Depresjon

Depresjon, kalles på fagspråket klinisk depresjon, og er en sykdom som rammer hele 20-30% av befolkningen i løpet av livet. Sykdommen kjennetegnes ved nedstemthet, mangel på energi, gledesløshet, håpløshet, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og nedsatt appetitt. Det er ikke uvanlig å føle seg nedfor og tungsinnet fra en tid til annen, men om det går ut over hverdagen og livskvaliteten, kan man begynne og tenke på om tilstanden skyldes depresjon. Personer med depresjon opplever ofte en indre uro, skyldfølelse, og har vanskeligheter med å finne glede i ting man tidligere har fant glede i.

En depresjon kan påvirke mennesker forskjellig, men hovedsymptomene er at man er trist mesteparten tiden og har nedsatt interesse for ting man vanligvis har interesse for. Oftest har man dårlig matlyst og sover mindre, men enkelte kan oppleve økt matlyst og økt søvnbehov. Dersom man opplever disse symptomene store deler av tiden i minst to uker, er man sannsynligvis deprimert.

Selve årsaken til depresjon er ikke definert, men er relatert til endringer i nervesignaler hjernen vår. Når man er deprimert virker signalstoffene i hjernen dårlig. Depresjon kan utløses av flere faktorer som dødsfall i nær relasjon, samlivsbrudd og sykdom. Depresjon kan også være arvelig. Enkelte legemidler kan gi de samme symptomene som depresjon.

En depressiv episode varer minst 2 uker og opptil 6 måneder, men ved alvorlig depresjon uten behandling kan tilstanden vedvare enda lengre. Behandlingen av depresjon består vanligvis av samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler.

Noen opplever en vedvarende nedstemthet eller tristhet over flere år, såkalt dystemi. Dette er en egen sykdom som har flere likhetstrekk med depresjon. Personer med bipolar lidelse opplever også depressive episoder, men da i kombinasjon med perioder med økt energi og oppstemthet, og ikke depresjon alene.

Symptomene på depresjon er ikke generelle og kan variere fra person til person, men vanligvis har depresjon noen likhetstrekk hos de fleste. Typiske symptomer er senket stemningsleie, følelse av håpløshet, mangel på glede og energi, forandringer i søvn og appetitt, og konsentrasjonsvansker. Symptomene må ha vart i minst to uker for at man skal kunne klassifisere tilstanden som en depresjon, men ofte har symptomene vart enda lenger. En depresjon kan påvirke det dagligdagse livet på flere plan. Symptomene kan være både psykiske og fysiske. Det finnes mange ulike symptomer, og man trenger ikke om å kunne kalle tilstanden for en depresjon.

Psykiske symptomer ved depresjon

Psykiske symptomer kan være konstant nedtemthet/tristhet, håpløshet, gledesløshet og skyldfølelse. Ofte har man lav selvtillitt og har mistet interesse for alt rundt seg. Man kan være plaget med angst og bekymringer. Mange har også tanker om å skade seg selv eller ende livet.

Fysiske symptomer ved depresjon

Fysiske symptomer på depresjon kan være at man snakker eller beveger seg saktere enn normalt. De fleste opplever dårlig matlyst og mangel på søvn, men det kan også være vanlig å ha økt matlyst og sove mer. Smerter i kroppen, mangel på energi, nedsatt sexlyst og forstoppelse, kan også oppstå.

Gradering

Det er vanlig at en depresjon kan påvirke hverdagen både sosialt og på jobb. De fleste føler seg utilstrekkelig i disse sammenhengene. Det kan være vanskelig å gjennomføre daglige gjøremål og arbeidsoppgaver. Mange kan trekke seg tilbake og unngå kontakt med andre. Man slutter og bry seg om hobbyer og interesser som de tidligere har ivaretatt.

En depresjon kan utvikles over lengre tid og kan deles inn i 3 grader:

• Mild depresjon - kan påvirke det daglige livet til en viss grad.
• Moderat depresjon - påvirker det daglige livet i en stor grad.
• Alvorlig depresjon - det er nesten umulig å komme seg gjennom dagene.

I noen tilfeller kan en alvorlig depresjon ledsages av psykose, hvor man kan oppleve hørsels- og/eller synshallusinasjoner, og vrangforestillinger.

Det finnes ingen enkelt årsak til depresjon og man vet ikke hva som fører til at noen rammes av denne tilstanden. Vi vet at deprimerte mennesker har forstyrrelser i signalstoffene, såkalte nevrotransmittere, i hjernen. Hjernen bruker nevrotransmittere til å sende signaler mellom nerveendingene, og ved depresjon er disse i ubalanse.

Mange faktorer kan trigge en depresjon. For eksempel dødsfall, skilsmisse eller økonomiske problemer kan være en utløsende faktor. Tidligere traumer eller ubehagelige hendelser kan også spille en rolle. Dersom man lider av en kronisk sykdom, er man mer utsatt for å utvikle depresjon. Hormonelle endringer, spesielt hos kvinner, kan føre til depresjon. Depresjon kan også være et symptom, som for eksempel ved lavt stoffskifte. Depresjon kan også være genetisk betinget.

Dersom du har det vanskelig eller opplever symptomer på depresjon mesteparten av tiden, hver dag i mer enn to uker, bør du oppsøke legen din. Det er spesielt viktig å oppsøke noen dersom du har symptomer på depresjon som ikke blir bedre av seg selv, om du er nedstemt og negative tanker påvirker interessene, relasjonene dine eller arbeidet ditt, eller at du opplever tanker om å skade deg selv eller selvmordstanker.

Depresjon blir bedre, og med riktig behandling kan man bli helt frisk. Det er derfor viktig å søke hjelp tidlig. Det finnes ingen spesifikk test for å diagnostisere depresjon. Legen vil stille deg spørsmål om hvordan du har det og hvordan tilstanden din påvirker deg i det daglige. Legen vil også gå gjennom et spørreskjema, såkalt MADRS, som kan være nyttig for å klassifisere graden av depresjon og hvilken behandling som kan være nyttig for deg. Det er viktig å svare ærlig på disse spørsmålene for å få best mulig og riktig behandling.

Depresjon kan behandles og de fleste blir helt friske. Behandlingen består vanligvis av samtaleterapi og/eller antidepressive medisiner. Førstevalget ved mild til moderat depresjon er samtaleterapi. Hos de med alvorlig depresjon er samtaleterapi i kombinasjon med antidepressive medisiner foretrukket. Målet med behandlingen er selvfølgelig å ta fatt på selve depresjonen, men også å forhindre tilbakevendende depressive episoder.

Under finner du mer om:

• Samtaleterapi
• Antidepressive medisiner
• Elektrosjokkbehandling
• Selvhjelp

Samtaleterapi

Samtaleterapi, også kalt psykoterapi, er den viktigste delen av behandlingen av depresjon. Den mest brukte formen er kognitiv atferdsterapi, hvor målet er å gjenkjenne negative tanker og endre tankemønsteret til det mer konstruktive. Kognitiv terapi har god effekt hos mange som lider av depresjon. En annen form for samtaleterapi er interpersonlig terapi, der man har fokus på forhold til nære relasjoner. Problemløsende terapi kan også bli brukt, hvor man tar utgangspunkt i spesifikke problem og løsninger.

Samtaleterapi som behandling vil ofte ha en varighet på minst tre måneder. Behandlingen kan du få hos allmennlege, psykolog, psykiater eller andre terapeuter.

Antridepressive medikamenter

Antidepressive medikamenter, såkalt antidepressiva, brukes ved alvorlig depresjon. De blir også brukt når noen scorer høyere enn 20 på MADRS. Det finnes flere ulike antidepressiva og legen vil vurdere hvilken som passer best til deg. Det kan ta opptil seks uker før medisinene fungerer optimalt, men mange merker bedring etter en til to uker. Dersom man ikke opplever noe effekt, kan legen anbefale å øke dosen eller endre til et annet medikament. Når man har funnet et medikament som gir effekt, er det vanlig å ta disse i ni til tolv måneder. Dersom man opplever tilbakevendende depresjoner, kan man behandles med antidepressiva over lengre tid. Det er viktig å følge bruksanvisningen fra legen for å oppnå best mulig effekt.

Når man starter med antidepressiva er det vanlig å begynne med såkalte SSRI medikamenter. Eksempel på disse er: Cipralex, Fontex og Zoloft. SSRI er en type medikamenter som øker nivået av nevrotransmitteren serotonin i hjernen. Serotonin er en av de nevrotransmitterene som er forstyrret hos personer med depresjon. Denne typen antidepressiva gir også minst bivirkninger. Andre antidepressiva som kan bli brukt er såkalte SNRI, som også øker nivåene av både serotonin og en annen nevrotransmitter, kalt noradrenalin. Eksempel på disse er Efexor og Cymbalta.

Andre antidepressive legemidler som Wellbutrin og Remeron er kan også bli brukt. Wellbutrin kan gis i kombinasjon med en SSRI, som har vist god effekt. Remeron har også vist seg å gi økt appetitt og bedre søvn. For som er svært plaget med selvmordstanker kan medikamentet lithium være til hjelp. Det kan derimot medføre flere bivirkninger, så man bør måle nivået av lithium i blodet hver tredje måned.

Elektrosjokkbehandling

Ved alvorlige tilfeller av depresjon, kan elektrosjokkbehandling, også kalt ECT, være aktuelt. Dette er spesielt i de tilfelle hvor man har utviklet psykose, har økt selvmordsfare eller næringsvegring. Ved elektrosjokkbehandling vil man bli lagt i narkose, og deretter få et støt av strøm gjennom hjernen. Det er opp til behandlende lege å avgjøre hvor mange behandlinger man bør ha.

Selvhjelp

Det er flere tiltak man kan gjøre selv for å oppnå bedring. Undersøkelser viser at blant annet fysisk aktivitet kan hjelpe. Det er også viktig å spise sunt og forsåke å være sosial. Dersom man har det vanskelig, kan det hjelpe å snakke med noen. Psykomotorisk behandling kan også være hjelpsomt. For de fleste kan det være nyttig å unngå tobakk og alkohol, spesielt med tanke på at mange bruker alkohol som en slags trøst i tunge perioder.

Noe av det viktigste med behandlingen mot depresjon er å forebygge nye episoder. For de som har opplevd en enkelt depressiv episode er prognosen god, men rundt halvparten får en eller flere tilbakevendende epiosder. Med riktig diagnose og behandling, kan man forvente bedring eller friskmelding hos 85% etter seks måneder.

Alle opplever depresjoner forskjellig, men det er vanlig at det kan svinge en stund i etterkant. Dersom man opplever noe traumatisk som dødsfall eller ulykke, er det en sjanse for tilbakefall. Det viktigste er å gjenkjenne symptomene og få behandling så raskt som mulig.