Stivkrampevaksine

Stivkrampevaksine er en vaksine som beskytter mot sykdommen stivkrampe eller tetanus.

Stivkrampe er en akutt sykdom som kan oppstå etter smitte med bakterien som kalles for Clostridium tetani. Bakterien produserer et giftstoff som medfører hodepine, muskelsvakhet og ikke minst kraftige muskelkramper. Muskelkrampene kan etter hvert påvirke pustemuskulaturen og medføre pustestans og død.

I Norge er forekomsten av stivkrampe tilnærmet null, noe som i stor grad skyldes vaksinasjonsprogrammet. På verdensbasis er derimot stivkrampe en ikke uvanlig årsak til dødsfall, spesielt hos små barn.

Stivkrampebakterien finnes først og fremst i jord, sand og i avføringen til enkelte dyr. Bakterien danner svært motstandsdyktige sporer som kan overleve flere år i jorden eller andre steder. Dersom du pådrar deg et kutt eller sår i huden, og såret infiseres med jord eller avføring fra dyr, kan du bli smittet av disse bakteriesporene.

Alle barn som blir født i Norge får tilbud om vaksinasjon mot stivkrampe som en del av vaksinasjonsprogrammet. Stivkrampevaksinen gis som en del av den såkalte trippelvaksinen mot stivkrampe, difteri og kikhoste (Boostrix). Boostrix vaksinen gis tre ganger det første leveåret til barnet, og én gang når barnet er 7 år og 15 år. De som er i militæret får gjerne påfyll av vaksinen.

Påfyll med stivkrampevaksine

Stivkrampevaksinen beskytter mot stivkrampe i en periode på minst 10 år. Det vil si at dersom du får et kutt eller sår i huden som infiseres med jord eller dyreavføring, og det er gått mer enn 10 år siden forrige stivkrampevaksinasjon, må du få påfyll eller booster-dose.

Når bør du vaksinere deg mot stivkrampe?

Det anbefales at alle barn følger vaksinasjonsprogrammet i Norge. I tillegg anbefales det at du får påfyll av vaksinen dersom det er mer enn 10 år siden forrige stivkrampevaksine og:

• du får sår, spesielt store sår, som infiseres av jord, sand eller avføring fra dyr
• du skal ut og reise og det er fare for at du kan pådra deg slike sår

Vaksine er en forebyggende behandling som gjør kroppen i stand til å beskytte seg selv mot sykdommen du vaksinerer deg mot. Kroppens immunforsvar beskytter oss hele tiden mot infeksjoner fra mikroorganismer som virus og bakterier omkring oss. Mange av disse sykdommene blir vi bare smittet av én enkelt gang, fordi kroppen etter det første møtet med mikroorganismen vil kjenne den igjen ved senere anledninger, og derfor lettere kunne avverge angrepet uten at vi blir syke. Dette kalles immunitet.

En vaksine gjør kroppen immun mot en type infeksjon (ett virus eller en bakterie) ved at kroppen lærer seg å kjenne igjen mikroorganismen, men uten at vi trenger å bli syke. Dette skjer ved at kroppen blir utsatt for viruset enten i en svekket, ufarlig form, i død form eller blir utsatt for bare deler av viruset.

Vaksiner gir oss en stor fordel fordi vi kan bli immune mot en rekke farlige virus og bakterier uten å risikere å bli syke av den ekte, levende mikroorganismen. Vi unngår slik en rekke farlige komplikasjoner og dødsfall hvert år.

Tjenesten Mine vaksiner gir deg nå tilgang til å få oversikt over dine vaksinasjoner og dine barns vaksinasjoner (under 16 år). I tillegg kan du ved denne tjenesten skrive ut vaksinasjonskort både på norsk og engelsk.