Stramt tungebånd, klippe Lyngdal

Tungebåndet (ligmentum frenulum) er en bindevevsstreng som fester undersiden av tungen til munngulvet.

Vanligvis vil tungebåndet slippe taket på undersiden av tungen før fødselen, men i noen tilfeller forblir båndet festet. Dersom tungebåndet ikke løsner fra tungen, og i tillegg er spesielt kort eller tykt, kan det hemme bevegeligheten til tungen og i noen tilfeller medføre plager slik som vansker ved amming, talevansker og spedbarnskolikk. Tilstanden kalles for ankyloglossi på fagspråket.

Enkelte anbefaler behandling av stramt tungebånd (klipping av tungebåndet) allerede før barnet forlater spedbarnsavdelingen, mens mener en vent og se strategi er bedre. Dersom barnet utvikler plager som følge av stramt tungebånd, bør man uansett iverksette behandling. Stramt tungebånd behandles enkelt ved at kirurgen klipper over tungebåndet.

Selv om stramt tungebånd er mest vanlig hos spedbarn, kan tilstanden også være plagsom for større barn eller voksne.

Tungebåndet vil normalt tilbakedannes i løpet av svangerskapet og derfor tillate fri bevegelighet av tungen innen barnet fødes. I noen tilfeller tilbakedannes ikke tungebånde som normalt, hvorfor dette hender vet man ikke sikkert.

Forekomsten av stramt tungebånd er noe høyere hos gutter enn jenter. Risikoen er også noe høyere dersom det er flere i familien som er rammet.

Svært mange som har kort tungebånd vil ikke utvikle vansker ved amming eller andre symptomer, forskning viser at under halvparten vil få plager av tilstanden.

I nærmere havlparten av tilfellene, spesielt dersom tungebåndet er spesielt tykt eller kort, vil bevegelighet til tungen reduseres tilstrekkelig til at barnet utvikler symptomer. De vanligste symptomene som kan oppstå inkluderer:

• Redusert bevegelighet av tungen. Stramt tungebånd vil gjør det vanskelig å løfte tungen frem til tennene i overkjeven og føre tungen fra side til side i munnen.
• Hjerteformet tunge. I noen tilfeller vil tungen bli hjerteformet når den stikkes ut av munnen.
• Vansker ved amming. For at barnet skal kunne amme på en god og effektiv måte, er det viktig at tungen til barnet skyves ut og dekker både selve brystvorten og deler av brystet. Samtidig skal tungen også ligge forbi barnets gumme i underkjeven. Riktig ammeteknikk gjør at barnet kan få i seg melk samtidig som det får i seg minst mulig luft. Samtidig hindrer man utvikling av såre brystvorter. Dersom barnet har kort tungebånd, klarer det gjerne ikke å skyve tungen tilstrekkelig langt ut av munnen. Barn med kort ungebånd kan derfor bli urolige under ammingen. I alvorlige tilfeller kan tilstanden medføre manglende vektøkning hos barnet.
• Kolikksmerter. Man antar at barnet som følge av feil tungeposisjon kan få i seg større mengder luft under ammingen enn normalt, noe som kan gi barnet kolikksmerter.
• Såre brystvorter. Siden brystvorten ikke beskyttes av tungen under amming, øker risikoen for at mor utvikler såre brystvorter.
• Talevansker. God bevegelighet av tungen er avgjørende for normal uttale. Kort tungebånd kan i noen tilfeller gjøre det vanskeligere å uttale enkelte lyder, slik som r, d, t, l og s.
• Dårlig tannhygiene. Bevegelig tunge er viktig for å rengjøre tennene. Dersom tungen er for kort, vil gjerne matrester forbli liggende på tennene, noe som kan medføre hull (karies).
• Andre plager. Kort tungebånd som hemmer bevegeligheten til tungen kan gjøre det utfordrende å slikke iskrem, kysse og spille blåseinstrumenter.

Dersom du mistenker at barnet ditt har kort tungebånd og samtidig har plager som kan tilskrives denne tilstanden (se over), er det lurt om du kontakter lege eller jordmor.

Spesielt bør du kontakte helsepersonell dersom:

• barnet har vansker under amming
• barnet har talevansker som kan tilskrives kort tungebånd
• eldre barn har vansker under spising, eller ikke klarer å rengjøre baksiden av tennene med tungen

Legen kan oftest enkelt stille diagnosen kort eller stramt tungebånd siden tungebåndet er lett tilgjengelig for inspeksjon i munnen.

Typisk vil tungebåndet være stramt og kort, og barnet klarer gjerne ikke å strekke tungen ordentlig ut av munnen. I enkelte tilfeller får tuppen av tungen en noe bredere og hjerteformet utforming.

I tillegg til å undersøke tungen, vil legen gjerne avklare om barnet ditt har plager som vansker ved amming, kolikksmerter eller talevansker.

Avgjørelsen om når man bør behandle et stramt tungebånd kan være vanskelig. Enkelte mener at alle spedbarn som har stramt tungebånd skal behandles allerede før barnet forlater fødeavdelingen, mens andre mener det er best å vente å se om barnet utvikler plager som ammevansker eller kolikksmerter.

Behandlingen gjøres ved ett av to inngrep;

1. Frenulotomi
2. Frenuloplastikk

Frenulotomi

Frenulotomi er et inngrep hvor kirurgen ganske enkelt klipper over tungebåndet med kniv (skalpell) eller laser. Inngrepet tar bare få sekunder og kan gjøres uten bedøvelse. Dette skyldes at tungebåndet inneholder svært få nerver eller blodkar. Ved behandling av spedbarn, kan barnet amme umiddelbart etter inngrepet.

Frenuloplastikk

Frenuloplastikk er et mer omfattende inngrep som er mer aktuell dersom kirurgen må reparere eller tilpasse vevet, eller dersom tungebåndet er for tykt til å behandles med vanlig frenulotomi. Inngrepet gjøres derfor vanligvis i narkose. Såret lukkes gjerne med selvabsorberende tråd.