Ablasjonsbehandling Ål

Ablasjonsbehandling vurderes først og fremst dersom:

• du ikke tåler medisiner som benyttes i behandling av hjerteflimmer
• medisinene ikke har ønsket effekt
• dersom du er ung, og uten ablasjonsbehandling må benytte medisiner i svært mange år

Hjertelegen (kardiologen) legger en tynn sonde (kateter) inn via en blodåre i lysken og fører denne sonden videre gjennom blodbanen og opp til hjertet. Her lokaliserer legen områdene i hjertets forkamre (atrie) som er kilden til den unormale hjerterytmen. Legen lager her et lite sår ved hjelp av radiofrekvensablasjon (elektrisk strøm) som gjør at det danner seg et lite arr i denne delen av hjertemuskelen. Arrforanringen gjør at disse cellene ikke lengre klarer å danne elektriske signaler, og derfor ikke kan være kilde til en unormal hjerterytme.

Det er vanlig at du er våken under inngrepet. Siden behandlingen kan gi litt ubehag i brystet er det vanlig å gi litt smertestillende medisiner under behandlingen. Selve prosedyren tar vanligvis 1-6 timer.

Ca 60-70 % av de som behandles med radiofrekvensablasjon blir kvitt rytmeforstyrrelsen sin etter første behandling. Enkelte taes inn til en behandling nummer to, totalt vil da sannsynligheten for vellyket behandling være opp mot 80 %.

Risikoen for komplikasjoner ved ablasjonsbehandling er lav, men som ved alle inngrep foreligger det en viss risiko. Studier har vist at risikoen ved ablasjonsbehandling er ca 2-5 %. De vanligste komplikasjonene er blødning i hjerteposen samt blodpropp og hjerneslag.

Under radiofrekvensbehandlingen fører hjertelegen kateteret inn til innsiden av hjerteveggen hvor man et brenner hull. I sjeldne tilfeller kan det oppstå en blødning fra hjerteveggen som i så fall samler seg i posen som omgir hjertet - perikard.

Dersom blødningen blir for stor vil man i noen tilfeller måtte tappe blodansamlingen med tynn nål for å hindre at blødningen reduserer hjertets pumpeevne, en tilstand som kalles hjertetamponade.

Sårflaten på innsiden av hjerteveggen gjør også at det lettere kan danne seg en blodpropp inne i hjertets forkammer under selve behandlingen og de første par ukene etterpå. En slik blodpropp kan i noen tilfeller følge blodet ut av hjertet og videre til kroppen. I sjeldne tilfeller kan en slik blodpropp følge blodet opp til hodet og forårsake hjerneslag. Ved å benytte blodfortynnende medisiner før, under og etter inngrepet reduserer man sjansen for at det skal utvikle seg blodpropp.