Ekkokardiografi Moss

Ekkokardiografi, også kalt ekko kor, er en ultralydundersøkelse hvor legen fremstiller hjertemuskulaturen og hovedpulsåren fra hjertet (aorta). Undersøkelsen er nyttig ved vurdering av blant annet

• sykdom på hjerteklaffene
• hjertesvikt
• voksende hjerte
• medfødte hjertefeil
• betennelse på hjerteklaffene (endokarditt)

Som ved andre ultralyd undersøkelser er ekkokardiografi en ufarlig undersøkelse uten bivirkninger eller ubehag. Ultralyd apparatet fremstiller hjertet ved hjelp av lydbølger som sendes via en sonde som legges på huden din.

Ultralyd undersøkelse av hjertet utføres ved en rekke tilstander og sykdommer. Ekkokardiografi er spesielt nyttig dersom hjertelegen (kardiologen) ønsker å vurdere om:

• det er oppstått skade på hjertemuskelen etter ett hjerteinfarkt - Ved større hjerteinfarkt vil en del av hjertemuskelen miste sin funksjon, dette kan avsløres ved ekkokardiografi siden den syke delen av hjertemuskelen er "slappere" og mindre aktiv enn frisk hjertemuskel.
• du har hjertesvikt - Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet ikke klarer å pumpe blodet gjennom kroppen effektivt nok. Ved ekkokardiografi kan legen måle hvor effektiv hjertet pumper blodet og kan samtidig se etter andre tegn på sviktende hjerte slik som forstørret venstre hjertekammer.
• du har sykdom på hjerteklaffene - Ekkokardiografi er den beste undersøkelsen for å se om hjerteklaffene fungerer på en god måte. Hjerteklaffene er seil som blant annet skiller av forkamrene og hovedkamrene i hjertet. Ved klaffesykdom vil passasjen mellom hjerteklaffene kunne bli enten for liten eller det kan oppstå lekkasje mellom klaffene. Klaffesykdom kan i noen tilfeller medføre at hjertet svikter, altså hjertesvikt.
• det foreligger medfødt hjertesykdom - Dette er en relativt sjelden tilstand. Ved mistanke om medfødt hjertesykdom er ultralyd av hjertet en sentral del av utredningen.
• det foreligger betennelse på hjerteklaffene, også kalt endokarditt. Ofte må legen utføre en spesiell type ekkokardiografi som kalles transøsofageal ekkokardiografi, for å påvise endokarditt.
• hjertemuskelen fungerer tilstrekkelig godt ved aktivitet, såkalt stressekkokardiografi. Se her for mer informasjon om stressekkokardiografi.

Ved ekkokardiografi ligger du gjerne på siden på en undersøkelsesbenk eller i sengen. Hjertelegen legger lydhodet på brystkassen din eller øvre delen av magen din for å best mulig kunne fremstille hjertet. Undersøkelsen er helt smertefri og krever ingen forberedelser fra deg. Selve undersøkelsen tar vanligvis 20-45 minutter.

Ekkokardiografi er en ultralyd undersøkelse. Ultralyd undersøkelse er en metode hvor man kan fremstille innsiden av kroppen ved hjelp av et avansert ekkolodd - en ultralyd maskin. I likhet med ekkolodd som benyttes til andre enn medisinske formmål, er lydbølgene som benyttes ved ultralyd undersøkelser så høyfrekvente at de ikke er hørbare for mennesker.

Ultralyd apparatet sender ut høyfrevkente lydbølger via en avsender (lydhodet) som legges på huden din. Kroppen reflekterer så disse lydbølgene tilbake til lydhodet og bearbeides av en datamaskin som fortløpende lager bilder på en skjerm som legen ser på.

Ekkokardiografi er som ved andre ultralyd undersøkelser en helt harmlø s undersøkelse uten bivirkninger eller komplikasjoner. Undersøkelsen er også helt smertefri og du trenger ingen forberedelser.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.