Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk sykdom som fører til at humøret og aktivitetsnivået svinger i perioder mer enn det som er normalt. Bipolar betyr egentlig "to poler", det vil si en pol med mani og en med depresjon. Ofte kan man ha lange og gode perioder mellom disse. Noen opplever også perioder hvor humøret veksler mellom depresjon og mani.

Hva er mani og hypomani?

Oppstemthet, såkalt mani, er humør med hevet stemningsleie hvor man opplever et høyere energinivå, raskere tanker og tale, høy motorisk aktivitet og økt selvtillit. Ofte vil denne oppstemtheten påvirke daglige funksjoner og arbeid. Hypomani er en mildere form av oppstemthet, og går vanligvis ikke ut over arbeidet og det daglige. Man kan også bli lett irritabel, være mer utfordrende og mer kreativ.

Inndeling - Bipolar type 1 og type 2

Bipolar lidelse deles inn i to typer. Ved bipolar type 1 har man mer enn en episode av mani i tillegg til depresjon. Dette kan gå ut over daglig funksjonsnivå og arbeid. Dersom man har bipolar type 2, opplever man også perioder med oppstemthet og depresjon, men oppstemthet oppleves i en mildere grad, såkalt hypomani. Ved bipolar type 2 har man ikke maniske episoder, og det vil heller ikke påvirke daglige aktiviteter og funksjoner på samme måte som type 1. Depresjon er gjerne den dominerende delen ved type 2.

Årsaker og behandling

Årsaken til bipolar lidelse består av flere faktorer. Ifølge forskning kan lidelsen være arvelig, men det er ikke dermed sagt at man får sykdommen selv om man noen i nær familie er rammet. Traumatiske hendelser og miljø spiller en rolle. Negative påvirkninger som stress og lite søvn kan være utløsende faktorer. Ved bipolar lidelse er det viktig å ta vare på seg selv og vite hva man kan gjøre i de ulike periodene. Faste rutiner, nok søvn, og forebygging av stress er viktig.

Behandlingen består av en kombinasjon av samtaleterapi og medikamentell behandling. Bipolar lidelse er langvarig, og det er viktig å følge behandlingen for å holde sykdommen i sjakk.

Bipolar lidelse er karakterisert ved ekstreme humørsvingninger hvor man veksler mellom maniske og depresive episoder. Episodene kan vare fra noen uker til måneder uten behandling.

Symptomer på depresjon

I en depressiv episode har man vanligvis typiske symptomer på depresjon, som nedtemthet/tristhet, følelse av håpløshet, mangel på energi, og konsentrasjonsproblemer. Ofte mister man interesse for hverdagslig aktiviteter, kjenner på skyldfølelse og lav selvtillit. Dårlig matlyst og mangel på søvn er også vanlig. Enkelte opplever derimot økt matlyst og et økt søvnbehov. Flere opplever selvmordstanker i disse episodene.

En depressiv episode varer vanligvis i ca. fire måneder og inntil ett år.

Symptomer på mani

I en manisk fase er det normalt å føle seg full av energi, ekstremt glad, og ha mindre behov for mat og søvn. Man snakker raskere og tankene suser avgårde. Man blir også gjerne lett ukonsertrert og distrahert. Ofte får man mange nye idéer og starter på flere prosjekter samtidig. Det er vanlig å bli mer utfordrende, kjøre raskere, bruke mer penger, og gjøre ting man vanligvis ikke ville ha gjort. I løpet av den maniske episoden vil man også kunne ha et større inntak av alkohol og rusmidler enn vanlig. Maniske episoder kan starte veldig brått og varer fra to uker til flere måneder.

Når man har bipolar lidelse kan man også veksle mellom manisk og depressiv episode om hverandre. Noen opplever å ha flere depresjoner mens andre kan ha flere episoder med mani. Dette varierer fra person til person. Mellom episodene med mani og depresjon kan man ha et normalt humør og stemningsleie som kan vedvare i lengre perioder. Noen kan også oppleve manisk og depressiv episode samtidig hvor man har et høyere aktivitetsnivå, men samtidig deprimert.

Den eksakte årsaken til bipolar lidelse er ikke kjent. Man tror at sykdommen skyldes en kombinasjon av flere triggere, som fysiologi, arv, miljø og sosiale faktorer.

Man tror at bipolar lidelse er resultatet av kjemiske ubalanse i såkalte nevrotransmittere i hjernen. Nevrotransmittere sender signaler mellom nervene i hjernen. Nevrotransmitteren noradrenalin antas å spille en rolle, da man har et forhøyet nivå ved mani, og et for lavt nivå ved depresjon.

Arv spiller også en rolle. Dersom en person har et familiemedlem med bipolar lidelse er det større sjanse for å utvikle sykdommen. Det finnes flere utløsende faktorer som kan trigge bipolar lidelse, som for eksempel traumatiske hendelser, sykdom, stress og for lite søvn.

Allmennlegen kan mistenke at du har bipolar lidelse ut i fra observasjon og symptomer. Du vil da bli henvist deg til en spesialist, for eksempel psykiater. Samtidig er det viktig at legen din utelukker en eventuell underliggende sykdom som kan være årsaken til de psykiske symptomene, som for eksempel høyt eller lavt stoffskifte. Det er også viktig å kartlegge eventuell rusmisbruk og behandle denne. Dersom det foreligger fysisk sykdom eller rusmisbruk, kan man ikke stille diagnosen bipolar lidelse.

En psykiater eller psykolog vil stille deg ulike spørsmål om hvordan du har hatt det siste tiden, om noen andre i familien har hatt psykiske lidelser, og foreta ulike tester for å kartlegge symptomer og endringer siste tiden. Ut ifra denne informasjonen vil man kunne avgjør om du har diagnosen bipolar lidelse, og vurdere videre behandling. Dersom du tillater det, kan han også innhente informasjon fra pårørende.

Sentralt i utredningen er en grundig gjennomgang av de ulike periodene hvor du har følt deg oppstemt eller nedstemt. For å diagnostisere en manisk episode, må tilstanden ha vedvart i minst én uke og inkludert minst tre av følgende symptomer:

• Taleflom
• Rasende og stadig nye tanker
• Mindre behov for søvn
• Økt energi og aktivitet
• Økt selvtillitt
• Upassende og endring i adferd
• Stadig endring i planer, blir lett distrahert
• Økt seksuell energi

Dersom man kun har én episode med mani, blir lidelsen definert som en manisk episode. Dersom man har hatt to eller flere episoder med mani, hypomani og/eller depresjon, vil man klassifisere tilstanden som bipolar lidelse. Ved bipolar lidelse vil man gjerne oppleve flere perioder som veksler mellom maniske og depressiv tilstander. Generelt er derimot depresive episoder vanligere enn maniske episoder.

Behandlingen av bipolar lidelse består ofte av samtaleterapi og medikamenter. Medikamentene sin hensikt er å forebygge nye episoder og forkorte varigheten av dem. Ved å få diagnosen tidlig i forløpet, vil det føre til at man reduserer risikoen for flere episoder og forbedre effekten av medikamentene. Ved effektiv og riktig behandling kan de episodene forkortes med ca. tre måneder.

De fleste med bipolar lidelse trenger en kombinasjon av forskjellige behandlinger, som for eksempel medikamenter som behandler mani og depresjon, såkalte stemningsstabiliserende medikamenter. Læring og mestring, livsstilsendringer som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold og nok søvn kan forebygge en ny episode og redusere intensiteten. Mange opplever også god effekt av samtaleterapi.

Samtaleterapi

Samtaleterapi, såkalt psykoterapi, er viktig i behandlingen av bipolar lidelse. I startfasen av sykdommen kan dette være nyttig, spesielt i forhold til å lære mer og forstå sykdommen, og få hjelp til å løse problemer og konsekvenser knyttet til sykdommen. Behandlingen med samtaleterapi bør foregå over lengre tid, selv etter man er symptom fri og har en god periode.

Det finnes ulike former for samtaleterapi. I såkalt psykoedukasjon lærer man om sykdommen. Ved bipolar lidelse er interpersonlig terapi mye brukt, hvor man fokuserer på nære relasjoner. Kognitiv adferdsterapi er svært effektiv, da man lærer å gjenkjenne og endre negative tankemønstre. Familiefokusert behandling er også viktig, både for den med bipolar lidelse og pårørende.

Kombinasjonen av samtaleterapi og medikamentell behandling har vist å gi best effekt.

Medikamentell behandling

Det finnes mange ulike medikamenter som egner seg ved behandling av bipolar lidelse. De mest vanlige er såkalte stemningsstabiliserende medikamenter, som litium og epilepsimedikamenter. Såkalte antipsykotiske medikamenter er ofte brukt ved mani i bipolar type 1.

Ved en manisk episode blir man ofte innlagt ved en psykiatrisk avdeling, spesielt for å forbedre søvnen. I denne fasen er det vanlig å gi antipsykotiske medikamenter mot uro og forvirring. Det finnes flere ulike antipsykotika. Ved bipolar lidelse er de mest brukte aripiprazole (Abilify), olanzapine (Zyprexa), og kvetapine (Seroquel). Disse blir normalt sett gitt i en kombinasjon med stemningsstabiliserende medikamenter.

Stemningsstabiliserende medikamenter består av enten litium eller antiepileptika, som valproat (Orfiril) eller lamotrigine (Lamictal). Disse blir også brukt ved en depresjon, ofte i kombinasjon med antidepressiva. Ved en klinisk depresjon er det vanlig å bruke kun antidepressive medikamenter, men ved bipolar lidelse er antidepressiva alene ikke nok. Derfor kombineres de med stemningsstabiliserende. Videre bør man forsette med stemningsstabiliserende medikamenter, selv etter man er symptomfri, for å forebygge nye maniske eller depressive epiosder.

Den medikamentelle behandlingen gjelder spesielt for de med bipolar type 1. De med bipolar type 2 har ofte mildere symptomer ved høyt stemningsleie, såkalt hypomani. Hypomani går ofte over av seg selv i løpet av noen uker dersom man får nok hvile og unngår stress.

Diagnosen bipolar lidelse kan påvirke livet ditt ved flere aspekter, i tillegg til å ha innvirkning på de rundt deg. Ved å gjenkjenne symptomer og få riktig behandling, kan du derimot være i en stabil periode over lengre tid.

Det er viktig å opprettholde hyppigheten med samtaleterapi, spesielt for dersom man sliter med selvmordstanker. Mange opplever ofte forsterkede selvmordstanker ved mani eller depresjon. Risikoen for selvmord er høyere etter en depresjon eller i løpet av en manisk episode. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om sykdommen, slik at man kan takle triggere og er best mulig forberedt på nye episoder.

Det er viktig å ta vare på seg selv og ivareta egne behov. Ved å opprettholde rutiner, få nok søvn, ha et sunt kosthold og utøve fysisk aktivitet reduserer du forekomsten av og frekvensen på maniske eller depressive episoder. Du bør også unngå for mye alkohol og avstå fra rusmisbruk. Ofte er det også viktig å ha støtte fra pårørende, og å snakke åpent om sykdommen. For mange kan sykdommen påvirke arbeidslivet og dersom man trenger det kan man ofte få tilrettelagt arbeidet for å fungere mest mulig normalt.