersom man velger å behandle prostatakreft, kan dette gjøres både med operasjon, stråling, hormonbehandling og cellegift (kjemoterapi).
- Prostatitt eller prostatabetennelse er en vanlig tilstand hvor prostatakjertelen er blitt betent. I enkelte tilfeller skyldes betennelsen en infeksjon med bakterier, men ofte finner man ingen sikker forklaring på betennelsen.
Prostataundersøkelser
Prostataundersøkelse kan være aktuelt dersom du har symptomer som gir mistanke om sykdom i prostatakjertelen, eller som en rutineundersøkelse. De vanligste metodene legen benytter for å undersøke prostatakjertelen er:
- Undersøkelse av prostata med fingeren i endetarmen. Dette er en enkel undersøkelse som sier noe om prostatakjertelens størrelse og kan samtidig avsløre spesielt uregelmessige partier i overflaten av kjertelen.
- Blodprøven PSA. PSA prøven vil typisk stige betydelig ved utvikling av prostatakreft, men kan også stige ved enkelte andre tilstander slik som godartet prostataforstørrelse og prostatabetennelse.
- Ultralyd av prostata. Ultralyd av prostata gjøres ofte via endetarmen (transrektalt). Ultralydundersøkelsen benyttes først og fremst som veiledning dersom urologen skal ta vevsprøve fra prostatakjertelen.
- Prostatabiopsi. Prostatabiopsi er en undersøkelse hvor urologen henter ut vevsprøve fra prostatakjertelen. Undersøkelsen benyttes for å påvise kreft i prostatakjertelen.
- MR prostata. MR undersøkelse av prostata kan være nyttig for å veilede vevsprøve og for å vurdere utbredelsen av prostatakreft.