Elektroterapi

Elektroterapi benyttes først og fremst som en behandlingsmetode hos fysioterapeut og kiropraktor. Elektroterapi benyttes derimot sjelden som eneste behandlingssform, men gjerne i kombinasjon med andre behandlingsformer som trykkbølgebehandling, bløtvevsmassasje, slyngetrening etc.

Det finnes mange symptomer og plager hvor elektroterapi kan hjelpe i behandlingen. Målet med terapien er at du som behandles skal kunne oppnå en raskere symtpombedring og tilheling enn man kunne forvente uten denne behandlingsmetoden.

Blant de vanligste indikasjonene for elektroterapi er:

• Behov for bedret sirkulasjon i muskulatur og vev
• Behov for smertestillende effekt ved akutte eller kroniske smerter
• Ved muskelatrofi og muskelsvakhet
• Ved kontraktur og arrdannelse i sener

Det finnes flere ulike former for elektroterapi. Felles for dem er at de benytter enten ulike strømførende apparat, ultralydbølger eller laserenergi til å behandle vevet i kroppen. Terapeuten varierer gjerne blant de ulike formene for elektroterapi avhengig av hvilke plager du har, men kan også kombinere de ulike variantene av elektroterapi for bedre resultat.

Blant de mest anvendte former for elektroterapi er:

• Transkutan elektrisk stimulering (TENS)
• Interferensstrøm (IFC)
• Galvanisk stimulering (GC)
• Ultralydbehandling
• Laserbehandling

Les mer om noen av de vanligste formene for elektroterapi under:

Transkutan elektrisk nervestimulering, forkortet TENS, er en vanlig form for elektroterapi.

Hvordan foregår TENS behandlingen?

TENS brukes hovedsakelig som behandlingsmetode ved kroniske smerter. Behandlingen fungerer ved at terapeuten plasserer små elektroder på huden i nærheten av smerteområdet. Via elektrodene sender man elektriske impulser som forløper via nervene til hjernen.

Teorien bak TENS metoden er todelt 1) de elektriske signalene blokkerer smertesignaler fra kroppen til hjernen 2) de elektriske signalene stimulerer produksjon av kroppens egne smertestillende stoffer i hjernen (endorfiner).

TENS kan gis som høyfrekvent stimulering, dette er den vanligste metoden. Effekten av høyfrekvent TENS vil ofte bare vare en kort periode. TENS kan også gis som lavfrekvent stimulering. Lavfrekvent stimulering er noe mer ubehagelig enn høyfrekvent stimulering, men den smertestillende effekten er gjerne mer langvarig.

Ved hvilke tilstander benyytes TENS?

TENS brukes gjerne ved kroniske smerter i muskel og skjelettsystemet. En tilstand som ofte behandles med TENS er kroniske ryggsmerter.

Behandlingen har få eller ingen bivirkninger, i sjeldne tilfeller kan man se allergisk reaksjon på elektrodene. Personer med Pacemaker bør unngå TENS.

Behandling med interferenssstrøm ligner transskutan elektrisk stimulering (TENS), men benytter mer høyfrekvent strøm som går dypere i vevet enn ved TENS. Enkelte bruker interferensstrøm i tilfeller hvor TENS ikke har tilstrekkelig effekt.

Galvanisk stimulering brukes gjerne ved akutte vevsskader.

Behandlingen benytter seg ikke av vekselstrøm som ved TENS og IFC, men av likestrøm. Den ene elektrisske polen (den positive polen) har en kjølende effekt og vil redusere blodsirkulasjonen i området. Den negative polen vil gi en varmende følelse og økt blodsirkulasjon.

Ved ultralydbehandling benyttes ultralydapparat med betydelig høyere energi enn hva som brukes ved ultralydundersøkelse. Metoden avsetter energi i vevet som øker temperaturen lokalt.

Høyere temperatur øker sirkulasjonen og kan avhjelpe transport av vevsvæske og betennelsesstoffer.

Ved medisinsk laserbehandling hos fysioterapeut og kiropraktor benyttes laser med lav energi (LLLT), det vil si laser som ikke har evnen til å brenne eller skjære i vevet slik som laserbehandling som benyttes til hudforyngelse og til fjerning av vorter og føflekker.

Teorien bak laserbehandlingen er at laserlyset skal påvirke energiomsetningen og immunforsvaret i området som behandles. Den lokale blodsirkulasjonen i området påvirkes også.

Laserbehandlingen benyttes gjerne ved akutte betennelsestilstander.