Ultralyd hånd Meløy

Ultralyd av håndregionen er en rask, ufarlig og nøyaktig undersøkelse som kan hjelpe legen å stille en sikker diagnose. Spesielt er ultralyd godt egnet til å vurdere bløtdelene i håndregionen.

Undersøkelsen være nyttig i utredningen ved:

• Senebetennelse
• Ganglion cyste
• Carpal tunnel syndrom
• Som supplement til røntgen ved vurdering av leddene i fingre og håndleddet

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Carpal tunnelen ligger på undersiden av håndleddet og er tunnelen/passasjen mellom beinene i håndroten og den overliggende bindevevshinnen. Den største nerven som passerer gjennom carpal tunellen er nervus medianus, denne nerven forsyner tommelen og de to nærmeste fingrene i hånden. Nervus medianus kan komme i klem i carpal tunnelen en tilstand som kalles for carpal tunnel syndrom (CTS).

Symptomer ved carpal tunnel syndrom

Typiske symptomer ved carpal tunnel syndrom er prikking, følesestap og nummenhetsfølelse i fingrene som nervus medianus forsyner, det vil si tommelen og de to nærmeste fingrene.

Dette kan gjøre det vanskelig å holde fast på ting som tallerkener og kopper. Symptomene er ofte verst om natten eller når hånden er i ro.

Ultralyd ved mistanke om carpal tunnel syndrom

Diagnosen carpal tunnel syndrom stilles på bakgrunn av sykehistorien. Ultralyd kan påvise inneklemming av nervus medianus i carpal tunnelen og kan være nyttig ved usikkerhet om diagnosen.

Behandling

Behandlingen ved carpal tunnel syndrom er operasjon hvor legen (ortopeden) snitter opp bindevevshinnen som danner carpal tunnelen og gir bedre plassforhold for nerven.

Et ganglion er en cyste, det vil si en væske blemme omgitt av en kapsel. Ganglion utvikler seg fra seneskjeden (hinnen som omgir senene i kroppen) eller fra leddkapselen til et ledd. Ganglion danner seg hyppigst fra seneskjede og ledd på fingre og håndledd.

Ultralyd ved mistanke om ganglion

Diagnosen stilles enkelt ved ultralyd.

Behandling

Ganglion er ikke farlige, men kan i enkelte tilfeller gi ubehag. Behandlingen vil i så fall være å punktere ganglionet med en tynn nål, i enkelte tilfeller vil man operere ut ganglionet.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.