Kjønnsvorter

Kjønnsvorter er knutete eller flate forhøyninger eller utvekster som dannes i huden og skyldes at hudcellene er smittet med et virus kalt humant pappilloma virus (HPV). Smitte med HPV forekommer først og fremst i forbindelse med seksuell kontakt, sykdommen regnes derfor som en seksuelt overførbart sykdom eller kjønnssykdom.

Vortene gir oftest ingen symptomer ut over å kunne være kosmetisk skjemmende, men kan i noen tilfeller være ømme eller ubehagelige. Kjønnsvortene går oftest tilbake av seg selv innen 1-2 år, men i noen tilfeller kan det være nyttig å aktivt fjerne dem ved hjelp av ulike former for lokalbehandling (se under).

Smitte med noen typer HPV kan i tillegg til å gi kjønnsvorter også gi økt risiko for enkelte kreftformer, spesielt livmorhalskreft.

Kjønnsvorter eller kondylomer skyldes smitte med humant pappiloma pappiloma virus. Viruset infiserer celler i huden og slimhinnen der de slår seg ned, og medfører økt økt tykkelse på slimhinnen eller huden.

Det finnes over 150 ulike typer HPV, noen av disse gir oftest vorter på hender og føtter, mens andre typisk gir smitte på kjønnsorganene (kjønnsvorter).

Over 90 % av synlige kjønnsvorter skyldes smitte med to HPV varianter kalt HPV 6 og HPV 11. Disse virusene er ikke kjent for å gi økt risiko for livmorhalskreft. Andre HPV varianter, som HPV 16 og HPV 18 derimot, er årsak til de fleste tilfeller av livmorhalskreft. Disse HPV variantene gir ikke synlige kjønnsvorter.

Hvordan smitter kjønnsvorter?

Kjønnsvorter er en kjønnssykdom som spres ved seksuel kontakt, både ved vaginal og anal sex. Kondom gir en viss beskyttelse, men det trengs bare hudkontakt for overføring av viruset så selv ikke kondom gir full beskyttelse.

Man er mer smittsom når man har synlige vorter, men man kan også være smittsom uten at man har synlige vorter.

Det tar vanligvis flere måneder fra smitteoverføring til vortene oppstår.

Kjønnsvorter kan ha en rekke ulike utseender. Vortene er gjerne mellom 1 mm og 1 cm store og ca. 5 mm i diameter. De fleste vortene har fast konsistens og ses som en forhøyning i huden, typisk med litt grov overflate. Andre kjønnsvorter derimot er mer flate og noen kan ha glatt overflate. Noen kjønnsvorter ligger alene mens andre ligger i grupper i huden.

Diagnosen kjønnsvorte stilles gjerne relativt enkelt av pasient og eventuelt lege på bakgrunn av utseende på hudforandringen. Dersom man er i tvil om diagnosen, bør du få undersøkt deg hos allmennlege, hudlege eller gynekolog.

De fleste vortene i huden vil forsvinne av seg selv innen måneder til 1-2 år. Dette skyldes at kroppens egen immunforsvar kvitter seg med viruset (HPV) som er årsaken til vortene. I noen tilfeller bruker kroppen derimot lengre tid enn normalt på å kvitte seg med viruset, i andre (få) tilfeller klarer ikke kroppen å kvitte seg med viruset overhode. Noen vorter kan dessuten gi plager som ømhet og ubehag, eller være til kosmetisk bryderi.

Behandling mot kjønnsvorter kan du enten gjøre selv uten lege, eller du kan få hjelp av legen. Dersom du tror man har fått kjønnsvorter, kan det uansett være lurt å gå til lege for å bekrefte eller avkrefte dette og eventuelt teste for ytterligere kjønnssykdommer. Celleprøve vil kunne avsløre om livmorhalsen er infisert med virus som øker risikoen for livmorhalskreft.

De viktigste behandlingsmetodene mot kjønnsvorter inkluderer:

• Egenbehandling
• Frysebehandling
• Nedskraping og pensling
• Elektroterapi
• Laserbehandling

Se her for mer informasjon om fjerning av kjønnsvorter og andre vorter.

Egenbehandling

Man kan få kjøpt medisiner som pensler på vortene på apoteket, med resept fra lege. De mest brukte er er Wartec og Condyline som begge inneholder podofyllotoksin. Podofyllotoksin gjør at kjønnsvortene ikke vokser og har i tillegg en viss etsende effekt. Stoffet har også en viss irriterende effekt på normal hud så man bør prøve å unngå å smøre det utenfor vortene. Podofyllotoksin bør ikke brukes dersom man er gravid.

Kremen Aldara virker på en annen måte, nemlig ved å hjele immunforsvaret ditt med å fjerne viruset. Aldara brukes oftest for behandling av litt større vorter. Kremen er minst like effektiv som podofyllotoksin, men er dyrere. Kremen smøres på 3 ganger per uke i inntil 4 måneder. Det tar gjerne flere uker før man merker noen forskjell på vortene.

Frysebehandling med flytende nitrogen

Frysebehandling eller kryoterapi hos lege innebærer at man fryser vorten bort med flytende nitrogen.

Frysebehandlingen av kjønnsvorter hos egen lege må ofte gjentas flere ganger før man kan forvente god effekt. Frysebehandlingen kan ofte gjøre vondt og etterlater blemmer og sår som gror etter 1-3 uker.

Frysebehandling av vorter virker ved å ødelegge blodårene som forsyner vorten. Dette medfører at vorten i de fleste tilfeller mister næringstilførselen og faller av etter en viss tid.

Nedskrapning og pensling

Nedskrapning og pensling av vortene er gjøres hos lege.

Kirurig

Kirurgisk behandling av vorter kan være aktuelt spesielt på små, harde vorter som ikke lar seg fjerne ved anne behandling. Ulempen ved kirurgisk fjerning av kjønnsvorter er at det kan oppstå et lite arr etter fjerning av vorten.

I tillegg kan behandlingen gi litt ubehag eller smerter og man bruker gjerne trenger man lokalbedøvelse. Kirurgisk behandling eller vevsprøve kan være nødvendig dersom man er litt usikker på om hudforandringen er en vorte eller skyldes en annen tilstand.

Elektroterapi

Elektroterapi gjøres gjerne først og fremst av spesialister og kombineres da ofte sammen med kirurgisk behandling for å fjerne større vorter omkring endetarmsåpningen eller på kjønnslepper som ikke har respondert på annen behandling.

Behandlingen er gjerne smertefull så man er oftest avhengig av å gi lokalbedøvelse, eventuelt narkose.

Laserbehandling

Også laserbehandling av kjønnsvorter regnes som en spesialist oppgave og er mest aktuell på vorter som ikke lar seg behandle med andre metdoer fordi de er vanskelig å komme til, som vorter dypt i endetarmen eller i urinrøret.

Legen bruker da laser til å brenne borten bort. Behandlingen krever enten lokalbedøvelse eller narkose.

Kjønnsvorter er svært smittsomme, det anbefales derfor at du ikke har sex frem til kjønnsvortene er fjernet. Du er også mer smittsom de første månedene etter at vortene er fjernet, man anbefaler derfor bruk av kondom i denne perioden.

Alle kvinner født fra 1991 og senere tilbys nå gratis vaksine mot HPV. HPV vaksinen er spesielt rettet mot virusene som gir økt risiko for livmorhalskreft, det vil si HPV 16 og 18.

Mine vaksiner

Tjenesten Mine vaksiner gir deg nå tilgang til å få oversikt over dine vaksinasjoner og dine barns vaksinasjoner (under 16 år). I tillegg kan du ved denne tjenesten skrive ut vaksinasjonskort både på norsk og engelsk. Se mer om Mine vaksiner på helsenorge.