Ultralyd hals Karasjok

Lymfeknutene på halsen

Lymfeknutene i kroppen er ansamlinger av lymfeceller. Alle mennesker har mange hundre lymfeknuter fordelt rundt omkring i kroppen. De fleste lymfeknutene ligger plassert i såkalte lymfestasjoner på halsen, i armhulene, i brysthulen, i mageregionen og i lyskene.

De største lymfeknutene på halsen ligger bak underkjeven, disse kan man ofte kjenne blir større i forbindelse med forkjølelse og vondt i halsen. I tillegg til ved infeksjon blir typisk lymfeknutene også større og får avvikende form ved lymfekreft og ved spredning av kreft fra andre organer.

Ved ultralyd av halsen undersøker legen (radiologen) lymfeknutene på halsen for å se om de er normale eller om det er tegn til infeksjon eller kreft i lymfeknutene.

Skjoldbruskkjertelen

I tillegg undersøker legen også skjoldbruskkjertelen for å se etter knuter som ved knutestruma eller kreft i skjoldbruskkjertelen. Også tegn til høyt eller lavt stoffskifte kan avdekkes ved ultralyd.

Halspulsårene undersøkes vanligvis ikke rutinemessig ved ultralyd av halsen.

Ultralyd av halsen er en rask og nøyaktig undersøkelse av flere av de viktigste organene på halsen. Spesielt kan legen vurdere kuler og hevelser på halsen, samt lymfebanene og skjoldbruskkjertelen.

Indikasjoner for ultralyd av halsen inkluderer:

• Nyoppstått kul eller hevelse på halsen
• Mistanke om struma
• Vedvarende smerte eller hevelse i halsregionen
• Mistanke om forstørrede lymfeknuter på halsen

Fordeler med ultralyd av halsen

Undersøkelsen er ufarlig og uten røntgenstråler. Man trenger heller ikke gi den som undersøkes intravenøs kontrast. Selve undersøkelsen krever ingen forberedelser og tar vanligvis bare noen få minutter. I tillegg får man vurdert mange av de viktigste strukturene på halsen.

I motsetning til ved de fleste andre bildeundersøkelser er det røntgenlegen selv som utfører selve ultralydundersøkelsen. Bildene dannes ved at legen plasserer et lydhode mot huden din. Dette lydhode sender og mottar lydbølger fra kroppen din som danner et bilde på en skjerm legen ser på.

Rask undersøkelse uten ubehag eller stråling

Vanligvis ligger du på en benk mens undersøkelsen pågår. I noen tilfeller kan det være at legen ønsker at du skal sitte eller stå for at man skal få best mulig fremstilling av organet som undersøkes. Undersøkelsen tar vanligvis ca 5-30 minutter.

Ultralydundersøkelse er helt smertefritt og uten bivirkninger. Siden bildene fremstilles ved hjelp av lydbølger utsettes du heller ikke får røntgenstråling.

Forberedelser

Dersom legen skal undersøke mageregionen er det vanlig at du faster ca. 5 timer før undersøkelsen. Dersom urinblæren skal undersøkes ønsker legen gjerne at den er litt full, det vil si at du helst ikke skal late vannet like før timen. Ut over dette er det sjelden noen forberedelser før selve undersøkelsen.

Ofte svar umiddelbart

Legen tolker bildene fortløpende mens han/hun undersøker deg. Du får derfor oftest svar umiddelbart etter undersøkelsen uten at du trenger å vente.

Ved nyoppdagede plager fra halsen kan ultralyd ofte være eneste nødvendige bildeundersøkelse, men ofte vil man kombinere flere undersøkelser for sikrest mulig diagnose.

• Dersom man skal vurdere slimhinnene i svelget er den mest nøyaktige metoden vanlig klinisk undersøkelse hos Øre Nese Hals lege som vurderer innsiden av munnhulen og svelget ved hjelp av speil og lampe.
• For vurdering av dypere strukturer på halsen kan MR hals og CT hals også være nyttig.
• For vurdering av selve halspulsårene gjøres enten ultralyd halspulsårer, MR angiografi eller CT angiografi.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.