Pigmentflekker

Pigmentflekker er flekker eller områder i huden som har mer pigment og mørkere farge enn omgivende, frisk hud. Den vanligste årsaken til pigmentflekker er leverflekker, melasma og talgvorter. Ved sykdommen vitiligo oppstår hvite flekker i huden med mindre pigment enn normal hud, disse hvite flekkene er derfor egentlig ikke pigmentflekker.

Leverflekker (også kalt aldersflekker eller solflekker) er velavgrensede områder i huden med økt innhold av pigment (melanin). Pigmentet gjør at flekkene blir mørkere enn normal hud, leverflekkene er derfor lysebrune til mørkebrune på farge.

I motsetning til hva navnet skulle tilsi, har leverflekker ikke noe med leveren å gjøre. Leverflekker utvikles i hud som har vært utsatt for ultrafiolett stråling fra solen over lang tid, gjerne i flere år. Disse pigmentflekkene oppstår derfor oftest hos personer over 50 år.

Diagnosen stilles gjerne hos allmennlege eller hudlege. Du bør kontakte lege spesielt dersom pigmentflekken vokser raskt, er svært mørk på farge, har uskarp avgrensning, varierende pigmentering eller blør. Slike symptomer kan være tegn på hudkreft.

Leverflekker er en type pigmentflekk som ikke er farlig og som i utgangspunktet ikke trenger noen behandling. Enkelte ønsker å behandle disse pigmentflekkene av kosmetiske årsaker. Blant behandlingene som benyttes er laser, frysebehandling, dermabrasjon og kjemisk peeling.

Melasma er en type mørke flekker i huden som oppstår som følge av hormonelle endringer i kombinasjon med soleksponering. Vanligst oppstår disse pigmentflekkene hos gravide kvinner. Hormonelle endringer ved bruk av p-piller og hormonbehandling mot overgangsalderen kan også være med på å utløse melasma.

Pigmentflekkene ved melasma er flate, velavgrensede områder i huden som er lysebrune til mørkebrune på farge. Hyppigst oppstår melasma i ansiktet (omkring nesen, på kinnene, ved overleppen og på underkjeven).

Melasma er ikke en farlig tilstand. Dersom du ikke er sikker på hva som er årsaken til pigmentflekker i huden, og spesielt dersom du mistenker føflekkreft, bør du kontakte hudlege eller allmennlege for å sikre diagnosen.

Vanligvis vil pigmentflekkene ved melasma over tid gå tilbake av seg selv etter svangerskapet og trenger derfor ingen behandling. I enkelte tilfeller kan de mørke hudområdene vedvare, i så fall kan behandling med kremer, laserbehandling, kjemisk peeling og mikrodermabrasjon være nyttig.

Seboreisk keratose, også kalt for talgvorte, er en utvekst eller pigmentforandring i huden som oftest oppstår i litt eldre alder (spesielt etter 50-60 års alder). Årsaken til hvorfor noen utvikler talgvorter er ukjent, men i tillegg til alder synes det å være en viss familiær opphopning.

Typisk utseende for talgvorter er ovale eller runde brunaktige flekker i huden. Talgvorten kan være flat eller litt hevet over omgivende hud. Størrelsen kan variere fra 1-2 millimeter til over flere centimeter. Utseende kan minne litt om en føflekk (eller andre pigmentflekker). Dersom du er usikker på hvilken pigmentflekk du har, bør du kontakte lege for å avklare diagnosen.

Seboreisk keratose er ikke farlig, men kan fjernes av kosmetiske årsaker. I motsetning til leverflekker og melasma, behandles seboreisk keratose med mer fysiske metoder. Vanlige behandlinger er frysebehandling, avskrapning med skje, elektrokirurgi og laserbehandling.

Vitiligo er en tilstand hvor det oppstår flekkvise områder i huden med mindre pigment enn normalt. Disse hudområdene blir derfor lysere og hvitere enn normal hud. Vitiligo er derfor ikke egentlig en pigmentflekk, men snarere en flekk i huden med pigmentmangel.

Vitiligo er ikke en farlig tilstand og gir vanligvis ingen plager ut over de hvite flekkene i huden. Flere ønsker derimot behandling av kosmetiske årsaker. De ulike terapiene kan til en viss grad stoppe progresjonen av sykdommen og gi huden tilbake sin normale farge, men det finnes ingen kur mot vitiligo. I tillegg til behandlinger for å bedre det rent kosmetiske, er det viktig å unngå overdreven soling på hudområder med redusert pigmentinnhold for å unngå forbrenninger og økt risiko for føflekkreft.

Behandling av pigmentflekker gjøres i første rekke av kosmetiske årsaker. Hvilken behandling som er best egnet må vurderes ut i fra hvilken type pigmentflekk som skal fjernes, utbredelsen og lokalisasjon av pigmentflekkene, kompetansen til legen og av dine ønsker.

Vanlige behandlinger av pigmentflekker er:

• Laser
• Frysebehandling
• Radiofrekvens
• Kjemisk peeling
• Medisinske kremer
• Dermabrasjon
• Lysbehandling
• Brenning med diatermi og skraping med skje