Ultralyd skjoldbruskkjertel Sula

Ultralyd undersøkelse av skjoldbruskkjertelen (thyroidea) er den beste bildeundersøkelsen av dette organet og kan fremstille kjertelen på en svært god måte.

Noen av de vanligste indikasjonene for undersøkelsen er:

• Nyoppstått kul på halsen
• Mistanke om struma
• Ubehag i halsregionen
• Endret stemme
• I noen tilfeller ved endret eller mistanke om endret stoffskifte
• Ved mistanke om eller utredning av kreft i skjoldbruskkjertelen

I mange tilfeller vil man i tillegg til ultralyd undersøkelse også undersøkes hos Øre Nese Hals spesialist, som blant annet undersøker munnhulen og svelget fra innsiden. Ved mistanke om hormonforstyrrelser kan utredning hos endokrinolog som er spesialist i sykdommer i hormonsystemet være indisert.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ved betennelse i skjoldbruskkjertelen (thyreoiditt) kan man utvikle både høyt og lavt stoffskifte, og stoffskifte kan også forbli normalt.

Slik betennelse er vanligere hos kvinner enn menn. Diagnosen stilles i hovedsak med blodprøver, men slik betennelse gir oftest en strukturendring i skjoldbruskkjertelen som man kan diagnostisere ved ultralyd.

Kreft i skjoldbruskkjertelen kan oppstå i ulike aldersgrupper. Symptomene er oftest en nyoppdaget kul på halsen, eller at man tilfeldig oppdager en knute på skjoldbruskkjertelen på en undersøkelse av andre årsaker.

Ultralyd er den mest nøyaktige undersøkelsen for å vurdere knuter på skjoldbruskkjertelen, og brukes også til å veilede celleprøve (FNAC) og vevsprøve (biopsi).

Struma er en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen er forstørret. Det finnes mange årsaker til struma, de vanligste er godartede strumaknuter og betennelse. Struma trenger i de fleste tilfeller ingen behandling, kun dersom strumaet presser på luftrøret eller spiserøret kan det være aktuelt å operere bort deler av eller hele skjoldbrusskjertelen.

Ultralyd fremstiller den forstørrede skjoldbruskkjertelen godt. Dersom skjoldbruskkjertelen har vokst ned i brysthulen må man i noen tilfeller også gjøre CT av halsen dersom man planlegger å operere bort kjertelen.

Skjoldbruskkjertelen er et lite organ som ligger på hver side og på fremsiden og i underkant av strupehodet. Kjertelen produserer stoffskiftehormonene T3 og T4 som bestemmer stoffskiftet vårt, altså omsetningen av energi i kroppen.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.