Tidlig ultralyd

Tidlig ultralyd hos gynekolog er ultralyd undersøkelse av gravide de første 12 ukene av svangerskapet.

Undersøkelsen utføres enten med ultralyd hodet fra utsiden av magen eller fra innsiden av skjeden, henholdsvis transabdominal og transvaginal (innvendig) ultralyd. Transabdominal undersøkelse er generelt mindre ubehagelig og sjenerende enn innvendig ultralyd. Ved svært kort svangerskapslengde, det vil si omkring uke 5-6, kan det være en fordel med transvaginal undersøkelse siden fosteret da er så lite at det kun kan ses sikkert ved innvendig undersøkelse.

Ca. omkring uke 18 får gravide tilbud om den såkalte rutine ultralyden. De fleste og stadig flere har likevel vært til ultralyd undersøkelse før rutineundersøkelsen. Dette skyldes flere faktorer, men mange opplever tidlig ultralyd som en veldig kjekk hendelse hvor man får muligheten til å "se" barnet for første gang.

Noen av de vanligste årsakene til at man ønsker en tidlig ultralyd undersøkelse er dersom man ønsker å:

• bekrefte graviditeten og se at det faktisk er et foster som vokser der og et hjerte som slår
• se antall foster
• se at fosteret ligger på rett sted i livmoren
• vite hvor langt man er på vei
• se at fosteret har utviklet seg som det skal
• "hilse på" det nye familie medlemmet for første gang og få med video og bilder

Ved undersøkelsen vil gjøre en grundig undersøkelse av fosteret, livmoren og eggstokker ved tidlig ultralyd.

Blant de viktigste tingene som vurderes under undersøkelsen er:

• Hjertelyden
• Termindato
• Om fosteret ligger på plass i livmoren
• Se antall foster (ett eller flere)
• Identifisere svangerskap som trenger tettere oppfølgning
• Se om livmoren og eggstokker er normale

Lyden av hjerteslagene ved ultralyd undersøkelse kalles gjerne hjertelyden. Det er betryggende å kunne se at hjertet til barnet slår og dette er et sikkert tegn på at barnet lever.

Spesielt er dette viktig dersom man har opplevd en blødning fra skjeden eller dersom man har gjennomgått spontanabort ved tidligere svangerskap.

Det vil alltid være en usikkerhet og termindato når man bruker dato for første dag i siste menstruasjon for beregning av svangerskapslengde. Dette er spesielt vanskelig hos kvinner med uregelmessig menstruasjonssyklus.

En korrekt anslåelse av svangerskapslengde vil være viktig dersom det på et senere tidspunkt i svangerskapet oppstår noe man lurer på siden da kan være greit å ha et sikkert utgangspunkt.

Estimering av termindato kan gjøres ved tidlig ultralyd, men den endelige termindatoen settes gjerne ved rutineultralyd i uke 18. Det mest nøyaktige målet for svangerskapslengde ved tidlig ultralyd gjøres ved å måle lengden på fosteret, såkalt CRL (crown rump length). Dette gir en god nøyaktighet helt innenfor 3-5 dager.

Ved mistanke om at fosteret ligger utenfor livmoren, også kalt ekstrauterin graviditet eller graviditet utenfor livmoren, vil tidlig ultralyd kunne utelukke eller bekrefte denne tilstanden.

Mange foreldre er nysgjerrige på om det er ett barn i magen eller om det kan bli tvillinger eller flere. Omtrent 2 % av alle fødsler i Norge er faktisk tvillingfødsler.

De fleste av tvillingfødslene er toeggede tvillinger.

Ved noen svangerskap kan man få mistanke om tvillingsvangerskap, spesielt dersom kvinnen er blitt gravid ved kunstig befruktning (IVF), dersom det er flere tvillingfødsler i familien til kvinnen og dersom livmoren virker større enn man forventet ved svangerskapskontroll.

Enkelte svangerskap kan profittere på litt tettere oppfølgning. Slike svangerskap er blant annet tvillingsvangerskap og flerling svangerskap, dersom man skulle oppdage en graviditetssekk som er mindre enn man skulle forvente eller dersom hjertefrekvensen til fosteret er unormal.

De aller fleste av også disse svangerskapene vil gå som normalt og ende i en normal fødsel med et normalt barn, men man vil gjerne anbefale å følge svangerskapet litt tettere for å gi økt trygghet gjennom graviditeten.

Ultralyd diagnostikk har blitt brukt til å stille diagnoser innen medisin i flere tiår. Ved hjelp av ultralyd apparater kan helsepersonell se innsiden av kroppen din og slik stille en sikrere diagnose. Siden apparatet benytter lydbølger til å danne bilder av kroppen din er undersøkelsen smertefri og helt uten bivirkninger.

Hvordan fungerer ultralyd apparatet?

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder av kroppens innside på en tv-skjerm.

Bildene som legen kan tolke dannes ved hjelp av lydbølger som sendes inn i kroppen. Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz) fra lydhodet som legges på huden din. Disse lydbølgene beveger seg inn i kroppen til de møter en overganger mellom ulike vev i kroppen slik som overgangen mellom to organer, mellom friskt vev og en svulst i et organ eller mellom friskt vev og en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd lydhodet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Kort om historien til ultralyd apparatet

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen.

Hvordan brukes ultralyd i dagens medisin?

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.